Den Katolske Kirke

Om den katolske kirke - for skoleelever

Navigasjon

Innledning

Vi i Informasjonstjenesten mottar hver eneste dag henvendelser fra skoleelever som har spørsmål angående Den katolske kirke og "katolisismen" (NB! det heter ikke "katolismen"!). De fleste spørsmålene er ganske like, derfor har vi laget en presentasjon som burde tilfredsstille de fleste. Ettersom presentasjonen er skrevet utfra dette behovet, har ordningsmessige og formelle aspekter ved Kirken blitt prioritert fremfor for eksempel fromhetsliv og spiritualitet. Hvis du ønsker å vite mer om dette, er du velkommen til å kontakte Informasjonstjenesten. Ellers anbefaler vi skoleelever som arbeider med Den katolske kirke å besøke en kirke, og eventuelt avtale dette med sognepresten.

Presentasjonen har mange linker både i teksten og i egne bolker, som er egnet til fordypning. En del av disse fordypningstekstene er mer egnet for elever fra videregående skole enn for ungdomsskolen.

Den katolske kirkes katekisme er tilgjengelig på våre hjemmesider. Den er på ca. 800 sider, og har forklaringer til det meste i Kirkens tro. Den har eget søkeprogram!

Du kan også søke i et katolsk minileksikon (på dansk). Du kan også finne mye stoff på de katolske barnesidene.

Litt om Kirkens navn og oppbygning

Den katolske kirken kalles også for romersk-katolsk. Betegnelsen romersk har en historisk betydning: Helt fra apostelen Peter har Romas bispesete hatt en sentral stilling i kristenheten. Den katolske kirken holder Peter for å være den første biskopen av Roma, og pavene er altså hans etterfølgere. Både apostelen Peter og apostelen Paulus led martyrdøden i Roma.

Kirken har dessuten helt fra den første tiden betegnet seg som katolsk, altså "allmen" og "universell". Kirkens oppdrag gjelder hele verden, ikke bare for eksempel en nasjon. Den romersk-katolske kirken er utbredt i alle verdensdeler, og er den største kristne kirken i verden. Den har ca. 1 milliard medlemmer. Det etniske mangfoldet er ikke minst tydelig i Norge, hvor nesten 2/3 av katolikkene er innvandrere og hver søndagsmesse er et "fargerikt felleskap".

Den katolske kirken er apostolisk, d.v.s. den regner sine biskoper som en fortsettelse av Kristi apostler. Gjennom bispevielsen fortsetter den apostoliske suksesjonen fra biskop til biskop (og videre til prestene) gjennom historien. Og kirken har forstått Kristi vilje slik at det i biskopskollegiet skal finnes én som, i Peters etterfølgelse, svarer for dets ledelse og dermed tjener kirkens enhet. Pavens "Petersembete" skal garantere at Kirken forblir en til tross for utbredelsen over hele verden, og at troen formidles uforfalsket. Paven har sitt sete i Vatikanstaten og vår nåværende pave, Benedikt XVI, tiltrådte 19. april 2005.

Fordypning:

Innen den katolske kirken finnes det katolikker som tilhører en annen ritus (ordning) enn den vestlige, såkalte "latinske", som er den største og den vi er vant med fra de katolske menighetene i Norge. Med dette menes at de har en annen måte å feire gudstjeneste og forette sakramentene på, som ofte minner om de ortodokse kirkenes. Det er flere hundre orientalske katolikker i Norge, særlig fra Eritrea og Etiopia (geez-alexandrinske katolikker), fra Midt-Østen (maronitter, melkitter, kaldeere, syrianere), fra India (syro-malabarer) og fra Øst-Europa (bl.a. fra Ukraina, Slovakia og Romania).

Fordypning:

Troen

Den katolske trosbekjennelsen bekjenner troen på én treenig Gud (Faderen, Sønnen og den hellige Ånd), og Jesus Kristus bekjennes som Guds sønn og menneskenes frelser. Trosbekjennelsene er felles med de protestantiske kirkene (den apostoliske trosbekjennelse, og den nikeno-konstantinopolitanske).

Fordypning:

Fundamentet for Kirkens troslære er Guds Åpenbaring. Denne kjenner Kirken gjennom Den Hellige Skrift - Bibelen - og tradisjonen. Tradisjonen er alt hva kirken selv er, alt hva den tror, som føres videre i liv, lære og kult, og overleveres til alle slektsledd. Hva tradisjonen lærer oss, er bla. formulert gjennom kirkefedrene og Kirkens konsiler.

Fordypning:

Sakramentene

Den katolske kirken har syv sakramenter - de er tegn som formidler Guds nåde. De er dåp, konfirmasjon (ferming), eukaristi (nattverd), skriftemål, ekteskap, prestevielse og sykesalving. Samtlige har sin opprinnelse i Det Nye Testamentet, og de berører alle viktige stadier og øyeblikk i det kristne liv.

Innvielsen i det kristne liv skjer gjennom tre sakramenter; dåpen som utgjør begynnelsen på det nye liv; fermingen som fullender dåpen; og eukaristien som nærer den kristne med Kristi legeme og blod. Hvis man vil konvertere til Den katolske kirke, og er døpt fra før (f.eks. i den norske kirke), må man fermes (katolsk konfirmasjon er noe annet enn protestantisk).

Fordypning:

Eukaristien

I eukaristien, eller nattverden, forvandles brødet og vinen til Kristi legeme og blod - og forblir det også etter gudstjenesten. Denne forvandlingen kalles transsubstantiasjon. (De protestantiske kirker tror ikke på en slik forvandling). Den katolske nattverden kalles kommunion, som betyr enhet, fellesskap.

Messen på søndagen er Den katolske kirkens sentrale gudstjeneste. Der møter menigheten og den enkelte kristne Gud i eukaristien. Hver søndag er en påminnelse om Kristi oppstandelse på påskedagen. (Ettersom nattverden, eukaristien, er et tegn på kirkens enhet, kan ikke-katolikker som regel ikke gå til nattverd i katolske kirker.)

Fordypning:

Ekteskapet

Det katolske ekteskapet inngås for hele livet, og er som et speilbilde av Guds forhold til sin kirke på jorden (løfte og kjærlighetsfellesskap). Derfor anerkjenner ikke Den katolske kirken skilsmisse som en måte å oppløse ekteskapet. Derimot kan kirken i unntakstilfeller, etter en juridisk prosess, eklære et ekteskap for ugyldig hvis det kommer frem at det er blitt inngått på helt feil grunnlag.

Fordypning:

Katolske prester

Å bli viet (ordinert) til prest i Den katolske kirke er også et sakrament (se ovenfor), og noe helt annet enn i protestantiske kirker. Ved prestevielsen får den som skal bli prest del i den apostoliske suksesjon. Det er den ubrudte linje av håndspåleggelser som startet den gang Jesus sendte ut sine tolv apostler, som de fortsatte da de valgte sine hjelpere og etterfølgere, og som fortsetter hver gang en biskop utfører en prestevielse. Håndspåleggelsen er et ytre tegn som markerer en fullmaktsoverdragelse, det vil si at Kristus selv gir fullmakt til å forvalte sakramentene og ta seg av prestedømmets andre oppgaver. Den apostoliske suksesjon markerer også at presten forplikter seg til å føre videre apostlenes tro.

Katolske prester er som regel ikke gift, men lever i sølibat. Tanken med dette er at presten skal gi all sin kjærlighet og energi til Gud og de troende. Innen den orientalske delen av Den katolske kirke kan dog gifte menn bli prester, men de må isåfall være gift før de prestevies. I noen tilfeller kan en gift mann som har vært prest i en annen kristen kirke bli viet til prest i Den katolske kirken. Gifte katolske menn kan derimot bli diakoner, og kan da utføre tjenester som å preke, døpe og begrave. Kvinner kan ikke vies til prester eller diakoner i Den katolske kirken.

Fordypning:

Kirkeåret

Kirkeåret begynner med advent og avspeiler Jesu liv og frelseshistorien:

  • Julen - inkarnasjonen, Gud blir menneske i Jesus
  • Påsken - Jesu død og oppstandelse
  • Pinsen - Den Hellige Ånds komme til kirken
  • Kristi kongefest - Kristi gjenkomst ved tidens slutt

Fordypning:

Før jul og påske har kirken forberedelsestider. De kalles advent og faste. Før jul er det advent, og før påsken er det faste. Selv om navnet er annerledes, er også adventstiden en fastetid som forberedelse til julen!

Jesus formante oss til faste, allmisse og bønn. Selv fastet han 40 dager i ørkenen slik som andre hellige menn i Bibelen. Kirkens store faste, 40 dager, begynner med Askeonsdagen og varer til påske. Under de to påbudte fastedagene, Askeonsdagen og Langfredagen, skal katolikker bare spise ett måltid mat - barn, gamle og syke er unntatt.

Fordypning:

Helgener og helgendager

Katolikkene tror at hvert menneske som lever og dør i Guds nåde er "helliget". Mennesker som har stått spesielt nært Gud under sitt jordeliv, kan helligkåres (kanoniseres) av paven og blir da et forbilde for andre kristne. Martyrene, de første kristne som døde for sin tro, er kirkens første helgener. Eksempler på andre helgener er den hellige Frans av Asissi, Dominikus, Katarina av Sienna og den norske hellige Olav.

Fordypning:

Fremst blant helgnene er Guds mor Maria. Nesten hver katolsk kirke eller kapell har et bilde eller statue av henne. Jomfru Maria var den som fødte og oppfostret Guds sønn. Hennes rolle i verdenshistorien er unik. Hun er et stort forbilde som den som åpnet seg for Gud og lot hans vilje skje med henne. Fordi Maria står Kristus så nær, ber katolikkene ofte om hennes forbønn. Men man tilber bare Gud!

Fordypning:

Den katolske kirken tror at levende og døde danner et felleskap av sjeler. Derfor er det vanlig at katolikkene ber helgener frembære deres bønner til Gud. Mange katolikker har bilder av helgener i sine hjem, på jobben eller i bilen. De avspeiler de kristnes fellesskap tross tid og rom, og inspirerer til bønn.

I løpet av året feirer Den katolske kirke både en rekke helgendager og Mariafester. Blant disse nevner vi 15. mai st. Hallvard (Oslos vernehelgen), 24. juni (Johannes Døperen (St. Hans)), 29. juli (Hellig Olav, Norges evige konge), 15. august (Jomfru Marias opptagelse i himmelen), 8. september (Jomfru Marias fødsel), 1. november (Allehelgensdag) og 8. desember (Jomfru Marias uplettede unnfangelse). De fleste navnedagene i vår almanakk, avspeiler den gamle katolske helgenkalenderen fra middelalderen.

Klosterliv og ordener

Ordenssamfunnnene, som oftest delt i mannlige og kvinnelige grener, er selvstendige og selvstyrte organisasjoner i Den katolske kirke og spiller en sentral rolle i dens liv og arbeid. Deres målsetning og virkefelt spenner over et vidt spektrum. Enkelte ordener er helt viet bønn og gudstjenestlig liv (benediktinere, cisterciensere, karmelitter osv.), andre er viet aktivt arbeid (undervisning, sykehus, arbeid blant fattige, misjon osv.). Men bønn og kontemplasjon er et grunnelement i alt ordensliv, likeså de tre klosterløftene om lydighet, fattigdom og kyskhet.

Fordypning:

Hva skjer etter døden?

Katolikker tror på oppstandelsen, og at vi mennesker kan få evig liv hos Gud. Det skjer fremfor alt i dåpen, som av nåde gir oss frelse fra synd og død. Deretter kreves det av en kristen at han skal leve i hellighet. Det betyr at han skal søke Gud og streve etter at Guds vilje skjer i ens liv, bl.a. ved hjelp av kirkens sakramenter (fremfor alt skriftemål og eukaristi), som fortsetter frelsesverket i mennesket. Den som ikke vil det, og med sitt liv viser at han tar avstand fra Gud og fra det som er godt, tvinges ikke til dette. Katolikkene tror også at vi mennesker sjelden blir fullstendig hellige i løpet av livet, men at vi dør med mer eller mindre synder "i bagasjen". Derfor behøves det en siste renselse for å oppnå den hellighet som det skal være i det himmelske livet. Når vi møter Gud etter døden og ser våre liv i hans lys, gjør det vondt. Vi ser og lider på grunn av alt det onde som vi har gjort i løpet av livet. Dette kalles skjærsilden, som betegner en renselsestid.

Fordypning:

Kirke og samfunn

Den katolske kirken vektlegger samfunnsengasjement. Det er vanlig med skoler, sykehus og ulike slags hjelpevirksomhet i katolsk regi. Den katolske internasjonale hjelpeorganisasjonen heter Caritas. Både den nåværende og tidligere paver har ved utallige anledninger framhevet hvert enkelt menneskes verdighet og oppfordret til sosial rettferdighet.

Fordypning:

Menneskeverd og etikk

I følge katolsk syn, er hvert menneskeliv noe hellig, fra befruktningsøyeblikket til den naturlige død. Det fører til en konsekvent holdning i etiske spørsmål: Den katolske kirken er imot abort og aktiv dødshjelp (eutanasi) og dødsstraff.

En katolikk skal lytte til kirkens undervisning og er forpliktet til å følge sin samvittighet.

Fordypning:

Annet

Et spørsmål vi ofte får, er: "Hva er forskjellen på Den katolske og den protestantiske (eventuelt "lutherske") kirke?" Det er ikke enkelt å svare på, ikke minst fordi det finnes så mange ulike retninger i protestantisk kristendom. Vi foretrekker derfor vanligvis å beskrive katolsk tro, ut fra det kan man så finne forskjeller mellom vår tro og troen til andre kristne. De følgende tekstene kan være en hjelp til dette (den siste teksten sier også litt om historien til Den katolske kirke i Norge):

Fordypning:

Kirken i Norge

Hvis du lurer på noe angående kirken i Norge; bispedømmer, menigheter, statistikker, foredragsvirksomhet, klostre, katolske forlag og bokhandlere etc, kan du lete her: Kirken i Norge.


NOEN VIKTIGE BEGREPER

AVLATSBREV: Et brev som bevis på at du har kjøpt deg tilgivelse for en synd du har begått. Boten du skulle ha gjort, er nå gjort opp med penger.

AVLATSHANDEL: Salg av gode gjerninger gjennom avlatsbrev. De gode gjerningene skulle oppveie syndene du hadde gjort. Avlatshandelen ble en stor inntekstskilde for Paven og den katolske kirke. Ble opprinnelig innført som Peters-avlaten for å finansiere bygningen av Peterskirken i Roma.

BANNLYSING: Bannlysing eller å bli lyst i bann er det samme som å bli stengt ute fra kirkens fellesskap.

FREDLØS: En fredløs er uten rettigheter. Hvem som helst kan jage og drepe en som er lyst fredløs.

HELGEN: Et menneske som har hatt et ekstra nært forhold til Gud mens det levde, kunne bli helgen. Kirken tenkte seg at helgener samlet seg et overskudd av gode gjerninger. Disse gjerningene mente kirken de kunne disponere og solgte dem til mennesker som hadde underskudd av gode gjerninger.

INKVISISJON: Ordet betyr å granske eller å ransake. Inkvisisjonen var en kirkelig domstol som oppsporet og gransket de som ble mistenkt for å hevde noe annet enn det som var kirkens tro og lære. De som ble dømt ble kalt kjettere, og risikerte å bli brent på bålet.

KJETTER: En som ble dømt for å drive vranglære. Som kirken mente hevdet noe annet enn det som var kirkens offisielle tro og lære. Mange kjettere ble dømt til døden og brent på bålet.

KLOSTER: Ordet betyr egentlig celle, eller innelukket rom. Et kloster er et lite samfunn av mennesker som har bestemt seg for å leve og arbeide for en guddom. De gifter seg ikke og er lydige mot klostersamfunnet. Menn som går i kloster kalles munker, og damer i kloster kalles nonner.

MESSE: Et annet ord for den kristne gudstjenesten.

MIDDELALDER: Årene fra 500 e. kr. til 1500 e. kr. kalles middelalderen.

REFORMASJON: Reformasjon betyr å forandre, føre tilbake til opprinnelig form eller å fornye. Kirkehistorisk betyr reformasjonen prosessen som førte til splittelsen av den katolske kirke på 1500-tallet.

RIKSDAG: Et slags storting som keiseren holdt en gang i året.

SKJÆRSILD: I middelalderen mente den katolske kirke at menneskene måtte rense seg i perioden mellom døden og ny oppstandelse i himmelen. Dette tenkte man seg foregikk ved at man ble renset av en ild som ble kalt skjærsilden. Man forestilte seg at dette var smertefullt. Ordet kommer av skir eller skjær som betyr ren. Om du måtte renses for mange synder, fikk du et langt opphold i skjærsilden. Få synder gav et kort opphold.

SKRIFTEMÅL: Folk gikk til presten og fortalte om de syndene de hadde gjort. Så kunne presten si at Gud hadde tilgitt de syndene de hadde bekjent. På Luthers tid hendte det også at man måtte gjøre bot for syndene og det var presten som bestemte størrelsen på boten. Dette kunne f. eks. være å be Fader vår, dra på pilegrimsreise eller å gi penger til kirken. Skriftemål finnes i den katolske kirke også i dag.

VRANGLÆRE: Om man hevdet noe annet enn det som var kirkens offisielle lære, ble det kalt vranglære. Kirkens offisielle lære ble bestemt av paven. Paven ble regnet som ufeilbar i religiøse spørsmål. Straffen for å drive vranglære kunne være å bli dømt til døden.

Idium Web+
Idium Web Rediger