Verdidebatt

Mitt treningsstudio!

Det er mange mennenesker som liker å trimme hjernen sin, men så glemmer de å trimme kroppen. Det er sikkert mange som er mektig stolt av sine veltrimmede grå celler, hvor kryssord og andre vanskelige nøtter løses med elegante pennestrøk. Men vi har også en kropp som trenger jevnlige forpleining, og det er her helsestudioen mitt kommer inn.

Nå er det riktignok ikke mitt helsestudio, men sammen med mange andre så abonnerer jeg for å bruke det med et passende beløp i måneden. Det vanskeligste med treningen er å komme ned til studioet. Fordi det er mere behagelig å være hjemme og prate med kona! Derfor er det meget viktig å ha en fast plan å følge, la oss si annen hver dag kl. 17.30. Når du først kommer inn hoved døra i bygningen, da er du reddet. En ubestemmelig lukt av grønnsåpe og en fremmed musikkform møter deg i gangen, og så blir du slukt inn av miljøet.

Sjefen i helsestudioet sier at han har trent i over 50 år, og det kan sees på han også. Med et overbærende smil loser han de nye håpefulle inn til de forskjellige apparater og stiller av alle ting apparatene inn på det letteste! Det vil si, at det fins nesten ingen motstand i apparatene. "Slik må du ha dem en måneds tid," forklarer han medfølende, før han forlater meg til seg selv. La meg si det med det samme, i studioet får du ingenting gratis, her er det slit fra begynnelse til slutt, men litt etter litt så begynner det å gi resultater.

Vekta er et stadig samtale emne i min omgangskrets, og den hadde en oppadgående kurve siden jul, ja, vekta stoppet på 89 kilo etter en durabelig ribbemiddag, så gikk den jamen ned sensommeren til 82 kilo! Nå min høyde er på 180 cm, så vil nok en del lesere bli litt misunnelige på min nå atletiske kropp! Dette er jo grunn nok til at treningen ikke blir et ork, men et middel til mindre mage og noen muskler. Det er der mitt problem ligger, magen! Den har hatt en tendens til å være det fremste punktet, spesiellt under diverse høytider. Men nå er disse probleme borte, fordi mellom etegildene så trimmer jeg så svetten siler. Snakk om å få både i pose og sekk! Men nå skal ikke denne fortellingen bli så åpen som forfatter Knausgård pleier å gjøre dem, men mere av en mere forklarende art, slik at du som leser kanskje også kan ta steget ut i det ukjente og bli litt av en atlet!

Så vel møtt til trimrunder i de mørke vinterkvelder, men ikke bare det. Når du gjør livet rundt treningsstudioet til din livsstil, så har du muligheten til å legge en god del år til din alder. Kanskje vi blir hundre år, hva vet jeg!

Opp Østerdalen og ned Gudbrandsdalen

"Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!" Ja, slik har vi nok alle avsluttet en skolestil en eller annen gang. Sant og si så har jeg vel aldri hørt noen uttale, at ikke turen deres hadde vært kjempefin!

Men det er noe som gjør de fleste turer fine, og det er de gode opplevelser. Hva er gode opplevelser? Jo, det kan foreksempel være overnatting på et fint hotel og en god frokost om morgenen. Det kan være selve kjøreturen i bilen, eller det kan være kulturopplevelsene omkring turen.

For familien min og jeg var det nok kulturopplevelsene som først og fremst sitter igjen. Da vi suste avsted i vår nye Volvo S40 (2000 modell) var det med forventning. Etter nøye planlegging på hjemstedet Arendal, suste vi til Oslo, hvor sønnen vår bor. Det var et veldig greit utgangspunkt til reisen gjennom Østerdalen, og det første stoppet dagen etter var 1814, ja vi kalte plassen det, og det var naturligvis Eidsvoll bygningen det var snakk om. Da vi ble vist gjennom sagnomsuste 17. mai 1814 bygningen og sto til slutt i salen på Eidsvoll hvor alle de første stortingsmennene hadde sittet, var ikke et øye tørt! Da vi laget oss en ring og sa i kor:"Enig og tro inntil Dovre faller," ja, da var vi en av dem. Fotografiapparatet til datteren Ida Charlotte var ofte i bruk, men det var forbudt å fotografere inne i selve bygningen. I 2014 skal stedet ha sin 200 års makering fikk vi vite, og da skal de legge ekstra vekt på utstillinger og skuespill fra den tiden, 1814. Da lovte jeg meg selv og være til stede.

Så gikk ferden videre til Røros, et godt stykke oppe i dalen. Lenge hadde vi hatt lyst til å se den mest omtalte kirken i Norge, og da vi kom kjørende var den et blikkfang uten like. Kirken er jo ganske spesiell, og samme kvelden var vi oppe til kirken og gikk rundt den og fotograferte. Det eneste skåret i gleden var at kirken var stengt grunnet oppussing og skulle ikke åpnes før ved juletider. Det var for lenge å vente, vi skulle jo reise videre allerede neste dag! Spørsmålet var da, hvorfor kunne de ikke ha ventet til august med oppussingen? Etter en god natt søvn i byens beste hotell, pris kr. 1.190,-,durte vi videre til Steinkjær, hvor min søster Evelyn bodde. Der har hun bodd i over 30 år, og fått både jente og gutt og barnebarn, og blir nok der til sin dødsdag. Men det var veldig hyggelig og treffe søstera mi, det er jo ikke så ofte når vi bor så langt fra hverandre. Det er vel ca. 80 mil mellom Arendal og Steinkjær. På Gullbergauene overnattet vi, det er byens campingplass. Der var det ingen hytter ledige, så vi måtte ta til takke! med en leilighet med plass til 6 mennesker. Og prisen? jo, den var 990 kroner, omtrent 1/2 års lønn for en gruearbeider i China. Sure penger og måtte ut med! Men pytt, fytt!

Neste dag bar det sørover igjen og da var stoppene en selvfølge, jo, først var det Stiklestad som fikk et besøk og så Trondheim og Nidarosdomen. Kona og jeg hadde vært i Nidarosdomen før, men ikke ungene. Vi kunne ikke bli annet enn imponert over bygningen og da vi i tillegg var så heldige og overvære en orgelkonsert var vi ekstra heldige. Så mye vellyd skal du lete lenge etter! Da vi kjørte ut av byen kjørte vi forbi fotballbanen til Rosenborg og NRK sine bygninger, da synes vi at vi hadde sett nok av Trondheim, og med god fart, mellom 90 og 100 kilometer i timen, stoppet vi ved reisens høydepunkt?

Det var Lillehammer og hjemmet til Bjørstjerne Bjørnson på Aulestad. Her kjente vi den norske kulturen inn i sjelen. Denne gården er nok den best bevarte av hjemmene til våre kulturpersonligheter, og da vi ble vist inne i huset til Bjørnstjerne og kona Karoline, da var det som å være på besøk hos dem og at de bare var ute i et lite øyeblikks ærend. Alt var på plass fra deres tid, og vi så Nobels litteraturpris medalen Bjørnson fikk i 1903 og pennen hans og den spesielle lua! Ellers var vi gjennom stuene og kjøkkenet. I stua kunne vi fornemme selskapene som var holdt der, Alexander Kielland, Jonas Lie, Edvard Grieg og andre kjente kulturpersonligheter hadde vært ofte på besøk der. Der inne fikk vi heller ikke lov til å fotografere, men mange prospekt kort fra værelsene gjorde samme nytten og vel så det.

Den nye bilen vår gikk framdeles upåklagelig, da vi passerte Hamar, og på et skilt der sto det Prøysenstua. Det ble også et av høydepunktene på reisen. Da vi gikk gjennom de konstruerte rommene med ustillinger av Prøysens bøker, plater og annet fra barndommen, var det veldig hyggelig. Da vi satte oss ned i en stue fra -50 tallet og hørte på "Barnetimen," var vi plutselig barn igjen. Hvem husker vel ikke, "Å, du gode sparegrisen min, nå skal du få ettøringen din, bare vent en liten stund til første verset slutter," osv... Så gikk vi en kilometer og kom fram til prestevegen og Prøysens fødested. Det var husmannsplassen som Alf fortalte om i bøkene sine. I kroken av stua så vi senga han ble født i, og radioen hvor foreldrene sikkert hadde hørt på sønnens barnetimer! Alf Prøysen har jo blitt en av de store dikterene i Norge og vil helt sikkert bli husket gjennom historien!

Da vi ankom Oslo igjen, etter 5 dagers reise, gjennsto det 2 dager til hos Øystein. Men ungene våre, som egentlig er voksne , tok bussen videre hjem til Arendal. Men kona og jeg benyttet de siste dagene på Karl Johan og den siste kvelden gikk kona og Øystein på konsert og hørte på John Foggerty konserten, men hun hadde hørsevern med for sikkerhets skyld. Og jeg, ja jeg satt i leiligheten og så på VM i fotball! Da vi neste dag vendte nesa hjemover, kunne vi si som vi skrev i barndommen: "Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!"