Evangelier som ikke kom med i bibelen

Judasevangeliet

Judasevangeliets perspektiv skiller seg på en rekke måter fra evangeliene i Det nye testamentet. Under den kristne kirkens dannelsesår ble det forfattet tallrike evangelier i tillegg til Matteus-, Markus-, Lukas- og Johannesevangeliet i Det nye testamentet. Noen av de andre evangeliene som har overlevd, bare for å nevne noen få, er Sannhetens evangelium og evangeliene etter Tomas, Peter, Filip, Maria, ebjonittene, nasareerne, hebreerne og egypterne

En stor reparasjonsjobb er ferdig, og de nesten 1.000 fragmentene er satt på plass. Spesialistene kan lese seg fram til en annen framstilling enn den vi kjenner fra Bibelen, der Judas var apostelen som forrådte Jesus Kristus.

Uten ham ville korsfestelsen kanskje aldri ha skjedd.

Noen mener at Judas var Jesus mest betrodde forbundsfelle, noe som gjør sviket enda mer foraktelig. Judas' dårlige rykte er basert på kun 18 avsnitt i de fire evangeliene. Fra Markus' første til Johannes' siste blir Judas stadig ondere. Jesus blir forrådt i Getsemane-hagen, rett utenfor Jerusalems murer. Judas identifiserer Jesus for soldatene som venter, med historiens mest berømte kyss.

Gnostikerne mente Jesus måtte dø for å frigjøre seg fra legemets fengsel.

I Judas' evangelium får Judas et syn som han ikke klarer å forstå, før Jesus forklarer ham det. Judas har et oppdrag som går ut på å forråde Jesus. Judas' handlinger blir framstilt som et offer og en from handling. Til forskjell fra evangeliene i det nye testamentet, ender ikke Judas' evangelium med korsfestelse.

I de første hundreårene etter Kristi død var spenningene økende mellom den ortodokse kirken og de såkalte gnostikerne, som hadde en mer filosofisk og abstrakt oppfatning av Jesu liv og lære. Den utelatte korsfestelsen i Judas-evangeliet var med på å øke denne spenningen.

For gnostikerne måtte Jesus dø for å kunne frigjøre seg fra legemets fengsel, slik de så det. Men for den ortodokse kirken var en slik tolkning kjettersk.

For mange troende i dag er Judas' evangelium fortsatt kjettersk og bare en fotnote i historien. For mange andre har det et budskap de setter pris på, ved siden av de andre testamentene. Noen mener at Judas' evangelium ikke var ment å være noen allemannseie, men et bidrag til tolkningen av Jesu liv og lære for de mest kunnskapshungrige.

Uansett viser Judas-evangeliet at i tidlig kristen tid var det ikke bare én kristendom - det var mange.

JUDAS OG JEDUS: Judas kysser Jesus for å peke ham ut for romerne. Forr

JUDAS OG JEDUS: Judas kysser Jesus for å peke ham ut for romerne. Forr
Foto: Florence Darbre/National Geographic

Tomasevangeliet

Tomasevangeliet står ikke i Bibelen, men er trolig eldre enn de fire evangeliene. Teksten ble funnet på en papyrusrull i det øvre Egypt i 1945. Den inneholder en rekke utsagn av Jesus. Omtrent halvparten av dem kjenner vi igjen fra de andre evangeliene.

(1) Og han sa: Den som har funnet meningen med disse ord, skal ikke smake døden.

(2) Jesus sa: Den som søker skal ikke slutte å søke før han finner, og når han finner, skal han bli rystet, og når han blir rystet, skal han undre seg, og han skal være herre over alt.

(3) Jesus sa: Når de som leder dere, sier til dere: "Se Riket er i himmelen!" så må jo himmelens fugler komme før dere. Når de sier: "Det er i havet!" så må jo fiskene komme før dere. Nei, riket er i deres indre og fremfor deres øyne. Når dere kjenner dere selv, da skal dere bli kjent, og dere skal vite at dere er sønner av den levende Far. Men hvis dere ikke kjenner dere selv, da er dere i fattigdom, ja, dere er fattigdommen.

(4) Jesus sa: Oldingen med alle sine dager skal ikke nøle med å spørre et lite barn på sju dager om livets sted, og han skal leve; for mange som er de første, skal bli de siste, og de skal bli én eneste.

(5) Jesus sa: Kjenn det som er fremfor ditt ansikt; og det som er skjult for deg, skal bli åpenbart for deg; for ikke noe er skjult som ikke skal bli åpenbart.

(6) Disiplene spurte ham: Vil du at vi skal faste, og hvordan skal vi be? Skal vi gi almisser, og hvilke spiseregler skal vi overholde? - Jesus sa: Lyv ikke, og gjør ikke det som dere hater, for alt er åpenbart for himmelen. For ikke noe er skjult som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe som er tildekket, skal forbli uten å bli avslørt.

(7) Jesus sa: Lykkelig er den løve som mennesket fortærer, så løven blir til menneske! Men ulykkelig det menneske som løven fortærer, så løven blir til menneske!

(8) Og han sa: Mennesket likner den kloke fiskeren som kastet garnet sitt i havet; han trakk det opp fullt av fisk. Blant dem fant han en stor, fin fisk. Den kloke fiskeren kastet alle de små fiskene tilbake i havet. Han valgte uten å nøle den store fisken. Den som har ører å høre med, skal høre!

(9) Jesus sa: Se, en såmann gikk ut. Han fylte sin hånd. Han strødde ut. Noe falt på veien; fuglene kom og samlet det opp. Noe falt på steingrunn og slo ikke rot i jorden og sendte ikke aks opp mot himmelen. Noe falt i tornebusker som kvalte såkornene, og markene spiste dem opp. Men noe falt i den gode jord, og de ga god avling: den bar seksti foll og hundre og tjue foll.

(10) Jesus sa: Ild har jeg kastet på verden, og se, jeg vokter den inntil den brenner.

(11) Jesus sa: Denne himmel skal forgå, og den ovenfor skal forgå, men de døde er ikke levende, og de levende skal ikke dø. Den dag da dere fortærte det døde, gjorde dere det levende. Når dere kommer inn i lyset, hva vil dere da gjøre? På den dag da dere var ett, ble dere to, men når dere er blitt to, hva vil dere da gjøre?

(12) Disiplene sa til Jesus: Vi vet at du vil forlate oss. Hvem er det som skal herske over oss? Jesus sa til dem: Hvor dere enn befinner dere, skal dere gå til Jakob den rettferdige - for hans skyld ble himmelen og jorden til.

(13) Jesus sa til disiplene sine: Trekk sammenlikninger med meg og si meg hvem jeg likner! Simon Peter sa til ham: Du likner en rettferdig engel. Matteus sa: Du likner en klok filosof. Tomas sa: Mester, min munn vil overhodet ikke kunne si hvem du likner. Jesus sa: Jeg er ikke din mester, for du har drukket og har blitt full av den sprudlende kilden som stadig vokser. Jeg har selv tilmålt den. - Og han gikk til side og sa tre ord til ham. Da Tomas kom tilbake til vennene sine, spurte de: Ha sa Jesus til deg? Tomas sa: Sier jeg dere bare ett av de ordene han sa meg, vil dere ta opp steiner og kaste på meg, men ild vil komme ut av steinene og brenne dere opp.

(14) Jesus sa til dem: Faster dere, vil dere synde, ber dere, vil man fordømme dere, og gir dere almisser, vil dere handle ille mot deres ånd. Og når dere drar til et hvilket som helst land og går omkring i distriktene, og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere! Helbred syke blant dem. For det som kommer inn i munnen deres, vil ikke gjøre dere urene, men det som kommer ut av munnen, det vil gjøre dere urene.

(15) Jesus sa: Når dere ser ham som ikke ble født av en kvinne, så kast dere ned på ansiktet og tilbe ham - han er deres Far.

(16) Jesus sa: Folk tenker kanskje jeg er kommet for å spre fred over verden, og de vet ikke at jeg er kommet for å så splid på jorden, ild, sverd og krig. For er det fem i et hus, skal tre være mot to og to være mot tre, faren mot sønnen og sønnen mot faren, og de skal stå ensomme.

(17) Jesus sa: Jeg vil gi dere det som intet øye har sett, det som intet øre har hørt og det som ingen hånd har rørt, og det som ikke er oppstått i noe menneskehjerte.

(18) Disiplene sa til Jesus: Si oss hvordan vår ende skal bli! Jesus sa da: Har dere funnet begynnelsen, siden dere søker etter enden? For der hvor begynnelsen er, der skal også enden bli. Salig er den som vil stå ved begynnelsen, han skal kjenne enden og skal ikke smake døden.

(19) Jesus sa: Salig er den som var før han ble til! Hvis dere blir mine disipler og hører mine ord, skal disse steinene tjene dere. For dere har fem trær i Paradis som ikke forandrer seg sommer og venter, og bladene deres faller ikke av. Den som kjenner dem, skal ikke smake døden.

(20) Disiplene sa til Jesus: Si oss hva himmelens rike likner! Han sa: Det likner et sennepsfrø, mindre enn alle såkorn, men når det faller på dyrket jord, skyter det opp en stor plante som blir til ly for himmelens fugler.

(21) Maria sa til Jesus: Hvem likner dine disipler? Han sa: De likner små barn som har slått seg ned på en mark som ikke er deres. Når eierne av marken kommer, vil de si: "Overlat oss vår mark!" De kler av seg foran dem for å få dem til forlate den og overgi dem marken deres. Derfor sier jeg dere: Vet eieren av et hus at tyven vil komme, vil han holde vakt før han kommer, og han vil la ham bryte seg inn i det huset som tilhører ham for å føre bort eiendelene hans. Men dere, vokt dere for verden! Væpne dere med stor styrke så tyvene ikke finner veien og kommer til dere, for da vil de finne den formuen som dere ser frem til. Måtte det være en mann blant dere med innsikt! Når avlingen er moden ville han komme i all sin hast med sigden i hånden og høste den. Den som har ører å høre med, han høre!

(22) Jesus så noen barn som fikk bryst. Han sa til disiplene: Disse små som får bryst, likner dem som går inn i riket. De sa til ham: Hvis vi er små, vil vi da gå inn i riket? Jesus sa til dem: Når dere anser det som er to, for ett, og dere anser det innvendige som likt med det utvendige, og det utvendige likt med det innvendige, og det øvre likt med det nedre, og når dere anser det mannlige og det kvinnelige for å være ett, slik at det mannlige ikke skal være mannlig og det kvinnelige ikke kvinnelig, når dere anser et øye for et øye og en hånd for en hånd, og en fot for en fot, og et bilde for et bilde, da skal dere gå inn i riket.

(23) Jesus sa: Jeg vil utvelge dere, en av tusen og to av ti tusen, og de skal stå som en eneste.

(24) Hans disipler sa: Vis oss det stedet der du er, så vi kan søke etter det! Han sa til dem: Den som har ører, skal høre! Det er lys i det indre av et lysmenneske, og det opplyser hele verden. Hvis det ikke lyser, er det mørkt.

(25) Jesus sa: Elsk din bror som din sjel! Pass på ham som din øyensten!

(26) Jesus sa: Splinten i din brors øye ser du, men bjelken i ditt eget øye ser du ikke. Når du trekker bjelken ut av ditt eget øye, vil du kunne se, og så trekke splinten ut av din brors øye.

(27) Faster dere ikke overfor verden, vil dere ikke finne riket. Overholder dere ikke sabbaten som sabbat, skal dere ikke se Faderen.

(28) Jesus sa: Jeg sto midt i verden, og jeg åpenbarte meg for dem i legemet. Jeg fant dem alle beruset. Jeg fant ingen blant dem som tørstet, og sjelen min var bedrøvet over menneskenes barn, for de er blinde i hjertene sine og ser ikke at de kom tomme til verden og søker tomme ut av verden igjen. Men nå er de beruset. Nå kaster de bort vinen sin - da vil de angre.

(29) Jesus sa: Er legemet blitt til for åndens skyld, er det et under, men er ånden blitt til for legemets skyld, da er det et forunderlig under. Men dette undrer meg: Hvordan denne store rikdommen steg ned i fattigdom.

(30) Jesus sa: Der det er tre guder, er det guder. Der det er to eller én, er jeg sammen med ham.

(31) Jesus sa: En profet er ikke ansett i sin egen landsby. En lege helbreder ikke dem som kjenner ham.

(32) Jesus sa: En by som er bygd på et høyt fjell og er befestet, kan ikke falle og heller ikke skjules.

(33) Jesus sa: Det som du får høre enten med det ene øret ditt eller det andre, skal du preke på deres hustak! For ingen tenner et lys og setter det under en skjeppe. Heller ikke setter man det på et skjult sted, men man setter det i lysestaken, så alle som kommer og går skal se lyset fra det.

(34) Jesus sa: Hvis en blind leder en blind, faller de begge i en grav.

(35) Jesus sa: Ingen kan gå inn i den sterkes hus og ta noe med vold. Bare hvis han binder hendene hans, kan han plyndre huset hans.

(36) Jesus sa: Bekymre dere ikke fra morgen til kveld og fra kveld til morgen over hva dere skal ha på dere.

(37) Disiplene sa: Når vil du åpenbare deg for oss, og når skal vi se deg? Jesus sa: Når dere tar tøyet deres av uten å skamme dere og tar av klærne og legger dem under føttene, som små barn gjør, og tråkker på dem, da skal dere se sønnen av den levende, og dere skal ikke bli redde.

(38) Jesus sa: Mange ganger har dere ønsket å høre disse ordene som jeg sier til dere, og dere har ingen annen å høre dem av. Dager skal komme da dere vil søke meg og ikke finne meg.

(39) Jesus sa: Fariseerne og de skriftlærde har mottatt kunnskapens nøkler, men de har gjemt dem. Selv gikk de ikke inn, og dem som ønsket å gå inn, tillot de ikke å gjøre det. Men dere skal være kloke som slanger og enfoldige som duer.

(40) Jesus sa: En vinstokk ble plantet uten Faderen, og fordi den ikke står fast, skal den bli rykket opp med rot og ødelagt.

(41) Jesus sa: Den som har i sin hånd, til ham skal det gis, men den som ikke har noe, han skal bli fratatt også det lille han måtte ha.

(42) Jesus sa: Vær folk som går forbi!

(43) Disiplene sa til ham: Hvem er du som sier dette til oss? - Av det som jeg sier dere, forstår dere ikke hvem jeg er. Men dere er blitt som jødene, for de elsker treet og hater fruktene, og de elsker frukten og hater treet.

(44) Jesus sa: Den som spotter Faderen, skal få tilgivelse, og den som spotter Sønnen, skal bli tilgitt. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse verken på jorden eller i himmelen.

(45) Jesus sa: Man plukker ikke druer fra tornebusker, og samler ikke fikener fra tistler. De gir ikke frukt. En god mann bringer frem noe godt fra skattkammeret sitt, en dårlig mann bringer noe ondt frem fra det dårlige skattkammeret sitt, som er i hjertet hans. Og han sier onde ting, for ut av hjertets overflod bringer han det onde frem.

(46) Jesus sa: Fra Adam frem til Johannes døperen er det blant de kvinnefødte ingen større enn Johannes døperen, så øynene hans ikke skal briste. Men jeg har sagt at den blant dere som blir som et barn, skal kjenne riket, og han skal være større enn Johannes.

(47) Jesus sa: En mann kan ikke stige opp på to hester og ikke spenne to buer. En tjener kan ikke tjene to herrer. Ellers ville han ære den ene og forakte den andre. Ingen drikker gammel vin og ønsker straks å drikke ny vin. Man heller ikke ny vin i gamle vinsekker, så de ikke revner, og man heller ikke ny vin i en gammel vinsekk, for at den ikke skal ødelegges. Man syr ikke en gammel lapp på et nytt plagg, så det ikke oppstår en revne.

(48) Jesus sa: Slutter to fred med hverandre i samme hus, skal de si til fjellet: "Flytt deg!" og det skal flytte seg.

(49) Jesus sa: Salige er de som står alene, og de utvalgte, for de skal finne riket! Fordi dere kommer fra det, skal dere vende tilbake til det.

(50) Jesus sa: Sier man til dere: "Hvor kommer dere fra?" så si til dem: "Vi kommer fra lyset, der hvor lyset er oppstått av seg selv, det sto og det åpenbarte seg i deres bilde". Sier man til dere: "Er det dere?" så si: "Vi er dets barn, og vi er den levende Fars utvalgte". Spør man dere: "Hva er tegnet på deres Far som er i dere?" så si til dem: "Det er bevegelse og hvile".

(51) Disiplene sa til ham: Når vil de dødes hvile komme, og når den nye verden? Han sa til dem: Det som dere venter på, er kommet, men dere kjenner det ikke.

(52) Disiplene sa til ham: Tjuefire profeter har talt i Israel, og de har alle talt i deg. Han sa til dem: Dere har forlatt den levende som er foran dere, og dere har snakket om de døde.

(53) Disiplene sa: Er omskjæring gagnlig eller ikke? Han sa: Hvis den gagnet, ville deres Far avlet dem omskåret. Men den sanne omskjæring i ånden gagner fullt ut.

(54) Jesus sa: Salige er de fattige, for himmelens rike er deres.

(55) Jesus sa: Den som ikke hater sin far og sin mor, kan ikke bli min disippel, og hater han ikke sine brødre og søstre og tar sitt kors opp som jeg, vil han ikke være meg verdig.

(56) Jesus sa: Den som har forstått verden, har funnet et lik, og den som har funnet et lik, for ham er verden ikke noe verdt.

(57) Jesus sa: Faderens rike likner en mann som hadde en kornåker. Fienden hans kom om natten, han sådde ugress blant den gode sæd. Mannen tillot dem ikke å ta opp ugresset. Han sa til dem: "Ikke ta opp ugresset og så hveten sammen med det. For på høstens dag vil ugresset være tydelig, og daskal de ta det opp og brenne det".

(58) Jesus sa: Salig er den mann som har lidd! Han har funnet livet.

(59) Jesus sa: Se på den levende så lenge dere lever, for at dere ikke skal dø og så søke å se ham og ikke kunne se.

(60) En samaritaner leide et lam på vei til Judea. Jesus sa til disiplene: Hva skal denne ved siden av lammet? De sa til ham: Drepe det og spise det. Han sa til dem: Så lenge det lever, vil han ikke spise det, men når han har drept det, blir det lik. De sa: Ellers vil han ikke kunne gjøre det. Han sa til dem: Søk også dere etter et sted for der selv i hvile, for at dere ikke skal bli et lik og bli spist.

(61) Jesus sa: To skal hvile på en benk, den ene skal dø, den andre skal leve. Salome sa: Hvem er du, menneske, og sønn av hvem? Du satte deg på benken min og spiste ved bordet mitt. - Jesus sa til henne: Jeg er den som kommer fra den som er ett. Man ga meg av det som er min Fars. "Jeg er din disippel", sa hun. Jesus sa: Derfor sier jeg at hvis noen kommer og er ett, vil han være full av lys, men kommer han og er delt, vil han være full av mørke.

(62) Jesus sa: Jeg sier mine hemmeligheter til dem som er verdige til dem. Hva din høyre hånd vil gjøre, skal du ikke la din venstre hånd vite at den gjør.

(63) Jesus sa: Det var en rik mann som hadde mange penger. Han sa: "Jeg vil bruke pengene mine slik at jeg kan høste og plante og fylle huset mitt med avling, så jeg ikke skal mangle noe". Dette tenkte han i hjertet sitt, men den samme natten døde han. - Den som har ører, skal høre.

(64) Jesus sa: En mann hadde gjester. Da han hadde gjort middagen klar, sendte han tjeneren sin ut for å invitere gjestene. Han gikk til den første og sa til ham: "Min herre inviterer deg". Gjesten sa: "Jeg har noen penger til noen kjøpmenn, de vil komme til meg i aften. Jeg skal gå og gi ordrene mine. Jeg ber meg unnskyldt fra middagen." Tjeneren gikk til en annen og sa til ham: "Min herre ar invitert deg". Men den andre sa: "Jeg har kjøpt et hus, og man inviterer meg for én dag. Jeg får ikke tid." - Han kom da til enda en og sa til ham: "Min herre inviterer deg". Han sa: "Min venn skal gifte seg, og jeg skal holde middagen, så jeg kan ikke komme. Jeg ber meg unnskyldt." Han gikk til enda en og sa: "Min herre inviterer deg". Den siste svarte: "Jeg har kjøpt en eiendom og skal ut og hente leien. Jeg ber meg unnskyldt - jeg kan ikke komme." Da tjeneren kom tilbake til sin herre, sa han: "De som du inviterte til middagen, har bedt seg unnskyldt." Herren sa da til tjeneren: "Gå ut på veiene! De som du finner, skal du ta med deg så de kan spise middagen. Kjøpmenn og kremmere skal ikke komme inn i min Fars steder."

(65) Han sa: En god mann hadde en vingård. Han forpaktet den til noen vinbønder for at de skulle dyrke den, så han kunne få forpaktingsavgift av dem. Han sendte forvalteren sin for at vinbøndene skulle gi ham forpaktningsavgiften for vingården. De grep forvalteren og slo ham og var nær ved å drepe ham. Forvalteren kom og fortalte det til sin herre. Hans herre sa da: "Kanskje de ikke kjente ham." Han sendte en annen forvalter. Men vinbøndene slo også den andre. Da sendte herren sønnen sin. Han sa: "Kanskje de vil skamme seg for min sønn." Da disse vinbøndene visste at han var arving til vingården, grep de ham. De drepte ham. - Den som har ører, skal høre.

(66) Jesus sa: Vis meg den stein som de som bygger, har forkastet. Den er hjørnestein.

(67) Jesus sa: Den som kjenner alt, men mangler seg selv, mangler alt.

(68) Jesus sa: Salige er dere når man hater dere og forfølger dere og ikke skjønner hvorfor man forfulgte dere!

(69) Jesus sa: Salige er de som ble forfulgt i sitt hjerte! Det er de som har kjent Faderen i sannhet! Salige er de som sulter for å mette magen til den som mangler noe!

(70) Jesus sa: Når dere bringer dette frem fra dere selv, skal dette som dere har, frelse dere. Hvis dere ikke har dette i dere, skal det som dere ikke har, drepe dere.

(71) Jesus sa: Jeg vil ødelegge dette hus, og ingen skal kunne bygge det opp igjen.

(72) En mann sa til Jesus: Si til mine brødre at de skal dele min fars ting med meg! Jesus sa til ham: Å, menneske, hvem har gjort meg til en som deler? Så vendte han seg til disiplene og sa: Mon jeg er en som deler?

(73) Jesus sa: Høsten er ganske visst stor, men arbeiderne er få. Men be herren om at han vil sende arbeidere ut til høstingen.

(74) Han sa: Herre, det er mange rundt brønnen, men det er ingen i kilden.

(75) Jesus sa: Det er mange som står ved døren, men det er de som står alene, som skal gå inn i brudekammeret.

(76) Jesus sa: Faderens rike likner en kjøpmann som hadde noen varer, og som fant en perle. Denne kjøpmannen var klok. Han solgte varene og kjøpte selv bare denne perlen. Også dere skal søke etter skatten hans som ikke forgår, men som forblir stedet hvor møll ikke kommer inn for å spise, og hvor marken ikke fortærer.

(77) Jesus sa: Jeg er lyset som er over dem alle. Jeg er alt. Alt er utgått fra meg, og alt er kommet til meg. Kløv treet: jeg er der; løft opp steinen og dere skal finne meg der!

Hvilke evangelier ble utelukket fra Det nye testamente?

De mest kjente skriftene fra Oldkirken som ikke er med i Det nye testamente, er Thomas-evangeliet, Filip-evangeliet, Maria-evangeliet og Judas-evangeliet. Disse gnostiske skriftene er omtalt og gjengitt i egne artikler under kategorien "Gnostiske evangelier" på dette nettstedet. I tillegg finnes det flere andre skrifter som er mindre kjent. Disse kan du lese om her. Verken de gnostiske evangeliene nevnt ovenfor eller skriftene beskrevet i denne artikkelen var noen gang aktuelle for å bli inkludert i Det nye testamente. Hovedårsaken til dette var at de ikke oppfylte det viktigste kriteriet som de fleste var enige om: Alle skrifter som skulle inkluderes måtte være skrevet av apostler eller deres medarbeidere. Ingen tekster skrevet i senere generasjoner ble godtatt, uansett hvor gode, oppbyggelige eller ortodokse de var i sitt innhold. "De apostoliske fedre" er eksempler på slike skrifter. De er eldre enn de gnostiske evangeliene, men ble heller ikke inkludert i Det nye testamente. Les mer om dem her.
Teksten nedenfor er hentet fra Oskar Skarsaunes bok Den ukjente Jesus -- Nye kilder til hvem Jesus virkelig var?, s. 130-137, Avenir forlag 2005.


De viktigste apokryfe skriftene som ikke kom med i Det nye testamente
Ordet "apokryfe", som betyr "bortgjemte", ble først brukt av kirkefaderen og bibeloversetteren Hieronymus (ca. 400 e. Kr.). Han brukte ordet om slike jødiske skrifter som verken var med i jødenes bibel, eller i kirkens Gamle Testamente (som ofte inneholdt noen flere bøker enn jødenes bibel). Disse bøkene, som verken jøder eller kristne ville ha med i bibelen, kalte Hieronymus "de bortgjemte" bøkene. Moderne forskere finner mange av dem svært interessante, og kaller dem gjerne "De gammeltestamentlige pseudepigrafene". En "pseudepigraf" betyr ganske enkelt en bok med falsk (pseudos) tittel (epigraf). Et klassisk eksempel er den såkalte Første Enoks bok, der deler av boken utgir seg for å være skrevet av Enok, en av stamfedrene fra tiden før syndfloden.

Senere i kirkens historie ble Hieronymus' ord "apokryfisk" brukt om de tilleggsbøkene som fantes i mange kirkelige utgaver av Det gamle testamente, men ikke i jødenes. Disse kom etter hvert til å gå under navnet "De apokryfe bøker". Moderne forskere lånte så dette ordet og ga det en ny anvendelse. De brukte det om slike tidlige kristne skrifter som ifølge sin tittel gjorde krav på å være apostoliske, men som var skrevet for sent til å kunne være det. Disse kalte man nå gjerne De nytestamentlige apokryfene.

En uheldig følge av denne språkbruken var at mange uinformerte lesere trakk den slutning at den tidlige kirken hadde forsøkt å "skjule" eller kanskje endog utrydde disse skriftene. Denne misforståelsen er ganske tydelig til stede hos Dan Brown i Da Vinci-koden. Men bøkene var ikke kjent under denne misvisende betegnelsen i den tidlige kirken, og sannheten er at mange av dem var svært populære og mye lest, både blant ortodokse kristne og andre. Og det fortsatte de å være, både i middelalderen og senere, og mye kirkekunst er preget av kunstnernes gode kjennskap til deler av denne "apokryfe" litteraturen.

Skrifter med ulikt preg og innholdDet dreier seg om svært forskjellige skrifter, som stammer fra tiden rundt 150 e. Kr. og senere. Felles for mange av dem er at de på ulikt vis "utfyller" områder av Jesu og apostlenes historie som skriftene i Det nye testamente er tause om. Det gjelder særlig:

1) Jesu barndom og oppvekst, "barndomsevangelier";

2) Hva Jesus gjorde i dødsriket den tid han lå i graven, "d ødsrikeevangelier";

3) Hans undervisning av disiplene i de 40 dagene mellom hans oppstandelse og himmelfart, såkalte "åpenbaringsdialoger mellom Frelseren og hans disipler."

Jeg behøver neppe å understreke at disse "evangeliene" ikke inneholder historisk pålitelige informasjoner om hva den historiske Jesus sa og gjorde. Til det er de skrevet alt for sent, og deres legende-karakter er åpenbar for alle.

Videre har vi to kategorier "Apostelgjerninger":

4) Hva skjedde med apostlene i det tidsrom som Apostlenes Gjerninger i Det nye testamente ikke sier noe om;

5) Hva skjedde med de apostlene som Apostlenes Gjerninger forteller lite eller ingen ting om?

Her følger korte omtaler av noen av de viktigste skriftene i hver av de fem kategoriene.

1) Barndoms-evangelier

Jakobs Protevangelium fra ca. 150 e. Kr. er en from fortelling om Jesu mor Maria, hennes liv og oppvekst, og om begivenhetene rundt Jesu fødsel. Her får vi for eksempel vite navnene på Marias foreldre, Joakim og Hanna (Anne), og vi får den kirkelig "korrekte" forklaring på at Jesus hadde brødre og søstre, til tross for at forfatteren av dette skriftet mener Maria forble jomfru også etter å ha født Jesus. Forklaringen er at Josef var enkemann da han ektet Maria, og at Jesu søstre og brødre stammet fra Josefs forrige ekteskap. Skriftet var umåtelig populært allerede i oldkirkens tid, og ble i middelalderen kilde til mye kirkelig kunst. Det var også en viktig støtte for det katolske dogme om Marias evige jomfrudom. Den eneste grunn til at det ikke ble innlemmet i Det nye testamente var at mange var klar over skriftets legendepreg, og visste at det ikke var "ekte", altså ikke skrevet av den påståtte forfatter Jakob.

Thomas' barndomsevangelium er fra det 2. eller 3. århundre e. Kr. og inneholder oppbyggelige legender om Jesu gjerninger i hans barndom, før besøket i templet som 12-åring (som er fortalt hos Lukas). Mange kjente legender om Jesu undergjerninger som barn stammer herfra.

2) Dødsrike-evangelier

Bartholomeus-evangeliet er fra det 2. eller 3. århundre e. Kr.; deler av skriftet kan være av senere dato. Bartholomeus spør den oppstandne Jesus hva han gjorde under sitt opphold i dødsriket, og får utførlige svar på dette. For så vidt kan evangeliet også regnes til kategorien "åpenbaringsdialoger".

Nikodemus-evangelietstammer, i sin bevarte form, fra det 6. århundre etter Kristus, men inneholder eldre deler. Det var meget utbredt og lest i middelalderen, og fungerte som kilde til flere av forfatterne av de middelalderske gralsfortellingene. Det var her de hentet fortellingene om Josef av Arimatea som samlet opp Jesu blod da han tok Jesus ned fra korset, og legenden om soldaten Longinus som stakk sin lanse inn i Jesu side på korset. Siste del av evangeliet, "Nedstigningssagaen", er ett av de første latinske skrifter som ble oversatt til gammelnorsk. Evangeliet "supplerer" også de kanoniske evangelienes lidelseshistorier med "vitnesbyrd" fra flere av de involverte, for eksempel Pilatus og øversteprestens sønner.

Peters-evangeliet er fra andre halvdel av det annet århundre. Siden dette evangeliet bare er ufullstendig bevart, er det vanskelig å si noe sikkert om sjangeren. Det er mulig at dette evangeliet kan ha lignet ganske mye på de nytestamentlige evangeliene hva sjanger angår. Den delen som er bevart, gjengir fortellingen om Jesu død, begravelse og oppstandelse, utsmykket med langt flere underfulle trekk enn i de nytestamentlige evangeliene. Hele folket er tilskuere når Jesus går levende ut av graven, han ledsages av to engler som er så store at deres hoder når til himmelen, selv har han også kosmiske dimensjoner, og hans hode er over himmelen.

Da en biskop i Antiokia, Serapion, fikk høre at en menighet i nabolaget brukte dette evangeliet, godtok han det først, fordi han regnet med at menigheten selv kunne bedømme skriftets innhold. Men da han fikk anledning til å lese det, anbefalte han menigheten å legge dette evangeliet til side, fordi dets innhold ikke stemte med den tradisjon menigheten i Antiokia hadde fra Peter. Muligens sikter biskopen her til Markusevangeliet. Det er interessant at biskopens hovedinnvending mot Petersevangeliet er at det fraskriver Jesus virkelig smerte under korsfestelsen, "han tidde som om han ikke hadde kjent noen smerte." Det er denne fornektelse av Jesu sanne menneskelighet biskopen særlig har å utsette på dette evangeliet.

3) Åpenbaringsdialoger mellom den oppstandne og disiplene

Apostelbrevet er fra midten av det 2. århundre. Det inneholder en utførlig gjengivelse av den oppstandnes belæring av apostlene, fremstilt slik at de spør, og Jesus svarer. I innhold er dette skriftet helt «ortodokst». Men ellers var denne sjangeren en av gnostikernes yndlingssjangre. I flere av de gnostiske "e vangeliene" er det den oppstandne som meddeler disiplene den hemmelige visdom som han ikke åpent kunne gi dem del i før sin død, da han underviste offentlig. Dette har vi sett eksempler på allerede i avsnittene om Maria-evangeliet og Filip-evangeliet.

4) Apostel-akter som «supplerer» og viderefører fortellingen i Apostlenes Gjerninger

Paulus-aktene forteller om det som hendte med Paulus etter det punkt der Apostlenes Gjerninger slutter. Foruten om Paulus fortelles mye om en av hans kvinnelige disipler, Thekla. Boken er antakelig skrevet rundt midten av det annet århundre. Den ble senere svært populær og mye lest, og det finnes en Thekla-grav og en Thekla-kult i Lilleasia. Men den presbyteren som ble avslørt som aktenes virkelige forfatter, ble avsatt fra sitt embete, til tross for at han unnskyldte seg med at han hadde skrevet dem «av kjærlighet til apostelen». Innholdet i disse fortellingene er helt ortodokst, teologisk sett. Dette viser at man i menighetene i den oldkirkelige perioden slett ikke var kritikkløse og godtok hva som helst, om det bare var oppbyggelig og i overensstemmelse med rett lære.

Peters-aktene forteller om hva Peter gjorde og opplevde etter den knappe notisen

i Apg 12,17, der Peter forsvinner ut av historien «og drog til et annet sted». I den bevarte

del av teksten får vi først høre hvordan Paulus grunnlegger menigheten i Roma, så

hvordan trollmannen Simon fører menigheten vill, og så hvordan Peter reiser til Roma

og effektivt bekjemper Simon. Til slutt følger en fortelling om Peters martyrium i Roma. Boken har en svært folkelig fortellerstil, antakelig skrevet i andre halvdel av det 2. årh. Flere trekk fra beretnoingen om Peters martyrium har gått over i kirkekunsten, blant annet at Peter ble korsfestet med hodet ned. Også dette skriftet har et helt ortodokst teologisk innhold.

5) Apostel-akter om apostler som Lukas ikke forteller om i Apostlenes Gjerninger

Thomas-aktene stammer fra den syriske kirken, og er sterkt asketisk preget. Apostelen

forkynner mot ekteskapet og for sølibatet. Han kommer til slutt til India, og dør der. Boken er fra det andre eller tidlige tredje århundre.

Andreas-aktene er noe senere. Disse apostelaktene har et tydelig gnostisk preg.

Frusterende taushet
Ser en samlet på disse skriftene, er det ett trekk som går igjen: Alle skriftene «utfyller»
spennende «huller» som de kanoniske skriftene i Det nye testamente er tause om. Det er ikke vanskelig å skjønne drivkraften bak produksjonen av disse skriftene. Flere av hullene i den nytestamentlige fortellingen er det ganske frustrerende å ikke høre noe om, sett fra den fromme fantasis synspunkt.

Hvorfor forteller Lukas at Jesus i 40 dager etter sin oppstandelse underviste disiplene og «åpnet skriftene» for dem, når han ikke gjengir innholdet i en eneste av de «bibeltimer» mesteren den gang gav disiplene? Slike og lignende «tausheter» i de kanoniske evangeliene, og i Apostlenes Gjerninger, er egentlig ganske oppsiktsvekkende og påfallende. De kan vanskelig forklares på annen måte enn at der evangelistene manglet sikre tradisjoner som kunne fylle hullene, der lot de være å gjøre det. Indirekte vitner disse "hullene" om evangelistenes ganske nøkterne historiske orientering - de tillot seg ikke å dikte fritt der de ikke hadde kilder.

I de apokryfe skriftene er det nettopp dette man tillater seg, til dels ganske frimodig, og med betydelig fortellerglede. Det forklarer skriftenes store utbredelse og popularitet som «folkelesning», men også skepsisen mot dem og avvisningen av dem som kanon-kandidater blant de mer historisk nøkterne ledere i menighetene.

Ambivalent holdningOg dette fortsatte å være slik også senere, ikke minst i middelalderen. Man kan antakelig best karakterisere kirkens holdning til de apokryfe skriftene som dyp ambivalens. På den ene siden verdsatte man disse skriftenes utvilsomme oppbyggelige og folkepedagogiske verdi, og man lot villig kunstnere utsmykke kirkene med scener fra de apokryfe fortellingene. Men samtidig fastholdt man at disse skriftene ikke kunne ha samme status som autoritative og troverdige beretninger om Jesus og den første menighet som de nytestamentlige skriftene hadde, siden disse var de eneste som med sikkerhet stammet fra første og andre generasjons disipler.

Dette er en bedømmelse som moderne historikere bare kan si seg enig i. I skarp motsetning til hva som hevdes i Da Vinci-koden, er de apokryfe skriftene generelt preget av at de sterkt nedtoner Jesu menneskelige side, og ensidig betoner hans guddommelige egenskaper. Det Dan Brown hevder i Da Vinci-koden, er det bare mulig å hevde for en som ikke har lest disse skriftene.

Til alle som spør hvorfor disse skriftene ikke ble innlemmet i Det nye testamente, har jeg et enkelt råd: Les dem! Dette er nå enkelt å gjøre ved at man skaffer seg bindet Apokryfe Evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter, utgitt av De norske Bo

Maria Magdelenas evangelium

Denne oversettelsen er fra koptisk papyrus, der de 6 første sidene mangler. Denne teksten starter derfor midt i. Den engelske teksten er hentet fra www.illuminati.nl og oversatt til norsk av meg.

"...vil da, materien bli frelst eller ikke?"

Frelseren sa, "All natur, alle formede ting, alle skapninger fins i og med hverandre og vil igjen oppløses til sine egne røtter, fordi egenskapene til materien bare opptas til røttene av sine egne egenskaper. Den som har ører å høre med, la ham høre."

Peter sa til ham, "Siden du nå har har forklart oss alle ting, fortell oss dette: hva er verdens synd?". Frelseren sa, "Synd som sådan finnes ikke, men dere synder når dere gjør det som i sin natur er utroskap, og som kalles 'synd.' Derfor kom Det Gode inn i deres midte, til essensen i hver natur, for å gjenopprette det fra roten av. "Han fortsatte å si, "Derfor blir dere født og dør [...] den som vet kan vite [...] en lidelse som ikke har sin like, som er oppstått fra det som er mot naturen. Så oppstår det en forstyrrelse i hele kroppen. Derfor sa jeg til dere, Vær ved godt mot, og hvis dere blir motløse, fatt mot ovenfor naturens ulike former. Den som har ører å høre med, la ham høre."

Da Den Velsignede sa dette, hilste han dem alle og sa "Fred være med dere. Motta min fred hver og en. Pass på at ingen fører dere vill med ordene, 'Hør, her!' eller 'Hør, der!' for Menneskesønnen er inne i dere. Følg ham; de som søker ham skal finne ham. Gå derfor og forkynn evangeliet om Kongeriket. Jeg har ikke etterlatt noen bud, men jeg har befalte dere, og jeg har ikke gitt dere noen lov, slik lovgiveren gjorde, for at dere ikke skal bindes av det."

De sørget og sukket meget, og sa, "Hvordan skal vi gå til hedningene og forkynne evangeliet om Menneskesønnens kongeriket? Hvis han selv ikke ble spart, hvordan kan vi spares?"

Da stod Maria opp og hilste dem alle og sa til sine brødre, "Sørg og sukk ikke og vær ikke ubesluttsom, for hans nåde vil være med dere alle og vil forsvare dere. La oss heller prise hans storhet, for han forberedte oss og gjorde oss til menn." Da Maria sa dette, forandret deres hjerter seg til det bedre, og de begynte å drøfte [Frelserens] ord.

Peter sa til Maria, "Søster, vi vet at frelseren elsket deg mer enn andre kvinner. Fortell oss ordene som Frelseren sa til deg og som du har i tankene siden du kjenner dem; og vi ikke, for vi har ikke hørt dem."

Maria svarte og sa, "Det som er skjult for dere vil jeg gi dere del i. "Og hun begynte å si følgende ord til dem. "Jeg," sa hun, "jeg så Herren i et syn og jeg sa til ham, 'Herre, jeg så deg i dag i et syn.' Han svarte og sa til meg, 'Velsignet er du, siden du ikke vakler ved synet av meg. For hvor sinnet er, der er deres åsyn. Jeg sa til ham, 'Herre, sinnet som ser synet, ser det gjennom sjelen eller gjennom ånden?' Frelseren svarte og sa, 'Det ser verken gjennom sjelen eller gjennom ånden, men sinnet, som er mellom de to, som ser synet, og det er...'"

"...og Begjæret sa, 'Jeg så deg ikke stige ned; men nå ser jeg deg stå opp. Hvorfor taler dere falskt, når dere tilhører meg?' Sjelen svarte og sa, 'Jeg så deg, men du så ikke meg og gjenkjente meg ikke; jeg tjente deg som en kappe og du kjente meg ikke.' Etter at den hadde sagt dette, gikk den lykkelig og glad bort.

Så kom den tredje kraft igjen, Uvitenhet. Denne kraften spurte sjelen: 'Hvor går du? Du var bundet i ondskap, du var virkelig bundet. Døm ikke'. Og sjelen sa, 'Hvorfor dømmer du meg, når jeg ikke dømte? Jeg var bundet, men jeg bandt ikke. Jeg ble ikke gjenkjent, men jeg skjønte at alle skal gå fri, både jordiske og himmelske ting.' Etter at sjelen hadde latt den tredje kraft bak seg, steg den oppover, og så den fjerde kraft, som hadde syv former.

Den første formen er mørke, den andre begjær, den tredje uvitenhet, den fjerde oppstandelsen fra de døde, den femte er kjødets kongeriket, den sjette er kjødets og visdommens dårskap, den syvende er vred visdom. Dette er vredens syv bestanddeler. De spør sjelen, 'Hvor kommer du fra, menneskenemorder, eller hvor går du, rommets erobrer?' Sjelen svarte og sa, 'Det som griper meg drepes; det som dreier meg rundt er overvunnet; mitt ønske er slutt og uvitenheten er død. I en verden ble jeg frelst fra en verden, og i en "form," fra en høyere "form" og fra kunnskapens viktighets fotlenker, hvis eksistens er midlertidig. Fra denne tid skal jeg nå inn til hvilen i tiden for stillhetens rike (Eon).'"

Da Maria hadde sagt dette, ble hun stille, siden Frelseren hadde snakket så langt til henne. Men Andreas svarte og sa til brødrene, 'Si hva dere mener angående det hun sa. For jeg tror ikke at frelseren sa dette. For denne lære er fra andre ideer."

Peter motsa henne også med hensyn til disse spørsmålene og spurt dem om Frelseren. "Snakket han da hemmelig med en kvinne, i stedet for til oss, og ikke åpent? Skal vi alle vende tilbake og lytte til henne? Foretrakk han henne framfor oss?" Maria sørget da og sa til Peter, "Min bror Peter, hva tror du? Tror du at jeg diktet opp dette i mitt eget hjerte eller at jeg lyver angående Frelseren?"

Levi svarte og sa til Peter, "Peter, du er alltid så hissig. Nå ser jeg at du står kvinnen imot som en motstander. Men hvis Frelseren gjorde henne verdig, hvem er du som avviser henne? Sannelig Frelseren kjente henne meget godt. Derfor elsket han henne mer enn oss. Og vi burde heller skamme oss og ikle oss Det Perfekte Menneske, til å forme oss [?] som han befalte oss, og forkynne evangeliet, uten å forkynne noen videre befaling eller noen annen lov enn den som Frelseren sa." Da Levi hadde sagt dette, de begynte de å gå ut for å proklamere ham og forkynne ham.