Israel

I dag er Israel i vår bevissthet redusert til Juda (jødene). Disse er, som vi kan lese i Esra og Nehemjas bøker, en rest av Juda stamme samt noen fra Benjamin og Levi stamme (prestestammen). La oss ganske kort summere opp historien til de andre stammene: Etter kong Salomo ble kongeriket Israel delt i to; ISRAEL (også kalt Efraim og tistammeriket) og JUDA Juda og Benjamin stamme). Disse to rikene eksisterte side om side i flere hundre år inntil Israel ble bortført av Assyrerne i år 719 f.Kr. Tistanimeriket besto av Jakobs øvrige sønner, samt Josefs to; Efraim og Manasse.

Alle løfter gitt til jødene var også gitt til Israel, også alle straffedommer og konsekvenser dersom de ikke fulgte Guds veier.

Likevel var det spesielle velsignelser gitt til hver av stammene både av Jakob før han døde, og det samme av Moses. Disse kan i helhet leses i l.Mos.kap.49 og 5.Mos.kap.33. La oss plukke ut noen eksempler:

Ruben mistet sin spesielle førstefødselsrett. Jakob gav den i stedet til Josefs etterkommere, gjennom hans yngste sønn Efraim. Da Josef korrigerte Jakob og sa at Manasse var den eldste, svarte Jakob; «Han skal også bli til et stort folk, han skal også bli stor. Men likevel skal hans bror, som er yngre bli større og hans ætt skal bli til en mengde folkeslag (el. nasjoner). "Var disse velsignelser bundet av betingelser? Betingelsen for å følge Gud gjaldt selvfølgelig hvilke konsekvenser deres valg ville føre med seg. Abrahams ætt skulle like vel bli tallrik, det er nok å se på Ismaels ætt (araberne) for å forstå det. Det samme skulle skje med Israel, "de skal bli et mektig folk" (Mika 4,7).

Men Israels etterkommere gjorde mye vondt i Guds øyne. De tok etter folkene som bodde rundt dem og tilba avguder, ofret sine barn, drev hor i stor stil, sabbaten glemte de, også Guds veiledning gjennom sine høytider.

Etter hvert mistet de kontakt med Gud og han nådde ikke lenger deres sinn for å omvende og forbedre deres liv. I både Amos 2,12 og Hosea, kan vi lese om Guds fortviles. Men de stoppet munnen på Gud profeter, nektet de å tale, og ofret videre på fjell og hauger. At det spesielt er Israel (ikke jødene) han er fortvilet over, viser versene 14 og 13; «Selv om du Israel driver hor, så må ikke Juda gjøre seg skyldig i slikt... For Israel er som en ustyrlig ku.»

Hosea profeterte deretter, om hva som ville skje dem. De skulle vende tilbake til Egypt (trelldom), ja når de kom til Assur skulle de fleste også forlate helselovene Gud hadde gitt dem (Hos.) Dette beskriver også Esek. kap.4,12-14. Jes. indikerer også at de skulle snakke et nytt språk (les.8, 17).

Hosea er blant de profeter som går sterkest i rette med tistammeriket og han skiller klart mellom Israel og Juda (jødene). De skulle bli spredt rundt i alle land når Gud for en stund forkastet dem «For om kort tid vil jeg hjemsøke Israels blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus.» (Hos.1,4): «Kall henne Lo-Ruhama! For jeg vil ikke mer miskunne meg over Israels hus, så jeg skulle tilgi dem. Men over Judas hus vil jeg miskunne meg, v.6.7. Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! For dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre dere. Men likevel skal tallet på Israels barn (ikke jødene) bli som havets sand, som ikke lar seg måle eller telle. Og det skal skje: Få det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det bli sagt til dem: Den levende Guds barn! Og Judas barn og Israels barn skal 4fylke seg sammen og la seg en høvding...»

Hvilken høvding skal forene de to adskilte folkene?

La oss se hva Esekiel skriver: «Jeg vil føre dere til folkenes ørken, pg der vil jeg gå i rette med dere ansikt til ansikt. ..Jeg vil la dere gå forbi under HYRDESTAVEN og jeg vil føre dere inn i paktens bånd. Jeg vil skille dere ut fra de gjenstridige og dem som er falt fra meg. Fra deres utlendingsland vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og dere skal kjenne at jeg er Herren. gå avsted og dyrk deres avskyelige guder, ...men siden skal dere sannelig høre på meg... (Esek.20.35.)

Når skal de vende om?

Hosea beskriver også at Efraim først skal bli undertrykt, fordi han fant det for godt å følge menneskebud, men i kap.5,15 sier han videre:«Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted inntil de erkjenner seg skyldige og søker mitt åsyn.»
Gud sier at de skjelvende vil komme til ham i de siste dager. Gud sier selv at han lengter til den dagen da de skal rope som bruden; min mann, og de skal ikke mere nevne Baal i sin munn (Hos.2, 16-17).

Jeremias beskriver også Guds lengsel etter Efraim og de ti stammer (31,20-21) og kaller ham sin dyrebare sønn og kjæreste barn. Hans hjerte røres av medynk. «Hvordan skal jeg kunne oppgi deg, Efraim!» (Hos.1l,10)

Hvor skal de være i den siste tid når de vender om til den sanne Gud?

«Og bevende skal hans barn komme fra havet » (Hos.11,10) «jeg vil la ham (Efraim) legge sin hånd på havet og sin høyre hånd på elvene...(båtnasjoner) ja, jeg vil gjøre ham til den førstefødte.» Men hvilket hav? «Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og Si: Vend tilbake Israel, du frafalne.» (Jer.3, 11-12) Og «Se, jeg fører dem fra landet i nord, og samler dem fra jordens ytterste kyster (Jer.31.8) «Hør Herrens ord I folk (Efraim og Manasse) og forkynn det på øyene langt borte.» «Ti og hør på meg I øyer (eller kystland) (Es.49).

En fotsoldat fra den assyriske hær.

«Se de kommer langt borte ifra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinims land (angis i Vulgata for å være Australia?) Gud henvender seg til de ti stam mer i Havet, øyene langt borte, ytterste kyster i Nord, event. også Australia. Så vidt skulle de bre seg ut over, at de skal sitte «ved alle porter». Noen har tolket det til de store kanaler mellom havene (Gibraltar, Suez, Singapore, Panama osv). Det kan også bety at de har en slags rettsinstans overordnet de andre folkene. Portene i oldtidsbyer, var stedet de eldste samles for viktige avgjørelser. Men hevder du kanskje, mange mener at dette er profetier som gjelder jødene? Det er mange profetier også om jødene i Bibelen. Bare det at de eksisterer i dag er oppfyllelse av profetiene. Men slå opp i din egen Bibel, og se selv at det forklares når det er Juda (jødene) det snakkes om og når det er Israel (og Efraim).

Vil Gud stadfeste sitt løfte i den nye pakt?

«Se dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. » (Jer 31,31).«Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser. Herren herskarenes Gud er Hans navn. Dersom disse 1over ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være ett folk for mitt åsyn alle dager»(v 35)

I Jer. kap. 33, finner vi en interessant profeti: Se dager kommer sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og Judas hus. I de dager og på den tiden vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire (Jesus) og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn han skal kalles ved: Herren, vår rettferdighet.» Det går tydelig fram at Kristus kommer først til Judas hus, men at velsignelsene også til sist vil nå Israels hus. Det kan også se ut til at de vil spille en spesiell rolle i utbredelsen av evangeliet. Men det skal vi komme tilbake til.

La oss først ta for oss hvor historien viser at Israels barn tok veien:

"Reis deg varder, sett deg merkesteiner langs veien du gikk." (Jer 31,21)

Hva sier historikerne om veien de gikk?

De eldste uttalelsene vi finner, sporer oss til noen av Dans stamme fra tiden før bortførelsen til Assyria. Diodonus Siculus, en romersk historiker, skrev i år 50 fKr. et sitat han hadde hentet fra Hecatæus ab Abdera, som levde på 600 tallet før Kristus, følgende: "De mest fremtredende av de fremmede som ble drevet ut av Egypt, fulgte Danaus og Kadmos til Hellas, men størsteparten ble av Moses ført til Judea."

Aishylos som også levde i det 6. århundre f.Kr. skrev: Danaene var av Guddommelig ætt, kommet som landflyktige fra Egypt. I Dommernes bok 5,17 står en interessant uttalelse om Dans ætt, "Dan,- hvorfor dvelte han ved skipene?"

Homer, som skrev Iliaden m.m. nevner i dette storverk Danai og Dardanai 147 ganger. De var blant folkene som kjempet om Troja. I følge forfatteren Homer bodde de i Argolis.

Dans stamme gjorde seg kanskje gjeldende blant grekere langt tidligere enn bortførelsen av de ti stammer. Vi vet også at deler av Dans stamme holdt til ved kysten av middelhavet i Israel, mens resten av Dan, lå lengst mot nord. Kanskje stakk de derfra til sjøs, også før fangenskapet.

Hvor ble de bortført?

Etter bortførelsen til Assyria, ble de ti stammene først plassert i Halah (ukjent sted),og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer (2.Kong.17,6). Habor elven, heter i dag Khabur, og er en sideelv til Eufrat. Gosan er identisk med Guzanu, en plass i nordre del av Khabur, (på grensen mellom Tyrkia og Syrta). Media er området nordøst for Assyrta (omtrent vest-Iran i dag).

Israels barn blir bortført fra Samaria. Kalksteinsrelieff fra Khorsab.

4.Eras bok

4.Esra er et apokryfisk skrift, skrevet i store deler på hebraisk og datert til ca.100 år f.Kr.og senere. Sitatet vi finner interessant her, er fra den hebraiske delen som også er blitt funnet blant dødehavsrullene. Her leser vi: "Dette er de 10 stammer som ble ført bort som fanger fra sitt eget land i kong Hoseas dager, disse stammene som Salmanassar, assyrer kongen, førte bort og drev til den andre siden av Eufrat. Derfra ble de ført til et annet land. For de hadde rådslatt med hverandre og blitt enige om, at de ville vekk fra hedningene og fare til et land langt borte, der mennesker ikke hadde vært før, for at de kunne holde de lovene som de ikke hadde holdt i sitt eget land. Og de dro inn i den trange dalen der Eufrat-elva går. For Den Høyeste gjorde under for dem: han holdt tilbake alle elvekilder til de alle var kommet over. (Fulgte de elven nord over?) Og gjennom det landet var det en lang vei å gå, en ferd på halvannet år (!). Og strøket kalte de Arsareth (i den syriske utgaven står det: Arsaph)."

Josephus, jødisk historieskriver fra første århundre etter Kristus skrev; "de ti stammene har til nå vært bortenfor Eufrat, og er et enormt menneskehav som ikke kan telles (Bok XI kap.5,2 om Antiquitates Judiea). Altså er det på denne tid de aller fleste begynt å bevege seg, men mange var trolig dratt herfra for lenge siden. Området Josephus her identifiserer, må romme en masse mennesker og være bortenfor elva. De er trolig ikke blitt igjen i det persiske riket (jmf.Esters bok).Landene som da gjenstår er Tyikia og Armeniaområdet. Men ifølge Esras bok gikk de i 1,5 år, så noen må ha nådd lengre enn det.

Hva vet vi om folkene som levde her på denne tid?

Flere århundre f.Kr. blir et folke slag nå sitert som Gotoner. Grekeren Poseidonios (1.århundre f.Kr.) kalte dem for keltoskyter. Senere grekere kalte dem for Galater eller Kelter. Skyterne var et folk som bodde nord og øst for Svartehavet og var et kjent folk i grekernes og persernes tid, da de stadig lå i konflikt med disse, men skyterne var et samlebegrep på mange folkeslag. De kalte seg ikke selv skytere. Store grupper blant dem kalte seg for Gotæ.
Gotene eller "Getæ" var monotheister, forteller Herodot. De trodde på en eneste sann Gud, og det var utenkelig for dem å lage noe slags bilde av ham.
Skyterne ble av semittene kalt Iskuza eller Asguza. Var de egentlig fra Guzana? (Gosan) hvor en stor del av Israelittene utvandret fra? Folket Sakazuna er nevnt av Plinius. Det er kjent i dag at Saxernes hjemland lå i disse strøk. Noen har hevdet å trekke navnet Isak ut av Saxons-Sacceerne, hvilket ikke er helt usannsynlig. Perserne kalte skyterne for Sakæere. Plinius nevner det samme, og Ptolemaios nevner et skytisk folk kalt saxoner. Gud sa til Abraham:"I Isak skal det nevnes deg en ætt." Dr W.Holt Yates ved Yale-universitetet er ikke i tvil:"Ordet Saxons er utledet av "sønner av Isak" ved at for bokstaven I er falt bort".

Osserne levde også i dette område, flere historieskrivere har opp gjennom tidene beskrevet dette folket (Osser, Asser, Jossi osv). Noen kjennetegn på disse er at de ofret dyr og smørte blod på alteret. De hadde en tordengud ved navn ELIas. Øynene var blå eller brune. De hadde alle slags hårfarge, også brygget de øl.

Historieskriveren Snorre og "Svartehavsfolket"

Samme område blir beskrevet av Snorre. Han går langt tilbake i tid og siterer tidlige islandske og norske historiefortellere for å beskrive Odin og hans folks reise fra sitt hjemland til bl.a. Skandinavia. Hjemstedet til Odin lå i Åsaland-Åsheim (Ås kan også være As). Landet lå østenfor elva Tanakvisl (Tanais=Don) i Asia. Hovedborgen der het Åsgård og var Odins eiendom. Æserne eller azerfolket bodde i landet. I dag heter landet Aserbajdsjan som betyr; landet til Aser. Aser var en av de ti stammer.

Odin hadde også eiendommer sønnenfor den store fjellgarden i Tyrkland (som det het på Snorres tid). På den tiden for romerske høvdinger vidt omkring og la under seg alle folk. (Nord-Tyrkia ble tatt fra gallerne og ble romersk provins i det siste århundret før Kristus).

Odin dro da avsted mot nord og hadde blant sitt store følge også med seg 12 hofguter. En av disse het Njård og da han skapte seg et hjem i Sverige kalte han det for Noatun. Først dro Odin til Gardarike, så til Saxland, så til Odinse (Fyn) og deretter til Sigtuna i Sverige hvor han til sist døde. Så langt Snorre.

I Beovulfskvadet leser vi at Odin og folkene hans var på vandring i Geata (Getæ eller Gotaland). En av etterkommerne til Njård (barnebarnet Sveigde, konge etter Frøy) reiste tilbake bl.a. til Tyrkland (Galatia) og Kaukasus og traff familien der. Kom senere hjem til Sverige og reiste deretter for godt til Svartehavsområdet, til kone og barn der nede, (Snorre). Hvor mange folk som fulgte med slike konger, vet vi ikke.

Fritjof Nansens oppdagelser

Fritjof Nansen reiste ikke bare rundt i Russland for å avhjelpe nød og sult, han var også levende interessert i folket som levde i Kaukasus området. I sin Bok "Gjennom Kaukasus til Volga" beskriver han de nesten merkelige berøringspunktene mellom våre nordiske forfedre og jødedom. Noen eksempler; slagsmål og feider, spise og drikkeskikker bl.a. spiste de ikke svinekjøtt (noen av folkene der). Søndag ble feiret, men også lørdag holdes hellig. Et fjell i Ossernes land het Sion. Her fant han også mennesker med blå og brune øyne om hverandre, og blonde og rødhårede blant mørkere hoder. Folkegrupper som i dag lever i disse områdene, har store islett av lyst hår og blå øyne, Laz-folket, Armenere, Azeri er noen av dem. Så kalles vi i Norden da også for den kaukasiske rase.

Tidlige engelske innvandrere

Allerede så tidlig som ca. år. 800 f.Kr. og fremover, ble England, Skotland og Irland innvandret av store flokker av nye folk som kalte seg kelter, briter og iberier. Etter dette ble øyene mot norden kalt Britanja, Hebridene (hebreerne), Iberia (Irland), Albion (Skotland), Gallia (Frankrike) og det Iberiske land (Spania) (Albert Q Maisel).

Greske forfatteres navn på disse var Hyper-Boræer (Hebreer?) I Storbritania er det skrevet en mengde bøker om britenes trolige avstamming fra Efraim.

Irland

Fra riktig gamle irske kilder får vi vite at det ved 700-tallet f.Kr. ankom en sterk folkegruppe, kalt "Tuatha de Danaan" (betyr Dans stamme) med skip, jaget vekk andre og bosatte seg der. Ca. år 569 f Kr. ankom det en hvithåret "hellig" gammel mann til Irland fra østen. Han hadde med seg en ledsager ved navn "Simon Brach, stavet henholdsvis "Breck", "Berech" eller "Berack" (Baruk?)i de forskjellige historiske opptegnelser. De hadde med seg en kongedatter fra østen ved navn Tephi (hebraisk navn). Det påstås også at en sten disse hadde med seg, kalt Jakobs minnesten, i dag er i Westinster Abbey i London. Den er plassert under stolen hvor konger og dronninger er blitt kronet i hundrevis av år. Stenen bærer hebraisk inskripsjon.

Dan stamme la fra seg mange merkestener i Irland. Navn som Dans-Laugh, Dundalk, Dansower. Dunsmore mm. Ordet Dunn på Irsk betyr dommer akkurat som Dan på hebraisk.

Jødiske musikkskapere (bl.a. gjenbyggere av Davidsharpen), har også vist til den enorme likheten mellom irsk og jødisk folkemusikk.

Skottland

Av engelske og skotske kilder, gamle krøniker og folkesagn, får en vite at skottene er identiske med et folk som ble kalt "wanderers" dvs. vandrerfolk. Navnet skotter eller skytter fikk de fordi de kom fra Skythia.

Tacitus, den kjente romerske historieskriveren fra ca. år 100 e.Kr. skriver mye om folket der nord. Dessverre betegnet han alt nord for romerrikets grenser som germanere. Men av folkegrupper spesielt merker vi oss navn som ELIVEonerne og LEVlonerne. Dette kan være de samme som det danske ellefolket, elfen i Tyskland og alvefolket i Norge. I Norge nevner Tacitus også aserne.

Fra den norrønske litteraturen nr.1 1961 leser vi på side 229; "æsene tok seg koner der i landa og desse ættane vart mangmeinte, og i heile Saksland og derifrå i Norderlanda breidde dei seg så ut at tungemålet til desse Asiamennene var det same i alle desse landa ... og at æsene lyt ha ført det med seg hit i heimen, til Noreg og Svitjod, Danmark og Saxland.~'

Snorre sier at Odin fòr nord til des han kom til den sjøen som dei trudde låg rundt alle land, og han sette son sin til å rå i det riket som nå heiter Noreg.

Er gotere, heruler og daner forløperne til Vikingene?

Fra Odin stammet jarlene i Norge.

Et gammelt kvad sier;"Odin har jarlenes ætt, Tor har trellenes ætt." Jarlene het egentlig Eruler. Senere på den historiske arena dukker Herulene opp i Europa og identifiseres som normenn. Normannen Hrodulf var Herulene høvding, sa Jordanes, goternes forfatter. (Var de av asernes høvdingeætt?)

Sidonius Appollinaris (romersk dikter) sa om Herulene, "at de kom fra Oceanets ytterste avkrok, nær dets iskolde dyp". Hva som mere kan nevnes om Herulenes aktiviteter utenfor sitt hjemland, er at de ved 300-tallet var pirater ved Svartehavet sammen med goterne, de plyndret Grekenland år 267 og tok syd- Frankrike og Spania sammen med vestgoterne i år 460.

Etter nederlag rundt 50-tallet, fikk de tillatelse av den nye maktfaktor i Europa (den romersk katolske kirke) til å bosette seg i Jugoslavia, men flere dro hjem mot nord, via Danernes land til Thule (Skandinavia). I mellomtiden hadde de lært kristendommen å kjenne, men de hadde også måttet bøye sin arianske tro under katolsk makt, sammen med sine frender østgoterne.

Er det flere navn hvor vi kan gjenkjenne de ti stammer?

Dan skulle være som en slange ved veien og har også satt de fleste spor etter seg langs veien. Elver som Danaper (Dnjpr), Don, Ardon, Donau og land som Dacia, Danzig, Gdansk og Danmark. Langs Donau finner vi også navn som Ismael, Isaccea, Sinai og Seret (Arsaret?). Aser har også satt sitt preg. Vi har alle rede nevnt Aserbajdsjan, landet til Aser. Det Asovske hav ligger like ved. Aserne kalte Odins folk seg. Azerfolket i Kaukasus er vel kjent.

Engelske språkgranskere har funnet ca. 8000 hebraiske rotord i det oldbritiske og Gælic-språket, som de mener må være fra disse hebreerne av "Iaraels bortkomne stammer". Bare ordet British -betyr på hebraisk Berit=pakt iysh (ish)=menneske

Eliveoner, alver og Albion nevner sin høyeste Gud som ELI. ELIBERIT (pakt med Gud) ble til Iberit (Iberia) = Irland og Spania. ELIVAR er sammensatt av både ELI og VE (Jahve).

Jes.65,15 gir oss enda et kjennetegn å se etter; "Navnet deres skal dere etterlate til en ed for mine utvalgte..., men sine tjenere skal han kalle med et annet navn. "De skulle ikke kjennes igjen ved sitt gamle navn Israel, men et annet navn. Navnet skulle være som en ed, altså beskrive et løfte eller en pakt.

Et annet av navnene vi kan finne hebraisk rot i, er ordet som betyr Herre (LO) Sammenlignet med LO Ammi i Hosea (ikke mitt folk). På gammel norrønsk ble dette til Loride, Loke, Loye etc. Loke var en av de tidligste nevnte navn for den høyeste Gud. Jmf. Loverætta i Edda, oppkalt etter denne Gud. LORdag (gammelnorsk for lørdag) var denne gudens hellige dag. Denne LO-Gud har satt seg mange merker i Norden og i Norge; Lolland, Lofoten, Loe, Loen, Lovin, Løve, Lote, Lore etc. I gammel dansk het lørdag; løverdag. Her er foreslått en sammensetning av LO og VE som navn på den siste ukedagen.

Norges landvætte het Daain=Dovre=Daavre (Dover i England)=Dave=Daavin=David?

Kristen Døssland har skrevet en meget interessant bok; "Norrøna folket i opphav og vandring" som viser alle disse navns egentlige opprinnelse og utbredelse. Noen navn fra boken; "Ilden var bellig. Guds- navnet EL er opphavet til ordet (eld). Med for å lage ild måtte de ha ved - som kommer av Gudsnavnet VE. Loge (flamme) kommer av Gudsnavnet Loke, og en meget stor loge kalte de Baal. Ordet kommer fra Odins sønn Balder som igjen kommer av den fønikiske og (frafalne Israelittiske) guden Baal."

Tordenguden het Elja og Eljon eller iljon (som ble til Lion-Lejon-løve). Ljona kinder = Eljon eller Elohims sønner. Tordenguden i Kaukasus området het ELIas. Gudene Tor og Odin ble dyrket meget senere i Norrønsk historie, og var vel resultat av heltedyrkelse og dyrking av forfedre.

- Et landskap i det galliske Frankrike heter Achivetania som betyr brødre som dyrket guden VE. - Sjonn el.Sjond (norsk) betyr gravøl. Gravøl er helget til Sjond. Ordet kan bety Sion eller Sjaund = syv som er ELJONs hellige tall.

- Et annet hebraisk ord som Kohen (prest) finner vi igjen i kon som på gammelnorske betyr gjev mann, høvding. I Litauen heter Herre, prest=Koninga. Mange flere ord kan det leses mere om i nevnte bok.

Fra mine besteforeldres gård i Sømna, Nordland er det et gårdsnavn av interesse. Semhofud er det gamle navn på stedet og leder tankene mot betydningen av "Sems sted eller hof'"her oppi nord. Stedet er forøvrig et gammelt vikingsted. Funn av vikingskip og gravhauger vitner om det. Små detaljer er også fullstendig fravær av svinekjøtt, levealder på 100 år hos de fleste, og fra lang tid tilbake en blanding av alle øye- og hårfarger. Slik tror jeg mange kan finne egne aner tilbake og se etter kjennetegn i navn og skikker.

Det gotiske språk

Folket her i nord kalte seg med et fellesnavn for Godpjod = Guds folk. Ordet Gud er avledet fra Got. Ord- lyden har variert fra land til land; Gutans eller Gütôs. Den gamle folkelige danske uttale var Gotte eller Gotter (Gothersgade). På svensk ble det helst Gutar (Gotland), gauter eller göter (Göteborg). Gotisk språk taltes, i følge dansk leksikon, opprinnelig fra Kaukasus til Norden og helt til vest-Spanien. De siste rester av opprinnelig gotisk utdødde ifølge ekspertene i det 1700 århundre på krimhalvøya.

Ingjald Bolstad, en pensjonert rektor på Voss, har skrevet en lengre artikkel der han dokumenterer sin forskning, hvor han sammenligner Norsk (gml.vossamål) med Vulfilabibelen (den gotiske Bibel fra 300-tallet e.Kr.). Heftet heter "Tid til undring" og er forbløffende. Aivanggeljo (gotisk) er lik Ævangjiljo (Voss). Fraliusands (g) fraolosnar (V) (mister).Bolstad fant bl.a. ord som ganga, eg gaor, me ganga. På gotisk heter det; gangan-gaggan. Heftet er full av sammenligninger, i ord og hele setninger, for dem som er interessert i å lese mer om dette.

Gotiske kongsnavn som Berik, Athanartk, Ermanrik, kan minne om norske vikingnavn ( Eirik, Henrik)

Arkeologiske funn

Kan vi ut fra arkeologiske funn stadfeste en slik israelittisk vandring eller flere vandringer nordover? Fra arkeologisk hold, får vi vite at folkevandringer generelt er vanskelig å dokumentere ut fra arkeologiske funn. Kontakt mellom folkeslag kan lett tolkes som vandring, men kan også være handelskontakt, Ved siden av funn, er det derfor historiske overleveringer og sagn som danner det viktigste grunnlaget, for å hevde at et folk har vandret. La oss likevel se på noen interessante funn. Odin ble ofte kalt rune mesteren. I en nylig utkommet bok fra Pax forlag som heter "Runer", skriver forfatteren Dr. Philos Kjell Aartun følgende; Nyere funn av runer i flere orientalske (Mesopotamia, Syria, Israel, Egypt, Tyrkia) kultursentra, har åpnet helt nye perspektiver på runenes eldste bruk og historie. Oppdagelsen av runer i orientalske kultanlegg og på orientalske kult-gjenstander, som delvis har vært kjent i bortimot 100 år, er nylig gjort. Etter alt å dømme er funnene bare i sin begynnelse. Gjennom de funn som alt er gjort, viser runene seg å bære en fast bestandel i en kulturtradisjon som er langt eldre enn man tidligere var klar over." Eksempler på likheten mellom runer funnet i Norge og i orienten kan ses i boka.

Gravhauger

I flere gravhauger i Norge, har man funnet en rekke gjenstander med semittiske runeinskrifter og er arv fra samme kulturtradisjon. Funnet av gravrøysene er også i samsvar med kjente semittiske tradisjoner. Samme skikk finnes ennå i Nord- og syd-Arabia og i Etiopia. Man begraver riktignok de døde i jorden, men over graven legger man en haug av stein, som med tiden ikke sjelden kan oppnå en betraktelig størrelse. Praksis er nemlig at forbi passerende legger nye stein, omtrent slik vi legger blomster på graven.

Runer med et budskap

På en gullring funnet i Pitrassa nær Bukarest (Ungarn) har man funnet en interessant
runeinskripsjon med følgende tekst: GUTANIOWIHMLAG som oversatt betyr; Goterne er
Guds hellige. Inskripsjonen for Gud =IOWI Sammenlign IHVH =
Runen heter forøvrig Hagalruna som kan komme av det hebraiske Hekal = tempel (Jahves helligdom). Det er samtidig tegnet for IO eller JO. Dersom tegnet endres til heter den Alruna (el.Elruna) og er et hellig tegn. IOV (IOVE) eller var altså det gotiske navn på Gud. På
gresk er et tegn for Kristus.

Gud som ga loven

Tegnet § kommer fra runen som betyr lynet - ljon - Eljon. Eljon er som tidligere nevnt tordenguden fra Sinai, Eija hos Kaukasus-aserne. Det var også hos goterne en Gud for lov og rett.

Thor Heyerdals observasjoner

8.juni i år vakte Thor Heyerdahl store overskrifter i "Vårt Land". En artikkel ble skrevet etter et større intervju med Heyerdahl i et Aserbajsjansk tidskrift i USA. Over skriften lød; DU (vi i Norge) stammer fra Aserbajdsjen. Heyerdahl gir følgende begrunnelse i artikkelen;" Det kan ikke være tilfeldig, at tegningene av skip som Azerfolket brukte til å navigere til det kaspiske hav og opp Russlands elver, er identiske med dem som vikingenes for fedre brukte i fjordene langs

Norge...senere." Heyerdahl peker også på deres sammenleggbare båter som også norrønske historie fortellere skriver om. Videre sier han; Jeg har alltid lest Snorre som mytologi, men nå har jeg sterk tiltro til at Snorres geografiske angivelser ikke er til å ta feil av. Historien om Odin og asene, stemmer påfallende med den befolkning som kalles azer, som bor i Azerbajdsjan idag. Snorre, helleristninger og det faktum at vitenskapen kaller vår egen folketype kaukasisk, gjør at jeg har tiltro til at våre forfedre innvandret fra Aserbajdsjan."

Tyrens plass

En kanskje interessant observasjon er hva man har trodd er tyrens spesielle plass hos keltere og kimbrere. Mange spekulasjoner har det vært, om de dyrket tyren som en Gud. Forklaringen kan kanskje være at tyren eller oksen var banneret til stammene Efraim og Manasse, helt fra leirene i ørkenvandringen etter utgangen av Egypt. På samme måte var ørnen banneret til Aser, Dan og Naalis stammer.

Hellige offerplasser

Det er ikke uvanlig at man har funnet rester etter hellige offerplasser i Skandinavia fra før-romersk tid. Leirkarfunn i myrer har inneholdt mengder av saueknokler i forbindelse med disse offerplassene. Ofte 2O-30 leirkar på samme sted. Hele "brønner" med knokler av okser er også funnet på typiske offerplasser med altere. Slike funn er alminnelig i Jylland, men kjennes også fra Norge og Sverige.

Som innledningsvis bemerket, så er det umulig annet enn å indikere en retning de 10 stammene har tatt. Dette er også en kort gjennomgang.

Europa har stått sentralt i historie og profetier. De har sittet som Herrer på jorden og ved alle porter. Er dette et resultat av Guds løfter og velsignelser?

Engelske forskere, som har hatt spesiell interesse for forskning omkring de ti stammer, tror vandringen nordover har skjedd i flere omganger, og ihvertfall i to store. En umiddelbart etter bortførelsen til Assyria (hovedsakelig Efraims stamme m.fl.) og en like før begynnelsen av vår tidsalder.

Hvorfor skulle de plutselig på nytt bli velsignet av Gud? Hadde de ikke for det meste forlatt Gud og dyrket andre guder?

La oss se hva profeten Sakarja sier om Juda og Israel på Jesu tid; "Rop med fryd Sions datter (Juda)! Rop høyt Jerusalems datter. Se din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse. Saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. Sak.9, 10;" Og jeg vil utrydde vognene i Efraim og hestene i Jerusalem. Alle krigsbuer skal bort, og Han skal tale fred til hedningene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender (spredning av evangeliet). For ditt pakts blod skyld, vil jeg fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er noe vann i" Sak.9,13: "For jeg spenner Juda som min bue og legger Efraim på buen. Hans pil skal fare ut som lynet. (Jødene startet evangeliets utbredelse. Skulle de ti stammer få være delaktige i forsettelsen av spredningen ut over verden?).

Det nye testamentet

Men er disse profetier riktige, så skulle vel dette gjenspeiles i noen grad i det nye testamentet? Mye kan ha blitt skjult for våre øyne i glede over at hedningene, på en sterk manifistert måte, fikk del i det samme lys og i de samme velsignelser som Israels barn og jødene, når de tok imot Jesus som sin Frelser. Nå skulle det ikke være forskjell på folk, og slik ble også jøder og hedninger i den første menighet sammensmeltet. Men likevel kan man undres, hadde Jesus de ti stammene i tankene da han sa; "oppsøk først de tapte får av Israels hus?" Hvor dro egentlig de fleste apostlene etter Jesu himmelfart? Ap.gj. omhandler bare 5 av dem, de andre vet vi lite om. I Jakobs brev 1.1 ser vi at han hilser til alle de 12 stammer som er spredt rundt i landene. Noen tok dette brev med til dem. Josephus som levde kort tid etter, visste hvor en stor del oppholdt seg. Da visste apostlene det også.

1.Peters brev er også svært bemerkelsesverdig. I innledningen av sitt brev hilser han de som er utlendinger (parapidemoi=lever i eksil,away from home) i Diaspora (som er et kjent ord brukt også senere av jøder i landllyktighet). Han adresserer brevet deretter til de spredte i Pontus, Galatia, Kapadokia, Asia og Bitunia.

I vers 17 nevner han igjen deres utlendighetstid og i vers 18 sier han at de er kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene. Er det jøder spredt omkring han henvender seg til? Andre vers tyder ikke på det. Vi leser i 2,10; "dere som før ikke var et folk men nå er Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." Dette er den samme beskrivelsen som i Hosea 1 kap. om de ti stammers framtid.

I kap.2 vers 25 sier han at de var jo villfarne får, men har nå omvendt seg til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.

Peter formaner at deres ferd blant hedningene må være god og at de som fremmede og utlendinger må avstå fra de kjødelige lyster. De har tydeligvis levd på samme vis som hedningene (kap.4,3), hvilket dessverre også er en oppfylt profeti.

I England finnes det hva de kaller et gammelt sagn om at Josef av Aritmatea kom dit allerede like etter Jesu himmelfart. Flere ble kristne, b.la. en lokal konge der som sammen med sin familie ble ført som fanger til Rom. Hans datter Klaudia ble gift med en romersk senator, Linus, som også ble kristen. Paulus nevner dem i brev skrevet fra Rom(2.Tim 4,21)

Hva betyr Esekiels profeti?

Esekiel gir i kap.37 en vidunderlig profeti som peker mot endetiden;(Esek. 37:16:) "Og du menneskesønn! Ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre (Benjamins stamme og noen fra Levis). Og ta deg en annen stav og skriv på den: For Josef - en stav for Efraim og hele Israels hus; hans med- brødre (resten av de ti stammene). Og sett dem sammen, den ene til den andre, så de blir ett i din hånd. Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke la oss få vite hva du mener med dette? - da skal du si til dem: Se jeg tar Josefs stav, som er i Efraims hånd og Israels stammer hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd." Og så beskriver Herren for Esekiel gjeforeningen av de to folk. Han beskriver at begge folkene skal renses. De skal være Hans folk. Som felles tro skal de ha David som konge (Messias). En hyrde skal være over dem alle. De skal følge Guds lover og Hans bud skal de holde og leve etter. At det er snakk om endens tid og videre den nye jord, forstår vi ved slutt versene, 26-28 som er sterke paralleller til de siste kapitler i Åpenbaringsboken.

Er denne profeti riktig utfra denne artikkelens innhold, kunne det bety at en rest av jødene like før Jesu gjenkomst, vil omvende seg og ta imot Jesus som sin Frelser. Men også Israel, hvis etterkommere kan være spredt rundt i Europa og landene europeerne emigrerte til og som i dag stort sett dominerer den kristne forkynnelse, vil reformeres og igjen finne Guds lover og bud, i stedet for å holde seg til menneskebud, slik mange kristne gjør idag. Tenker spesielt på 2. og 4. bud, Ikon-, helgen og søndagsdyrkelse. Således vet vi at f.eks. sabbaten, igjen vil bli oppdaget av de oppriktige i endetiden og få sin rette plass. Da vil de være et folk, (sammen med hedningene som er podet inn), som holder Guds bud og har Jesu tro. (Åp.14,12).

Hvordan passer disse tankene med beskrivelsen av de 144000 fra alle Israels 12 stammer? (se Åp.kap.1).

La oss avslutte med noen sitater fra en inspirert og mye sitert forfatter i vårt blad, E.G.White:

Det lå både visdom og barmhjertighet bak Herrens beslutning om å straffe de ti stammene så hardt. Ved å spre dem blant hedningene, ville han prøve å oppnå den hensikt med dem som ikke lenger var mulig i deres fedreland. Han ville gjennomføre sin plan om å frelse alle som vil ta imot benådning ved troen på menneskehetens frelser. Gjennom de lidelser Israel måtte gjennomgå, gjorde han det mulig å åpenbare sin herlighet blant alle folkene på jorden...Domsprofetiene fra Amos og Hosea ble fulgt av forutsigelser om en herlig fremtid. De ti stammene som så lenge hadde vært opprørske og ubotferdige, fikk ikke noe løfte om at de skulle få tilbake sin tidligere maktposisjon i Palestina. I all fremtid skulle de være hjemløse blant folkene. Men gjennom Hosea fikk de en løfterik profeti, om at de skulle få del i den endelige gjenreisningen av Guds folk ved slutten av jordens historie når Kristus kommer som kongenes konge og Herrenes Herre....I de siste dager av jordens historie vil Gud fornye sin pakt med sitt folk som retter seg etter Hans lov." (Alfa og Omega s.134,137-8)

Det er ikke et frelsesspørsmål å vite hvor og hvem som er Israels ti tapte stammer, men profetier kan mistolkes og misforstås. Kun Gud vet i dag hvem som er kjødelige etter kommere av Efraim, Manasse, Aser, Dan, Ruben, Simeon og alle de andre. Men alle som er podet inn i vintreet er Guds barn. "Og alle de som tok imot Ham, gav han rett til å bli Guds barn.". Men kanskje vil Gud åpenbare sine profetier og løfter fullstendig før sin gjenkomst?

• Bibelens kjennetegn på de 12 Israels stammer (bibelvers)
Det er mange bibelvers som avdekker kjennetegnene på de tolv Israels stammer.

• Bibelske henvisninger til de 12 Israels stammer (bibelvers)
Bibelvers med henvisninger til de tolv Israels stammer.

De ti Israels stammer

Del 1

Av Å. Kaspersen

Historien kan vise til mange gåter. En av dem er Israels "ti tapte stammer". Etter fangenskapet i Assyria i det 7. århundre f.Kr. forsvant ti av Israels tolv stammer (i hvert fall hovedmassen av dem) brått fra Bibelen og historiens annaler. Det er uforståelig at de skulle forsvinne så brått uten å sette spor etter seg. Eller kanskje sporene likevel finnes?

Har Gud en plan med Israel i de siste dager? Den kristne verden er for tiden sterkt opptatt av dette emnet. Jødene vender tilbake til sitt land, heter det, og de forventer Messias' komme i nær framtid. Det letes etter paktens ark, og fra enkelte hold meldes det om at den omsider er funnet. Grunnsteinen ligger klar for byggingen av det tredje tempelet, og en ny storhetstid for jødene er nær forestående -- heter det i den kristne verden.

La oss gjøre et forsøk på å oppklare en del misforståelser i forbindelse med Israel og jødene. Hva er en "jøde", og hva mener Bibelen med "Israel", "Israels hus" og "Judas hus"? Her er det åpenbart mange misforståelser ute og går.

Begynnelsen

Uttrykket "jøde" er sterkt misforstått. De fleste forbinder jødene med staten Israel, dvs. de som er utvandret dit, vesentlig fra det tidligere Sovjet, USA og Europa, samt de forskjellige jødiske samfunn rundt om i verden.

Dette krever en nærmere utredning, og for sammenhengens skyld er det nødvendig med et historisk tilbakeblikk.

Både jøder og arabere (den islamske verden) regner Abraham som sin kjødelige stamfar. Jødene via Isak, og araberne via Ismael. La det være sagt med det samme at verken Abraham, Isak eller Ismael var jøder, like lite som de var muhammedanere. Heller ikke Isaks sønn Jakob og hans tolv sønner var jøder, slik mange tror.

I første Mosebok, kapittel 10 finner vi denne ættetavlen:

"Også Sem fikk barn. Han var stamfar til alle Ebers barn, og var den eldste bror av Jafet. Sems sønner var Elam, Assur, Arpaksad, Lud og Aram. Arams sønner var Us, Hul, Geter og Mas. Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber" (1 Mos 10,21-24). Eber var med andre ord sønnesønns sønn av Sem, dvs. at Sem var Ebers tippoldefar. Av Sem kommer uttrykket "semitt", og av Eber kommer ordet "hebreer".

Videre kan vi lese:

"Dette er historien om Sems ætt: aaf4a72b-59f8-4a36-86a6-b9c90187c02fSem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksad, to år etter vannflommen. Etter at Sem hadde fått Arpaksad, levde han fem hundre år, og fikk sønner og døtre. Da Arpaksad var trettifem år gammel, fikk han sønnen Salah. Etter at Arpaksad hadde fått Salah, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. Etter at Salah hadde fått Eber, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. Da Eber var trettifire år gammel, fikk han sønnen Peleg. Etter at Eber hadde fått Peleg, levde han fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. Etter at Peleg hadde fått Re'u, levde han to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. Da Re'u var trettito år gammel, fikk han sønnen Serug. Etter at Re'u hadde fått Serug, levde han to hundre og sju år og fikk sønner og døtre. Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. Etter at Serug hadde fått Nakor, levde han to hundre år og fikk sønner og døtre. Da Nakor var tjueni år gammel, fikk han sønnen Tarah. Etter at Nakor hadde fått Tarah, levde han hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. Dette er historien om Tarahs ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Haran fikk sønnen Lot" (1 Mos 11,10-27).

Vi ser at Abraham (Abram) hadde en rettlinjet stamtavle fra Eber og videre tilbake til Sem. Abraham var altså av Sems ætt. Fordi ordet "jøde" er avledet av Juda/Judea (Juda var en av Jakobs tolv sønner), er det galt å bruke uttrykket "jøder" om Abraham, Isak og Jakob. "Jøde" er et uttrykk som først kom i bruk etter fangenskapet i Babylon, da et mindretall av "Judas hus", dvs. etterkommerne etter Juda og Benjamin, samt noen levitter vendte tilbake til Jerusalem.

Abraham, Isak og Jakob var hebreere/semitter. Første gang navnet Israel blir nevnt i Bibelen, er i 1 Mos 32,28, etter at Jakob hadde kjempet med Gud da Esau kom ham i møte med 400 mann.

"Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet" (1 Mos 32,28).

Etter denne hendelsen kan man med rette kalle Jakob og hans familie for israelitter, eller Israel. I Bibelen refererer "Israels hus" til de tolv stammene, etterkommerne etter Jakobs tolv sønner. Etter at Israel ble delt i 947 f.Kr., ble de ti stammene i nordriket med Samaria som hovedstad omtalt som "Israels hus", mens tre stammer (Juda, Benjamin og Levi) i sørriket med Jerusalem som hovedstad, ble omtalt som "Judas hus".

Vi kjenner beretningen om Josef i Egypten, om Jakob og hans sønner som på grunn av hungersnød i sitt eget land kommer dit, samt beretningen om Moses og utgangen fra Egypten fire hundre år senere. Etter førti års vandring i ørkenen, kommer de omsider inn i løftets land, der landet blir fordelt mellom Israels tolv stammer, etterkommerne etter Jakobs sønner. Egentlig var det 13 stammer, fordi Josef stamme ofte blir omtalt som Efraim og Manasse, Josefs to sønner. Men fordi Levi stamme ikke skulle regnes med blant de som skulle ha sin arvelodd i landet -- de var satt til side for prestetjenesten og tjenesten i tempelet -- regner Bibelen med tolv stammer.

Kongeriket Israel

Etter Josvas død ble Israel styrt av dommere. Israels siste dommer var Samuel. På den tiden ønsket Israel å være som de avgudsdyrkende nasjoner: "Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. Også vi vil være som de andre folkene. Vår konge skal styre oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger" (1 Sam 8,19-20).

Rundt år 1050 f.Kr. ble Saul (av Benjamin stamme) salvet til Israels første konge. På denne tiden var Israel ett kongerike, inndelt i tolv distrikter der hver av de tolv stammene bodde.

Fordi Saul senere falt fra Herren, ble det valgt en ny konge, denne gang av Juda stamme: David, Isais sønn.

Kongeriket deles

Etter at Davids sønn Salomo var død, ble kongeriket Israel delt i to: nordriket (Israel, med ti av Israels tolv stammer) med Samaria som hovedstad, og sørriket (Juda rike med Juda og Benjamin, samt levittene) med Jerusalem som hovedstad. Hver av disse to rikene valgte sin egen konge. Fra denne tid blir de ti stammene i nordriket omtalt i Bibelen som "Israels hus", eller bare Israel, mens de to stammene i sørriket blir omtalt som "Judas hus", eller bare Juda.

Kong Salomo hadde lagt tunge skattebyrder på folket, og da Salomo var død, ønsket folket at hans sønn Rehabeam ville lette skattebyrdene. Dette nektet Rehabeam å gjøre.

"Da nå hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Sørg nå selv for ditt hus, David! -- Så drog Israel hjem igjen. Det var bare de Israels barn som bodde i Judas byer, som fikk Rehabeam til konge. Kong Rehabeam sendte så Adoram til dem, han som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men hele Israel steinet ham, så han døde. Kong Rehabeam selv måtte i all hast springe opp i sin vogn og flykte til Jerusalem. Slik falt Israel fra Davids hus, og slik har det vært til denne dag" (1 Kong 12,16-19; 2 Krøn 10,16-19). Denne delingen av Israel skjedde rundt år 931 f.Kr. Da hadde Israel vært et samlet rike i 119 år.

Etter splittelsen blir Nebets sønn Jeroboam (av Efraim stamme) konge over Israel ("Israels hus", nordriket/ti stammer), mens Salomos sønn Rehabeam (Juda stamme) blir konge over sørriket ("Judas hus", Juda/Benjamin/levitter). 1 Kong 12,13.20; 16,29; 2 Krøn 11,12-14. Israel var nå splittet i "Israels hus" i nord og "Judas hus" i sør.

Israels hus bortført

Ca. år 732 blir Gad, Ruben, halve Manasse og trolig Naftali og Sebulon bortført til Assyria av assyrerkongen Tiglat-Pileser III.

"I Israels konge Pekahs dager kom kongen i Assyria Tiglat-Pileser og tok Ijon og Abel-Bet-Ma'aka og Janoah og Kedes og Hasor og Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og han bortførte innbyggerne til Assyria" (2 Kong 15,29).

"Da oppegget Israels Gud assyrerkongen Pul, det er assyrerkongen Tilgat-Pilneser, mot dem, og han bortførte dem, både rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme. Og han flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag i dag" (1 Krøn 5,26).

I årene 732-721 f.Kr. blir resten av de ti stammene i Israels hus (nordriket) bortført til Assyria av assyrerkongen Salmanassar V (el. Sargon II).

"Kongen i Assyria drog opp over hele landet. Han rykket fram mot Samaria og holdt det kringsatt i tre år. I Hoseas niende år inntok den assyriske kongen Samaria og bortførte Israel til Assyria. Han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer" (2 Kong 17,5-6; 18,10-11). "Da ble Herren meget vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn. Det ble ingen tilbake uten Juda stamme" (2 Kong 17,18).

Noen få innbyggere i Israel slapp likevel unna assyrerkongene og ble tilbake i Israel som levninger etter disse stammene, for vi leser i 2 Krønikebok kap. 30 at Judas konge Esekias ca. fem år senere (726) sammenkalte hele nasjonen, både de gjenværende i Israel, samt Juda, til påske. Her nevnes gjenværende både av Efraim, Manasse, Sebulon, Issakar og Aser (2 Krøn 30,1-26).

Samaritanene

Etter at Israel, eller nordriket var erobret av Assyria og hovedmassen av de ti stammene ført i fangenskap, ble både Samaria og Israel en assyrisk provins. Assyrerkongen lot folk fra både Syria, Babylonia og det nordlige Mesopotamia bosette seg i Samaria og Israel. Disse hedningene brakte sin egen religion med seg, og som følge av inngifte med de gjenværende av Israels folk, ble disse fremmede religioner blandet med Israels religion.

"Og kongen i Assyria lot det komme folk fra Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarva'im, og lot dem bo i Samarias byer istedenfor Israels barn. De tok Samaria i eie og bosatte seg i byene der. Så kom da en av de prestene som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte seg i Betel. Han lærte dem hvordan de skulle frykte Herren. Hvert folk laget seg sine gudebilder og satte dem i husene på de haugene som Samarias innbyggere hadde bygd -- hvert folk i de byene hvor de bodde. Mennene fra Babel laget seg et bilde av Sukkot-Benot, mennene fra Kut et bilde av Nergal, mennene fra Hamat et bilde av Asima, avvittene et bilde av Nibhas og av Tartak, sefarvittene brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarva'ims guder. Men de fryktet også Herren og gjorde hvem de ville av sine egne til prester for haugene, og de ofret for dem i husene på haugene. De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder på samme vis som de hedningefolk de var bortført fra. Den dag i dag følger de sine gamle skikker. De frykter ikke Herren og gjør ikke etter de forskrifter og regler de har fått, eller etter den lov og de bud Herren har gitt etterkommerne av Jakob, han som han gav navnet Israel" (2 Kong 17,24-34).

Senere, under assyrerkongene Esarhaddon og Assurbanipal, ble det bosatt nye grupper av fremmede i Samaria og Israel, med videre inngifte og utvanning. Slik ble samaritanene en egen gruppe, en hedensk/jødisk blanding, som av jødene på Jesu tid ble betraktet som urene.

Juda bortført

I år 586 f.Kr. erobret Babylons konge Nebukadnesar Jerusalem og førte Judas hus i fangenskap.

"På den tiden drog Babels konge Nebukadnesars menn opp til Jerusalem, og byen ble kringsatt. Siden drog kongen i Babel, Nebukadnesar, selv mot byen, mens hans menn holdt den kringsatt. Da gikk Judas konge Jojakin ut til kongen i Babel, både han og hans mor og tjenerne og høvedsmennene og hoffmennene. Og kongen i Babel tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår. Han førte bort alle skattene i Herrens hus og i kongens hus, og han brøt gullet av alle de redskapene som Israels konge Salomo hadde fått laget i Herrens tempel, slik som Herren hadde sagt. Han bortførte hele Jerusalem, alle de fornemste og rikmennene, ti tusen fanger. Han bortførte også alle tømmermenn og steinhoggere og smeder. Det ble ikke noen tilbake uten de fattigste av landets folk. Han bortførte Jojakin til Babel. Også kongens mor og hustruer og hoffmenn og de mektigste i landet førte han som fanger fra Jerusalem til Babel. Og alle rikmennene, sju tusen, og tømmermennene og steinhoggerne og smedene, ett tusen, alle sammen djerve krigsmenn, dem førte kongen som fanger til Babel" (2 Kong 24,10-16).

Jødene

Første gang vi støter på uttrykket "jøde" i Bibelen, er Esra 4,12: "La det være kongen vitterlig at jødene som drog bort fra det stedet hvor du bor, er kommet hit til oss, til Jerusalem. Og nå holder de på å bygge opp igjen den opprørske og onde byen og fullføre murene og utbedre grunnvollene." Dette var etter fangenskapet i Babylon. (Uttrykket "jøde" forekommer også i 2 Kong 25,25, i forbindelse med at Juda blir bortført til Babylon. I dette tilfelle står det i grunnteksten egentlig "menn fra Juda".)

Uttrykket "jøde" er avledet av Juda. Det er derfor ikke riktig å bruke uttrykket om det samlede Israel med alle de tolv stammene. "Jøde" brukes om etterkommerne etter Juda/Benjamin/Levi stamme -- de som vendte tilbake til Judea og Jerusalem etter fangenskapet i Babylon.

Følgelig var verken Abraham, Isak, Jakob og hans tolv sønner jøder i ordets egentligste betydning. De ti stammene som ble bortført til Assyria var ikke jøder, de var hebreere/israelitter. Juda stamme, som uttrykket jøde er avledet av, var ikke blant dem. (Jødiske skrifter hevder imidlertid at en liten del av både Juda, Benjamin og Levi var blant de bortførte til Assyria. Dette er trolig riktig.) Det er først etter fangenskapet i Babylon at Bibelen kaller dem med dette uttrykket. Men her dreier det seg bare om etterkommerne etter to-tre stammer: Juda, Benjamin og noen levitter av Levi stamme.

Dagens Israel

Når det idag snakkes vidt og bredt om at jødene vender tilbake til sitt land, og at Israel "samles", er dette derfor ikke riktig. Det overveiende flertall av verdens jøder, inklusive de som utvandret til Israel, er antakelig av ikke-semittisk opprinnelse, og kvalifiserer derfor ikke til uttrykket "jøde" i det hele tatt. Resten av jødene, et lite mindretall, er etterkommere etter Bibelens jøder, dvs. av Juda/Benjamin/Levi stamme. Vi kan til nød si at de som i dag vender tilbake til Israel, bare er en liten fraksjon av det som engang var nasjonen Israel, dvs. før splittelsen av riket i 931 f.Kr. Det er ikke Israel som "samles" i dag, det er "jøder" av ikke-semittisk opprinnelse, samt et lite antall etterkommere etter Juda/Benjamin/Levi stamme. De fleste jøder i Israel i dag kan derfor ikke regne Abraham, Isak og Jakob som sine stamfedre. Enkelte mener at så mye som 95% av dagens jøder er av ikke-semittisk opphav.

Dette kom også fram på et debattprogram i TV2, 25. mars i år. I forbindelse med Israels bombing av Libanon, ble det luftet en del meninger om dette. En av deltakerne var en libanesisk innvandrer, som sa rett ut at de jøder som holder til nede i Israel i dag, "ikke er hebreere i det hele tatt, men khasarer av fremmed opphav." Dette har han trolig rett i.

De ti tapte stammer

Hvor ble det av de ti stammene som ble ført i fangenskap til Assyria i årene 732-721 f.Kr? En teori går ut på at de ble assimilert i assyrerriket og forsvant på den måten. En annen teori går ut på at de ti stammene vandret nordvestover, og at den kristne vestlige verden er etterkommerne etter disse ti stammene.

Personlig har jeg store problemer med å tro at Gud lot etterkommerne etter disse ti stammene forsvinne så sporløst fra historien. Vi må ikke glemme at Gud gjorde en evig pakt med Abraham, Isak og Jakob, og Gud vil holde denne pakt -- bokstavelig. Bibelens profeter, fra Esaias til Malakias, har svært mange antydninger om at Gud vil oppfylle denne pakten med "Israels hus" i de siste dager. Det er for lettvint bare å overføre dette på det åndelige Israel. Det er her de fleste kristne kjører inn i en blindgate, fordi de ikke forstår hva Bibelen mener med "Israel" og "jøder". "Israels hus" dreide seg ikke om jødene, men de ti stammene i nordriket som ble ført i fangenskap til Assyria. Løftene til Israel gjelder derfor ikke bare jødene (av blodet), men et samlet Israel, Israels hus + Judas hus. Men hvor er Israels hus?

Det er mye som tyder på at etterkommerne av Israels ti stammer, "Israels hus", kan være de kristne, vestlige nasjoner. De har vært "skjult" i 2700 år, men dukker opp igjen i endens tid som de 144 000 i Åp. 7! Det står uttrykkelig at disse 144 000 er tolv tusen beseglede av hver av Israels tolv stammer. Dreier det seg om etterkommerne av Israels ti stammer, gjenforent med etterkommerne av Judas hus? Eller dreier det seg om det åndelige Israel, med kjennetegnene til Israels tolv stammer? Dette siste er den vanlige tolkningen. Men er den holdbar, bibelsk sett?

Her er noen av løftene om "Israels hus" i de siste dager:

"Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag. Og hans bolig skal være herlighet. På den tid skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner" (Es 11,9-12).

"Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og samle dere fra alle de folk og alle de steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til det sted som jeg førte dere bort fra" (Jer 29,14).

"Si så til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land" (Esek 37,21).

"Jeg vil samle deg, Jakob, samle dere så mange som dere er. Jeg vil samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en kve, som en hjord til sitt beite, en larmende hop av mennesker" (Mika 2,12).

Dette er bare et lite utplukk. Legg merke til ordene i Esekiel 37: "Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til." Esekiel skrev disse ordene ca. to hundre år etter at Israels hus var ført i fangenskap til Assyria, og skulle vel være rene ord for pengene. Det er vanskelig å overføre dette på det åndelige Israel, som aldri har vært bortført til noe folkeslag. Det åndelige Israel utgjør jo mennesker fra nettopp de folkeslag det bokstavelige Israels hus ble bortført til! Hvorfor skrev Esekiel disse ordene, to hundre år etter at Israels hus var bortført? Hvorfor bry seg mer med dem, de var jo forkastet?

Vi skal ikke glemme at "Israels hus", dvs. ti av de tolv stammer, ikke forkastet Jesus. De var jo ikke engang der da Jesus ble korsfestet! De var ført i fangenskap syv hundre år tidligere. De sytti ukene som var tilmålt "ditt folk", dvs. Daniels folk (Daniel var av Juda stamme, Dan. 1,6) gjaldt ikke Israels hus, men de gjenværende av Juda/Benjamin. Dette var "jøder" pr. definisjon, og det var de som korsfestet Jesus. Dette er et poeng mange overser på grunn av begrepsforvirring. "Israels hus" verken forkastet Jesus eller hengte ham på et kors. Derimot dro apostlene til "de fortapte får av Israels hus" (Matt 10,6), etterkommerne etter de ti stammene, som fremdeles (i hvert fall en del av dem) holdt til i Lilleasia. Galaterne var en av dem. Mange av disse tok imot Jesus og ble kristne!

Mange nasjoner og folkeslag6271e652-07dc-4654-8e2b-6b9272040e7d

I 1 Mos 28 finner vi en del interessante vers. Isak velsigner sin sønn Jakob og kommer med denne profetien:

"Og må Gud Den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og gi deg en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag" (v. 3).

I v. 14 bekrefter Gud denne velsignelsen:

"Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes." Og her er det snakk om Sems etterkommere, Jakobs (Israels) tolv sønner, ikke etterkommere etter Jafet og Kam.

"Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg" (1 Mos 17,5-6).

"Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.

Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender" (1 Mos 35,10-11).

Dette er klartekst. Legg også merke til at disse løftene ble gitt uten betingelse. Jakobs tolv sønner skulle betingelsesløst bli til en mengde folkeslag! Dette har jødene pr. definisjon aldri blitt. Altså må vi lete etter Jakobs ætt, i det minste de folkeslag som er etterkommerne etter Israels ti stammer, andre steder. Gud ga disse løftene betingelsesløst til Abraham og Jakob, og Gud holder sine løfter! Det er viktig å bite seg merke i at Abrahams og Jakobs etterkommere, som disse løftene gjaldt, nedstammer fra Sems ætt. Etter vannflommen nedstammer jordens befolkning fra Noahs tre sønner Sem, Kam og Jafet, men den "mengde med folkeslag" løftet gjaldt, dreide seg om Sems etterkommere via Jakobs tolv sønner. Ismael og Esau var også semitter som fikk løfte om å bli til et stort folk, men velsignelsen gjaldt etterkommerne etter Jakobs tolv sønner. Deres etterkommere skulle bli til velsignelse for alle jordens slekter, sa Gud. Dette er en profeti for de siste dager!

Etnisk omgruppering

En fullstendig oversikt over Israels vandringer (de ti stammene, muligens med elementer av Juda, Benjamin og Levi) etter fangenskapet i Assyria er ikke mulig i denne artikkelen, som vil fortsette i neste og etterfølgende nummer. I denne omgangen må det klare seg med en kort oversikt.

Hovedmassen av Israels hus, dvs. de ti Israels stammer som holdt til i nordriket, samt (sannsynligvis, iflg. enkelte autoriteter) et mindre antall av Juda og Benjamin ble ført i fangenskap i årene 732-721 f.Kr. og omplassert "i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer" (2 Kong 17,5-6; 18,10-11). Dette er hva vi må kalle en etnisk omgruppering. Dette var det geografiske utgangspunkt for videre vandringer mot vest, dvs. mot Det europeiske kontinent.

Store deler av Europa var ubefolket villmark på den tiden. Kaldt og ugjestmildt klima kan ha vært en av årsakene til at denne delen av verden ikke var særlig tillokkende for utvandrere fra øst. Det var bare gått litt over tusen år siden vannflommen, og "istiden" var fremdeles merkbar. Den greske historieskriveren Herodotus (484-ca. 425 f.Kr.) forteller f.eks. at områdene nord for Skytia, dvs. vest-Sibir, var ubeboelige på grunn av ekstrem kulde.

Romerne regnet år 753 f.Kr. som utgangspunktet for sin kalender. Dette var året da Roma iflg. overleveringene ble grunnlagt av Romulus og Remus. Før denne tid var det sannsynligvis lite eller ingen befolkning i nord-Europa på grunn av isbreer og kaldt, ugjestmildt klima.

På 700-tallet før Kristus skjedde imidlertid en klimaendring på jorden som førte til at Europa ble varmere. Isbreene, som hadde forgreninger helt ned på kontinentet, forsvant etter hvert, og grunnlaget ble lagt for en befolkning av verdensdelen. Samtidig ble Midtøsten ("Den fruktbare nymåne") tørrere, varmere og uproduktiv.

Esekias (Hiskia)

I 2 Kongebok kap. 20 finner vi denne merkelige og betydningsfulle beretningen, som få mennesker har tenkt nøyere over. Judas konge Esekias (Hiskia) var blitt dødssyk. Han ba til Herren, som bønnhørte ham og la femten år til hans liv. Esekias ba om et tegn, og Gud ga ham det tegn han ønsket:

"Og Hiskia sa til Jesaja: Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede meg, så jeg kan gå opp til Herrens hus i overmorgen? Jesaja svarte: Dette gir Herren deg til tegn på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti trinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake? Hiskia sa: Det er en lett sak for skyggen å strekke seg ti trinn fram. Nei, skyggen skal gå ti trinn tilbake! Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå tilbake de trinn som den hadde gått ned på Akas' trapp -- ti trinn" (2 Kong 20,8-11).

Dette skjedde ca. år 732 f.Kr. Rent astronomisk er det ikke mulig å forklare denne hendelsen på annen måte enn at jordaksen endret seg -- hellingsvinkelen i forhold til baneplanet ble forandret.

Selvsagt kan Gud gjøre ting som tilsynelatende strir mot naturlovene, men jeg tror ikke at Gud opererer på den måten. Gud kunne naturligvis la jordaksen være uforandret, la solen stå på samme sted på himmelen (relativt naturligvis, da det er jordrotasjonen som skaper illusjonen av at solen beveger seg over himmelen fra øst til vest) og heller flytte skyggen, noe som ville være i strid med alle fysikkens lover. Jeg tror ikke Gud valgte å gjøre noe slikt. I stedet valgte han en løsning som var et tegn til kong Esekias, samtidig som den var av permanent varighet. Guds hånd var bak alt dette. Han ønsket å legge grunnlaget for oppfyllelsen av sine løfter til Abraham og Jakob. Han ønsket å befolke en til da ubebodd del av verden med etterkommerne av Jakobs hus. De skulle bli til en mengde kongeriker, og fra dem skulle all jordens folk velsignes. En endring av jordaksen ville skape en klimaendring på jorden og bane veien for folkevandringene vestover.

Ytre katastrofisk påvirkning

Det er mange historiske beretninger som forteller om et uvanlig himmelfenomen i det 8. århundre f.Kr. Babylonerne, som var glimrende astronomer, sendte bud til kong Esekias for å spørre om det merkelige tegn som hadde skjedd:

a6321e22-6355-454b-b94f-fa7f3ccc0725"Men da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve og for å kjenne hva som var i hans hjerte" (2 Krøn 32,31).

De kinesiske "Bambus-bøkene" forteller f.eks. at "stjernene falt som regn, og jorden skalv." Også hinduene, mayaene, egypterne og flere andre merket seg et uvanlig himmelfenomen i det 8. århundre f.Kr. Gamle skrifter kan fortelle dette. Det lar seg ikke gjøre å forkaste alle disse gamle beretningene som bare overtro og legender. Det er helt opplagt at et eller annet uvanlig himmelfenomen skjedde på den tiden, og dette ble nedskrevet av datidens vismenn. Det berettes også om et kraftig jordskjelv i Assyria rundt 750 f.Kr.

I sin bemerkelsesverdige bok Worlds in Collision fra 1950, påpeker Dr. Immanuel Velikovsky at banene til enkelte av solsystemets planeter, f.eks. Venus og Mars har endret seg flere ganger i løpet av jordens historie, siste gang i det 8. århundre f.Kr. Dr. Velikovsky mener at jordaksen på grunn av en katastrofisk, ytre påvirkning, kanskje en nær passasje av Mars eller Venus, endret seg brått på denne tiden. Jordaksen beveget seg bort fra Europa/nord-Amerika, med den følge at Polarsirkelen beveget inn i mer tempererte soner.

Klimaendring

Endringen av jordaksen førte til at områder som tidligere hadde ligget i kalde områder fikk varmere klima. Dette gjelder store deler av nord-Europa og nord-Amerika. "Istiden" ble brakt til opphør, og iskappen over nord-Europa/nord-Amerika begynte å smelte, en prosess som skjedde gjennom flere århundrer.

Også vitenskapen er enig i at en klimaendring på jorden brakte "istiden" til opphør, selv om den ut fra sitt evolusjonistiske verdensbilde opererer med ganske andre tidsepoker -- titusener av år -- enn den Bibelens kronologi gir rom for.

Før klimaendringen begynte i det 8. århundre f.Kr. var midt-Østen svært fruktbar. Det var land som "fløt av melk og honning". Det var store sedertreskoger og fruktbar jord. Kjølige vinder fra Det europeiske kontinent i nord brakte med seg fuktig luft og regn til disse områdene. Også nord-Afrika og Sahara, som i dag ligger som fortørkete områder og ørken, hadde fruktbar vegetasjon og store innsjøer en gang i fortiden. "Hulemalerier" på klippevegger midt i Sahara viser bilder av flodhester, vadefugler, mennesker, hester og kveg, dvs. livsformer som krever rikelig med vann.

I sin bok When the Sahara Was Green, hevder forskeren Henri Lhote at fortørkningen av Sahara begynte rundt 750 f.Kr. Innsjøene og elvene begynte å tørke bort, med den følge at vegetasjon og vannkrevende livsformer forsvant. Når vegetasjonen forsvinner, kan forørkningsprosessen begynne. Dette ser vi slående eksempler på i dag. Store innsjøer som tørker ut, har vi også eksempler på i dag, f.eks. Aralsjøen i Kazakhstan/Usbekistan. Denne engang så store innsjøen forsvinner rett og slett, og blir erstattet av ørken.

I 1981 fotograferte romferja Columbia en del av Sahara-området med jordgjennomtrengende radar. Det ble scannet et 50 km bredt belte, og bildene ble deretter analysert ved amerikanske spesiallaboratorier. Bildene viste klare beviser på at det under sanden i Sahara en gang i fortiden hadde ligget store innsjøer og store elver som hadde rent gjennom området. Denne bemerkelsesverdige oppdagelsen ble rapportert i Science Magazine, nov. 1982 og Time Magazine, 6. des. 1982.

Etter klimaendringen begynte det imidlertid å gå nedover med de engang så fruktbare områdene i midt-Østen. Opptørkingen fortsatte, og Nebukadnesars Babylon ligger i dag under ørkensand -- som profetert. De engang så mektige verdensriker i midt-Østen tørket ut, og fordi Det europeiske kontinent nå hadde fått mildere klima, ble grunnlaget lagt for de europeiske nasjoner -- den kommende verdensmakt, som også en større del av USAs befolkning stammer fra. En folkevandring til disse områdene kunne ikke ha skjedd uten en klimaendring som gjorde disse områdene beboelige og mer attraktive. Dette var Guds plan. Han ville holde sin pakt med Abraham og Jakob. Deres etterkommere skulle bli til mange folkeslag og kongeriker -- av semittisk/hebraisk opprinnelse, og fra dem skulle all jordens folk bli velsignet. Er det ikke den hvite, vestlige verden som har ført evangeliet om Jesus til alle folkeslag, til "hedningene"? Det er ikke "hedningene" som har brakt evangeliet til Vesten. Når de 144 000 går ut og forkynner Det høye rop til all jorden, vil løftene til Abraham og Jakob bli bokstavelig oppfylt. Mer om dette senere, i forbindelse med de 144 000.

Det er sterke indisier på at etterkommerne av Jakobs tolv sønner, dvs. hovedsakelig etterkommerne etter de ti stammene som ble bortført til Assyria i det 7. århundre f.Kr. vandret videre vestover og ga opphav til det hvite, kristne Europa. Den hvite, europeiske rasen må jo ha kommet et eller annet sted fra! Det er også mye som tyder på at hebreerne kan ha vært både blonde og blåøyde, stikk i strid med vante forestillinger. Det er mange beretninger og historiske dokumenter som antyder dette. Noen må jo være stamfedre til den blonde, blåøyde rase. Etter hvert som lyset skinner fram, blir vi tvunget av bevisenes tyngde til å revurdere ikke så rent få av de mosegrodde, tilvante forestillinger om mangt og meget. Det gjelder å være åpen for nye tanker og nytt lys, selv om noe av det skulle være i strid med det vi alltid har trodd.

De ti Israels stammer

Del 2

Av Å. Kaspersen

Det er et udiskutabelt faktum at hovedmassen av ti av Israels tolv stammer, sammen med et større antall av Juda og Benjamin stamme, ble bortført til Assyria i årene 740-715 f.Kr. Denne etniske omgrupperingen kan vi lese om i Bibelen. Akkurat dette volder ikke problemer, fordi det står skrevet i Guds ord.

Det som derimot volder problemer for mange, for ikke å si de fleste, er: Hvor ble det av disse stammene og deres etterkommere? Hvor ble det av de millioner av hebreere som var Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere? Ble de assimilert i Det assyriske rike, slik enkelte hevder, og forsvant på den måten? Eller ble de spredt rundt omkring på jorden, utvannet ved inngifte og på andre måter, og forsvant på den måten, slik andre hevder? Disse to teoriene er direkte i strid med de evige pakter Gud opprettet med Abraham, Isak og Jakob (Israel). En tredje teori går ut på at hebreerne vandret videre fra Assyria og inn i Europa, og dermed dannet opphavet til den hvite, europeiske rase -- de kristne nasjoner i nord-Europa. Vi må aldri glemme at Guds løfte til Abraham, var at hans ætt skulle bli overmåte tallrik, så hvor finner man dem i dag? Det er helt klart at det ikke dreier seg om dagens jøder, som jo ikke kan sies å være særlig tallrike. De er en liten minoritet (ca. 16 millioner) i verdenssamfunnet.

Arkeologien har ved en rekke interessante funn løst to store problemer. 1) Hva skjedde med de hundretusener av israelitter som "forsvant" syd for Kaukasus? og 2) Hvilket folk var opphavet til kimmeriene og de gåtefulle, nomadiske stammene som gikk under navnet skytere, et folk som plutselig dukket opp nord for Kaukasus, og på samme tidspunkt i historien? Begge disse folkeslagene var israelitter. Det dreide seg bare om en etnisk omgruppering. Der den ene forsvant, dukket den andre opp.

Denne artikkelen forsvarer teorien om at hebreerne vandret videre innover i det til da stort sett ubefolkede europeiske kontinent og ga opphav til en rekke av Europas nasjoner og kongehus. Det er mange indisier fra både historie og arkeologi, folklore, tradisjoner og legender, som gir støtte for denne teorien. Som vi etter hvert vil oppdage, er den både logisk og fornuftig, og er i harmoni med Bibelen.

Som vi også vil oppdage, utvandret en rekke hebreere vestover allerede fra den tid Israel oppholdt seg i Egypt og senere, etter hvert som utferdstrangen ble for stor og Kanaans land for trangt. Dette gjelder spesielt Dans stamme.

Uforbeholdne løfter

Bibelens store troshelter, Abraham, Isak og Jakob, fikk ved gjentatte anledninger et uforbeholdent løfte fra Gud om at deres etterkommere skulle bli til en mengde folkeslag.

"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes" (1 Mos 12,1-3).

"Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står -- mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles" (1 Mos 13,14-16).

"Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt -- en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud" (1 Mos 17,4-8).

Disse løftene ble senere gjentatt ved flere anledninger for både Isak og Jakob.

Det er flere ting i disse løftene vi skal merke oss:

1. Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere skulle bli umåtelig tallrike.

2. De skulle bli til en mengde folkeslag.

3. Konger skulle utgå fra dem.

4. De skulle utbre seg mot nord, sør, øst og vest, dvs. i alle retninger.

5. I dem skulle alle jordens slekter velsignes.

6. Disse løftene ble gitt uten forbehold til de tre patriarkene Abraham, Isak og Jakob (Israel).499df9ec-b65d-4877-a52a-8c80fa8795a0

Videre skal vi merke oss at løftet først ble gitt til Abraham. Abraham hadde imidlertid flere barn: Sønnen Ismael med trellkvinnen Hagar, samt seks sønner med Ketura. Både etterkommerne etter Ismael og de andre seks sønnene var naturligvis også Abrahams barn, som kommer under løftet om at Abrahams ætt skulle bli overmåte tallrik. Det var imidlertid Isak, Abrahams eneste sønn med Sara, som ble velsignet på spesiell måte, og som tjente som forbilde på den kommende Frelser. Det var til Isak Gud gjentok løftene hans far hadde fått. Isak var løftets sønn.

Disse løftene ble sist overført til Jakob, sønn av Isak. Det var Jakobs (Israels) tolv sønner, samt Josefs to sønner Manasse og Efraim som løftets ætt skulle utgå fra. Disse tolv (fjorten, når vi regner med Efraim og Manasse) personer var stamfedrene til Israels tolv stammer, og deres etterkommere skulle bli tallrike som støvet på jorden; de skulle bli en mengde folkeslag (nasjoner), og all jordens slekter skulle velsignes av dem.

Her er et meget viktig moment mange bibelgranskere har oversett: Fra og med det tiende kapittel i første Mosebok er Det gamle testamente i hovedsaken beretningen om én mann og hans etterkommere -- Abraham og hans ætt, Israels tolv stammer. Disse ble senere delt i "Israels hus" og "Judas hus". Dette går som en rød tråd fra første Mosebok til Malakias. Det er beretningen om Abrahams ætt fra A til Å. Også i Det nye testamente blir denne tråden spunnet videre. Første Mosebok forteller om ættens opphav, videre kan vi lese om deres utvelgelse, splittelse, frafall og bortførelse. Profetene forteller om deres gjenopprettelse i de siste dager. Hvis vi ikke forstår dette riktig, vil størsteparten av Det gamle testamente være irrelevant for oss som lever i dag. Glem ikke at de gammeltestamentlige profeter ikke skrev så mye til sin egen tid, som de skrev for de siste dager. Det er her det sanne Israel kommer inn i bildet, både det "åndelige" Israel og det bokstavelige sanne Israel! Og det sanne Israel er ikke dagens jøder, som vi har sett i en annen artikkel om khasarene.

Forsvunnet?

I del 1 av denne artikkel så vi hvordan "Israels hus", dvs. nordriket, der ti av Israels tolv stammer hadde bosatt seg, med Samaria som hovedstad, ble bortført til nord-Assyria i årene 740-721 f.Kr. Siden har ingen hørt noe til dem. I hvert fall er det klart at størsteparten av de ti Israels stammer aldri vendte tilbake til hjemlandet. Det dreide seg om over en million mennesker, så hvor ble det av dem?

Før vi går nærmere inn på Israels vandringer fra nord-Assyria og inn i Europa, er det et annet viktig moment vi skal merke oss.

Tidlig utvandring

Utgangen fra Egypt fant sted ca. 1437 f.Kr. Førti år senere gikk avkommet deres over Jordan og satte foten i det forjettede land. (Ca. 1397 f.Kr.) Fra dette tidspunkt fram til bortførelsen til Assyria gikk det over 700 år. Her dukker det opp et stort problem.

1. Sa ikke Gud at Israels barn skulle bli overmåte fruktbare og utbre seg mot alle de fire verdenshjørner?

2. Kanaans land, der de tolv Israels stammer bosatte seg, var ikke stort i utstrekning, ca. 20 000 km².

3. 700 år er lang tid.

Det var mellom en og to millioner mennesker som dro inn i Kanaans land. Fordi de skulle være overmåte fruktbare, må man jo spørre seg: Hvor stort var egentlig folketallet i 721 f.Kr., 700 år senere? Øyensynlig ikke altfor stort. Enten hadde fruktbarheten vært heller laber i tiden som var gått, eller så var det andre faktorer som kom inn i bildet.

Ville det vært plass til alle disse menneskene på et så lite område etter 700 år, selv med en konservativ befolkningstilvekst? I løpet av de 215 årene Israel oppholdt seg i Egypt, var de økt fra 70 personer til et sted mellom 1-2 millioner mennesker. Dette tilsvarer en fordobling av folketallet hvert 14. år! "Men Israels barn var fruktbare og tiltok sterkt. De økte og ble meget tallrike. Det ble fullt av dem i landet" (2 Mos. 1,7.9).

I 1 Krøn. 21,5 leser vi at det på kong Davids tid var 1,1 million våpenføre menn i hele Israel, samt 470 000 våpenføre menn i Juda. Det vil si at det på kong Davids/kong Salomos tid var et sted mellom 5-6 millioner hebreere i Israels land. Dette var ca. 500 år etter at Israels barn tok landet i eie. Dette er bare en snau tredobling av innbyggertallet på 500 år! Normalt -- og konservativt -- burde det vært fordoblet på 100 år. Det virker mildt sagt underlig at et folk som hadde en eksplosiv vekst fra 70 personer til ca. to millioner på 215 år (fordobling hvert 14. år) bare tredoblet folketallet på 500 år.

Det er rimelig at en rekke hebreere utvandret under Egypt-perioden, og da særlig vestover. En utvandring skjedde også i de 700 årene Israel oppholdt seg i Kanaans land. En rekke historiske funn tyder på det. Etter hvert som utferdstrangen ble for stor, og Kanaans land for trangt, ekspanderte de vestover og nordover. Dette gjelder i særlig grad Dans stamme, som var sjøfarere og utmerket seg ved sin eventyrlyst og utferdstrang. Det er også indisier som tyder på at både hellenerne, fønikerne, Minoa-kulturen på Kreta, trojanerne, bosettinger på Irland, Skottland og i England, samt bosettinger på Spania-kysten og andre steder -- til og med i Amerika -- i større eller mindre grad hadde sitt opphav i utvandrede hebreere lenge før bortførelsen til Assyria. Bevisene peker i retning av at Sems ætt, som var velsignet framfor alle andre folkeslag (1 Mos. 9,26), i stor grad var opphavet til de store kulturene i Den vestlige verden, fra hellenerne til europeerne. Det er de som i størst grad har vært kulturbærerne og har stått for de store oppdagelser og oppfinnelser verden er blitt beriket med. Det er også deres etterkommere, det hvite, kristne Europa (og Det amerikanske folk, som i stor grad nedstammer fra europeerne) som har ført Evangeliet til alle folkeslag. Glem ikke at de skulle være til lys for "hedningene" og at alle jordens slekter skulle velsignes gjennom dem (Es. 49,6; 1 Mos. 12,3; 18,18; 26,4; 28,14).

At de etter hvert så tallrike og fruktbare hebreere utvandret til andre deler av Den vestlige verden, er vel ikke merkeligere enn at europeere og andre utvandret til USA i nyere tid.

Utvandring fra Assyria

I den apokryfiske boken 4 Esra (2 Esdra), som ble skrevet i 1.-3. århundre e.Kr., kan vi lese følgende:

"Du så ham samle en annen, fredelig menneskemengde om seg. Dette er de ti stammer som ble ført bort fra sitt eget land til fangenskap den gang Josjia var konge, han som ble tatt til fange av assyrerkongen Salmanassar. Han førte dem over Eufrat, og de måtte bo i fremmed land. Men de holdt råd sammen og ble enige om å forlate hedningefolkene og dra lenger bort, til et sted hvor menneskene ikke hadde bodd tidligere, for at de iallfall der kunne holde de lover de ikke hadde overholdt i sitt eget land. Så kom de til de vanskelige overgangene ved Eufrat. Da gjorde Den Høyeste jærtegn for dem og stanset elveløpene inntil de var gått over. Reisen gjennom dette området var lang og varte ett og et halvt år. Landet kalles Arsaret, og de ble boende der helt til de siste tider. Men nå har de igjen gitt seg på vandring, og Den Høyeste stanser på ny elveløpene så de kan gå over. Dette er tolkningen av den fredelige menneskemengden du så" (kap. 13, v. 39-47).

Her finner vi en bekreftelse på at Israel ble ført i fangenskap, samt en interessant, historisk opplysning. Uttrykket Arsaret stammer fra et hebraisk ord som betyr "et annet land". Ca. 600 f.Kr. drev lyderne gimeriene (kimmerier, mer om disse senere) ut av Lilleasia, og de bosatte seg i Karpat-områdene vest for Svartehavet. Det er her Esdra lokaliserer dem som Arsaret-folket. Spor av navnet Arsaret finner man i dag i nord-Krim. En av elvene som renner fra Karpatene og ut i Donau heter Sereth.

Den jødiske historieskriveren Flavius Josephus (Joseph Ben Matthias, 37-ca. 100 e.Kr.), har også noen ord om de ti Israels stammer som ble ført i fangenskap til Assyria 800 år tidligere:

"Det er bare to stammer i Asia og europa som er underlagt romerne, mens de ti stammene fram til i dag befinner seg på den andre siden av Eufrat og er en stor folkemengde som ikke kan telles" (Antiquities of the Jews, bok XX, kap. V, 2. Uthevelser tilføyd.)

Mellom Svartehavet og Det kaspiske hav ligger Kaukasusfjellene. Denne fjellkjeden skiller mellom Europa og Asia. Som vi ser på kart 1, strakte Det assyriske rike seg helt opp til Eufrats kilder og Kaukasusfjellene. Det var til disse områdene ti av Israels stammer ble ført i fangenskap av assyrerkongene. Det er områdene syd for Det kaspiske hav som er vuggen til den hvite, europeiske rasen -- som for øvrig kalles Den kaukasiske rase eller Den nordiske rase, "den hvite mann". I disse områdene forsvinner det gamle Israel fra historien og angelsakserne, goterne og en rekke andre stammer dukker opp. De ti Israels stammer gikk aldri "tapt". De mistet bare sin identitet under sin århundrelange vandring vestover fra Assyria. De beveget seg innover i Europa og ble opphavet til den hvite, europeiske rase.

De aller fleste folkevandringer har skjedd den letteste veien, langs elvedalene. Israels vandringer gjennom Kaukasus har satt spor etter seg. Til denne dag finnes det mange landemerker som forteller om deres vandringer. Gjennom studiet av innskrifter på gravsteiner og på annen måte, kommer vi ikke til noen annen konklusjon enn at de folk som bosatte seg i Nord-Frankrike, Syd-Spania, De britiske øyer og de nordiske land, Norge innbefattet, var de "tapte" får av Israels hus. Mange av disse emigrerte senere til Canada, Amerika, Australia og andre steder. "Du skal bli til en mengde folk" var Guds løfte til Abraham, Isak og Jakob.

Skyterne

"Skyterne. Et folk som opprinnelig kom fra Sentralasia. I områdene nord for Svartehavet grunnla skyterne et rike som varte fra 8.-7. århundre f.Kr. til ca. det 2. årh. f.Kr." (Encyclopædia Britannica, 1974 utg. Micropædia, bd. IX. art. Skyterne."

Har du noen gang tenkt over hvor de forskjellige folkeslagene kom fra? I ovennevnte leksikon leser vi at skyterne opprinnelig kom fra Sentralasia, men hvordan kom de dit? Oppsto de spontant i dette området, eller kom de et annet sted fra? Svaret er enkelt og greit: De må jo ha kommet dit et annet sted fra. Hvem var egentlig skyterne, og hvor kom de fra?

Skyterne gikk også under andre navn. De var bl.a. kjent som Sakai. Den greske historieskriveren Herodot (ca. 484-424 f.Kr.) forteller at perserne kalte skyterne for Sakai. Den kjente assyriolog sir Henry Rawlinson (1810-95) tolket en rekke assyriske kileskrifttavler der dette navnet forekommer, og Rev. B.W. Savile sporet disse sakaiene tilbake til Israels ti stammer, dvs. befolkningen i Samaria, som ble bortført av assyrerkongene Tiglat-Pileser og Sargon ca. 721 f. Kr.

På hebraisk betyr skyt "vandrer". Henry Rawlinson uttalte at navnet sakai, slik det forekommer i De akomeniske tavler, er et ariansk uttrykk, og er erstattet med gimiri i de babylonske oversettelser av de persiske og skytiske innskriftene. Rawlinson sier videre at gimiri betyr "stammene", og er den semittiske ekvivalent for for det arianske uttrykk saka. Navnet saka eller sakai (skyterne) forekommer først i kileskrift-inskripsjoner fra ca. 648 f.Kr. Navnet saka, sier Rawlinson, refererer sannsynligvis til tilbedelsen av Gud under dette navnet, eller til et av deres egne navn. Det er antakelig avledet av tsaki, sakitter, isakitter eller Beth-Isak -- Isaks hus. Se f.eks. Amos 7,9.16.

Etter deportasjonen kan man spore Israels hus ved deres to navn: "Beth-Omri" ("Omris hus". Omri var Samarias grunnlegger, 1 Kong 16,23.24) og "Isak", ved avledningen saka, sakai, sakasuna og andre varianter, som alle er avledet av Isak. Prof. Sharon Turner (1768-1847) sier i sin bok History of the Anglo-Saxon at sakai, som på latin ble kalt sacae, var en skytisk nasjon, og ble kalt saca, sacki og sach-sen.

På Krimhalvøya ble skyterne kjent som scolotoi, mens grekerne kalte dem for skuthe/skuthae. Alle varianter av sakai blir oversatt med skyter.

Babylonerne kalte skyterne for gimirra/gimiri, mens romerne også kalte dem kimirri og grekerne kimmeroi. På engelsk blir alle disse variantene av gimiri oversatt med Cimmerian. Henry Rawlinson, som tydet Behistun-klippen i Vest-Iran, sier at det etniske navnet gimri8e7c9c7b-fdc2-48a0-be72-bee904216660 dukker opp i kileskrift på Darius' tid. Det er ekvivalent med det greske kimmeroi, og det walisiske khumri. Rawlinson mente også at det var rimelige grunner til å betrakte cimri eller kimmeri, som først dukket opp i Media og Assyria i det 7. århundre f.Kr., og sacae på Behistun-klippen nesten to hundre år senere, som identisk med Israels hus.

Fra områdene nord for Svartehavet vandret skyterne videre vestover og kom fram til Østersjøen, som tidligere ble kalt Pelagus Scythium, skyternes hav. Prof. Sharon Turner har følgende interessante anmerkning: "De vandrende skyterne gikk over elven Araxes, kom ut av Asia og dukket plutselig opp i Europa i det 6. århundre f.Kr." (History of the Anglo-Saxon.) Fra områdene i Nord-Assyria og Svartehavet, der 2 Esdra og Josefus plasserer Israel, dukket kimmeri, gimri, sacae, getae, massagetae og skyterne opp. De ble senere kjent som gotere, daner, normannere, angler og saksere. Sakaiene vandret også nordover til elven Jaxartes, der de grunnla byen Samarkand, som betyr "Nye Samaria". Det gamle Samaria var, som vi vet, hovedstaden i Nord-Israel.

Herodot (bok IV) gjør det imidlertid klart at ikke alle skytere var av samme rase. Enkelte var siviliserte jorddyrkere, mens andre var ville, slaviske, turaniske nomader. Herodot omtaler sakai som siviliserte. Han nevner også getaene, og at landet disse bodde i, langs Donaus bredder, ble kalt Moesia -- landet til Mose folk.

De gamle historieskriverne Diodorus, Strabo, Herodot m.fl. nevner at skyterne, i likhet med israelittene, regnet svin som en vederstyggelighet. De ofret aldri svin, og ville ikke engang ale opp disse dyrene. Det er påfallende at skyterne, som hadde alle kjennetegnene til israelittene, nettopp kom fra de samme områdene Israel ble deportert til.

Arkeologene har brakt for dagen mange steintavler med inskripsjoner som forteller om assyrerne som bortførte israelittene. Disse tavlene ble funnet i Ninive i 1909, og oversettelsene ble utgitt i 1930. Tavlene, som er datert til ca. 707 f.Kr., har gitt viktige spor å gå etter, og beskriver aktivitetene til et folk som ble kalt gimira, og som levde i landet Gamir. Beskrivelsene av dette landet stemmer med det området israelittene ble deportert til, nemlig Nord-Assyria.

I 679 f.Kr. søkte Israel, eller gimirifolket, frihet ved å vandre nordover under ledelse av en mann ved navn Teuspa. Assyrerne tok dem imidlertid igjen i det øvre Eufrat-distriktet, og beseiret dem. Et større antall israelitter kom seg imidlertid over Kaukasus til områdene ved Svartehavet. De som ikke unnslapp assyrerne, inngikk en allianse med assyrerkongen Esarhaddon, og fikk bosette seg i Sacasene i nord og Baktria i øst. Etter at Assyria falt i 612 f.Kr., vandret de som hadde bosatt seg i Sacasene over Dariel-passet i Kaukasusfjellene og inn i steppeområdene i Syd-Russland. Der ble de kjent som skytere. De som hadde bosatt seg i Baktria, ble tvunget nordøstover, og ble av perserne kjent som massageta og sacae.

Dr. George Moore uttaler følgende:

"Sakaene og getaene, som tidligere invaderte India, sprang ut fra den samme kilde som sakserne og goterne i vest, og var direkte knyttet til israelittene eller et folk som brukte deres språk." (Sitert i R. Capt: Missing Links Discovered in Assyrian Tablets, s. 226.)

Goterne

Skyterne ble senere kjent som gotere eller gothi, trolig fordi getaene, som utgjorde en viktig del av skyterne, var de som oftest var i kontakt med romerne, som kalte dem gothi. Fra områdene nord for Svartehavet vandret skyterne og kom fram til Østersjøen, der de ble kjent som gotere. Goterne inntok bl.a. den største øya i Østersjøen, Gotland, som har sitt navn etter goterne. Göteborg (Gothenburg) og Göta älv har også sitt navn etter goterne.

Dr. George Moore sier i sitt verk British History Traced from Egypt and Palestine at --

"Navnet goter ble, som vi allerede har vært inne på, trolig overført fra Palestina til områdene rundt Det kaspiske hav, der getafolket, sacai, gotere og saksere historisk sett levde sammen" (s. 13).

Sakserne

To av oldtidens historieskrivere, Albinus og Ptolemeus, beretter at sakserne var en skytisk rase som ble kalt sakai, og som kom fra Media, dit Israel ble deportert. Ptolemeus nevner bl.a. et skytisk folk som stammet fra sakaiene, og som ble kalt saksoner. Ordet Saksen er antakelig avledet av "Isaks sønner". Mange østlige språk skriver sunni for "sønner av". "Isaks sønn" blir da til Saac-sunnia. Se f.eks. F. Wallace Connon: Documents of Destiny, London 1958. Professor Sharon Turner, som blir regnet som en av de aller fremste eksperter på angelsaksernes historie, sier i sin bok History of the Anglo-Saxon (1799-1805) at angelsakserne nedstammet fra skyterne som kom til Europa fra medernes byer ved Gosan-elven. Nøyaktig dit Israel ble bortført! "Og kongen i Assyria bortførte Israel til Assyria og flyttet dem til Halah og til Habor, en elv i Gosan, og til byene i Media" (2 Kong 18,11). Prof Turner forteller videre at daner og jyder er israelitter av Dans stamme.

Historiske og arkeologiske beviser tyder på at sakserne stort sett nedstammet fra de vestlige skytere (israelitter) som vandret gjennom Kaukasus og inn i Europa i det 6. århundre f.Kr.

Prof. Sharon Turner uttaler følgende:

"Angelsakserne, lavlands-skotter, normanner og daner har alle sprunget ut fra denne store kilden til den menneskerase vi har kalt skytere og goter. . . .De første skytiske stammer dukket først opp i Europa i det syvende århundre før Den kristne æra. . . .'Skyterne, som tidligere var få og ubetydelige, holdt til i et smalt område av Araxes, men etter hvert utvidet de sine grenser til alle sider inntil de til slutt reiste sitt rike til stor herlighet.' [Diodorus]. . .De vandrende skyter gikk over

Araxes-elven, vandret ut av Asia, og dukket plutselig opp i Europa i det sjette århundre f.Kr." (National Message, 24. des. 1927).

Germanerne

Etter hvert drev sarmaterne, et blandet, ikke-israelittisk folk, skyterne nordvestover i Europa mot Østersjøen. På dette tidspunktet innførte romerne navnet germaner i stedet for skyter, antakelig for ikke å forveksle dem med sarmaterne, som nå okkuperte det tidligere Skytia. Ordet germaner er et latinsk uttrykk som betyr "ekte", og indikerer at germanerne var de ekte skytere. De germanske stammene delte seg i andre grener: angler, sakser, jyder, daner, vikinger, burgundere, lombarder, frankere og andre.

Keltere og gallere

Skyterne kjempet med kimmeriene og drev disse vestover og nordover, der de ble kjent som keltere, gallere og kimbri. De sloss med sine egne da slektskapsbåndene var gått tapt gjennom århundrene. På denne tiden, i det 4. århundre f.Kr., ekspanderte kelterne i alle retninger fra Sentral-Europa. Noen av dem invaderte Italia og plyndret Rom i 390 f.Kr., mens andre vandret til Lilleasia, der grekerne kalte dem galatere. Det var til disse etterkommerne av Israels hus Paulus skrev Galaterbrevet. Enkelte keltere vandret inn i Spania og ble der kjent som iberier -- et gælisk navn for hebreere. Den iberiske halvøy og elven Ebro i Spania er oppkalt etter Eber, som var hebreernes og Abrahams stamfar. Andre keltere vandret over til De britiske øyer og dannet grunnstammen for Det engelske folk.

Det virker som det alminnelige uttrykket "keltere" ble brukt både om kimmerier (cymry), belgier og flere mindre stammer som alle var de første innbyggerne på De britiske øyer og trolig deler av Spania og Portugal. Det er indisier som tyder på at de første keltere som kom sjøveien til Irland, i tillegg til å tale hebraisk (de var tross alt israelitter), også hadde et skriftspråk -- Ogham.

Interessante arkeologiske funn tyder på at kelterne -- israelittene -- på den tid de begynte å vandre over til Irland og Iberia, besøkte Det amerikanske fastland og slo seg ned enkelte steder der. De seilte den samme ruten Colombus fulgte, via Kanariøyene. Fønikerne var store sjøfarere som israelittene seilte sammen med, og vi vet at også Dans stamme hadde skip. De opprettet kolonier i Amerika, først ved elvemunningene i det som nå er Ny-England. Dette blir bekreftet av hundrevis av steininskripsjoner i Amerika. Disse inskripsjonene er på flere språk, bl.a. fønikisk og iberisk/punisk. Oppdagelsen av disse inskripsjonene har endret vår oppfatning om at Amerika var ukjent for Den vestlige verden før Leiv Eirikssons og Colombus' tid. Las Lunnas-innskriften i Ny-Mexico er et eksempel på slik tidlig hebraisk skrift som minner om fønikisk under gresk innflytelse. Inskripsjonen består av ni linjer, og er et sammendrag av de ti bud, nøyaktig slik de er sammenfattet i 2 Mos. 20. En sammenligning av den arkaiske tetragrammaton (de fire bokstavene for Guds navn på hebraisk) i kolonne 10 av Habbakuk-kommentaren (100 f.Kr.) fra Qumran-grotte 1 (der Dødehavsrullene ble funnet) med Las Lunnas-inskripsjonen, går god for sistnevntes ekthet og høye alder.

Det er i det hele tatt gjort mange funn av forskjellige gjenstander i Nord-Amerika som har sitt opphav i et folk som kunstnerisk var langt dyktigere enn den innfødte, amerikanske befolkning -- indianerne -- som heller ikke hadde et eget skriftspråk. Disse gjenstandene er av en helt annen art og kvalitet enn indianernes grove stein-redskaper. Las Lunnas-steinen er nevnt, et annet eksempel er Dighton-steinen ved Dighton, Massachusetts, et skjelett i rustning funnet ved Fall River, samt en over 2000 år gammel armert brystplate av støpt bronse. Det finnes gåtefulle gravhauger rundt Mississippi og Ohio. Flere av disse gravhaugene inneholder skjeletter som er over 2000 år gamle. Disse haugene er konstruert i nøyaktige sirkler og kvadrater, som viser at de som bygde dem hadde store matematiske kunnskaper. Bare i Ohio er det 10 000 slike hauger. I staten New Hampshire finnes en struktur som minner om Stonehenge i England.

I Sentral- og syd-Amerika finnes enda flere beviser for at den hvite rase -- israelittene/fønikerne -- hadde kommet seg over Atlanteren i sin utferds- og eventyrtrang. Maya-kulturen, Azteker-kulturen og Inka-kulturen viser at disse har vært påvirket av "den hvite mann". I mayaenes by Chitzen Itza på Yucatan finner man veggmalerier av afrikanske negre, og ansikter med typiske europeiske trekk. Det er mange ting som tyder på at Maya-kulturen var skapte av den hvite rase.

Da de spanske erobrere først kom til Sentral-Amerika, trodde befolkningen der at de var "hvite guder" som hadde besøkt landet deres tidligere. Colombus beretter bl.a. om en merkelig legende som hadde gått i arv blant den innfødte befolkning på østkysten av dette nye kontinentet. En gang for lenge siden, fortalte sagnet, hadde en flokk med hvite guder kommet over havet fra vest.

Da den spanske erobreren Cortez kom til aztekernes land, ble han kalt "lys-guden" av aztekerne. De omtalte denne guden som "lys og blåøyd, med skjegg", og de hadde kalt ham Quetzalcoatl. Også Inka-kulturen i Syd-Amerika viser innflytelse fra den hvite mann.

Det er bare én menneskerase som har satt slike spor etter seg overalt hvor de har ferdes: den hvite rase, Abrahams ætt. Over hele verden har denne ene rase vandret i sin umettelige trang til å utforske og erobre nytt land. Overalt har de etterlatt seg en arv om sitt geni og nyskapende evner. Som A. de Gobineau sier: "Overalt har den hvite rase tatt initiativet, overalt har de brakt sivilisasjonen til andre" (A. de Gobineau: Moral & Intellectual Diversity of Races, s. 456, 458). Det er få som til fulle forstår bredden og fylden av den velsignelse Gud lyste over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt! I dem skulle all jordens folk velsignes. De skulle bringe lys, kunnskap og sivilisasjon til alle andre folkeslag.

Dannan og fønikere

Greske, irske, skandinaviske og engelske skrifter er fulle av antydninger om et folk som ble kalt danai, dannan eller dannoni. Disse ble også kalt fønikere, eller ble omtalt i nær tilknytning til fønikerne. Lakedaimonerne (spartanerne), som var etterkommere etter danaiene, hevdet på den tid ypperstepresten Onias regjerte (300 f.Kr.) at de nedstammet fra hebreerne (1 Makk. 12,7.21).

Legenden sier at Grekenland ble grunlagt av egyptere. Israelittene ble av og til kalt egyptere (2 Mos. 2,19). Den greske historiker Herodot beretter at de mest framtredende av de fremmede som ble utstøtt av Egypt fulgte Danaus (Dan), og senere Kadmus til Grekenland, men at de aller fleste ble ledet av Moses inn i Kanaans land. Kadmus nedstammet fra Kalkol (1 Kong 4,31; 1 Krøn 3,6), som igjen nedstammet fra Juda. (Kalkol og hans bror Darda var sønnesønner av Juda). Kadmus og hans gruppe kom inn i Grekenland etter at Israel var kommet inn i Kanaan. Den gamle regionen Kolchia i Grekenland er oppkalt etter Kalkol. Historiske nedtegnelser forteller om Kalkols etterkommere som vandret vestover langs Middelhavskysten, der de grunnla "iberiske" (hebraiske) handelskolonier. En slik koloni ble kalt Zarah-gassa (nå Saragossa), eller "Serahs festning". Serah var, som vi vet, sønn av Juda.

Irland

Fra Spania vandret ibererne videre til Irland, som de kalte Iberne etter seg selv. Dette navnet ble senere latinisert til Hibernia. Judas sønnesønn Kalkol ble grunnleggeren av den gamle irske kongerekken. Både han og hans bror Darda hadde utvandret fra Egypt før utvandringen til Kanaan.

En av Irlands tidlige krøniker knytter Dannaan-folket eller Tuatha de Dannan (Guds folk) som invaderte Ulster, med de greske danais og spartanere. Ifølge Irlands Annaler av "De fire mestere", beseiret kolonien Tuatha de Dannan firbolgene, og ble derved herrer over Irland. Det er mye som tyder på at Dannan-folket var et høyt sivilisert folk, som var langt dyktigere i kunst og vitenskap enn andre kolonier som hadde slått seg ned på øya. Dannan-folkets ankomst til Irland er datert til ca. 1200 f.Kr., 85 år etter Deboras og Baraks seier, da vi blir fortalt at Dan hadde skip (Dom 5,17).

Troja

Vi husker beretningen om Jakobs sønn Juda, som fikk to tvillingsønner med sin sønnekone Tamar (1 Mos 38). Den ene av disse sønnene ble kalt Serah. Serah fikk fem sønner; en av disse het Darda (Dara, Dardanus) (1 Krøn 2,6). Dardas etterkommere utgjorde en stor prosentdel av Judas stamme som aldri gikk inn i Kanaans land fordi de utvandret allerede under Egypt-perioden.

Ifølge slektstavlene i The Windsor Castle var Dardas etterkommere Erictonius, Troas, Ilus, Laomedan, Priam, Hector, Astynax og Polydor. Historieskriveren Josefus kaller Darda for Dardanus, mens trojanske slektstavler kaller ham Darius. Det var Darda(nus) som grunnla byen/kongeriket Troja 34 år før utgangen av Egypt. Se f.eks. Petavius History of the World. Dardanellene (Hellesponten) bærer fremdeles Dardas navn.

Etter trojanerkrigen og Trojas fall, som iflg. Erastothenes av Alexandria og Apollodurus skjedde 1183 f.Kr., flyktet Hectors fetter Aeneas og hans oldebarn Brutus til Italia. Det skal nevnes at Julius Cæsars familie, gjennom Julia, hevdet å nedstamme fra Aeneas. Ifølge legenden fikk Brutus her en drøm der han ble oppfordret å dra over til England:

"Brutus! Det ligger bak de galliske grenser, en øy omgitt av Det vestlige hav. . . ."

Brutus, som var en etterkommer av Juda/Tamar, og derfor en israelitt, dro, sammen med en større gruppe trojanere, over til England, dit han kom i 1103 f.Kr. Ved Totnes ved elven Dart finner man en historisk minnestein, "Brutus-steinen" til minne om Brutus' ankomst til England. Dette er den første autentiske beretning om en gruppe mennesker som kom til England. Tradisjonen sier at på veien til England kom Brutus over fire andre trojanske kolonier på spanskekysten, og han overtalte dem til å følge seg over til "Hvite-øyene", som England ble kalt den gang. Brutus fikk nå i sinne å grunnlegge en by, Caer-Troia (Ny-Troja). Etter å ha kommet fram til elven Thames, fant han omgivelsene der ideelle, og der grunnla han Ny-Troja, som senere ble kalt Tri-Novantum. Romerne kalte byen Londinum, som senere ble kalt London. Det er kanskje ikke mange som er klar over at elven Thames (Themsen) har fått sitt navn etter trojaneren Thyamis.

Gallere

Fra det 4. århundre f.Kr. invaderte keltiske stammer Nord-Italia, der de ble kalt kimbri. Den romerske historikeren Sallust (86-34 f.Kr.) kalte dem "gallere". Andre romerske historikere omtalte dem som keltere. Moderne historikere har tilsynelatende ikke godtatt de klare indisier på at kimbriene på Jylland og gallerne i Frankrike har et felles opphav: Kimmeriene, som var kjent av grekerne på begge sider av Svartehavet. Både friserne og kimbri har felles opprinnelse i kimmeriene/israelitter.

Skandinavia

Etter at angelsakserne vandret over til England ca. 450-600 e.Kr., ble det tilbake på vestkysten av Norge to viktige grupper av skytisk/israelittisk opphav: Daner og nordmenn. Historiebøkene kaller disse noe uriktig for "vikinger". Den norske befolkning nedstammer så godt som totalt fra disse nordmenn. De var en gren av skyterne som kom fra Skandinavia. De nedstammer fra israelitter av enten den skytiske eller den kimmeriske gren av de gamle gimirri, det assyriske navnet på israelitter.

I sitt verk The Viking Age sier Du Chaillu at --

"Med hjelp av oldtidens greske og romerske skribenter vil en omhyggelig gjennomgåelse av sagaene bidra til å hamre ut en ganske så kontinuerlig historie, og uten noe alvorlig avbrudd i begivenhetenes kjede. Dette kaster betraktelig lys over forfedrene til det engelsktalende folk og deres vandringer nordover fra deres gamle hjem ved bredden av Svartehavet, deres religion og deres bosetting i Skandinavia og England" (National Message, 13. nov. 1926, s. 715).

Norrøn mytologi

Snorres Ynglingesaga forteller om Odin, som ledet asa-folket fra bredden av Svartehavet gjennom Russland til Syd-Skandinavia, der de kom til å utgjøre aristokratiet, den regjerende slekt. Asa-folket kalte seg en guddommelig rase. Det er gjenom eddaene vi hører om de norrøne guddommer Odin, Thor, Frøya, Balder, Frigg etc. Prof. L.A. Waddell har påvist at navnet Thor er avledet av Dar i "Indara", det arianske navnet på Jehova. Thor ble gjort til tordengud.

De fleste gotiske sagaer kretser om Odin, som selv om han på et senere tidspunkt ble mytologisert, likevel var en virkelig, historisk person. Han var leder for asa-folket eller æser (asia-folket) med sitt hovedsete i Asgard i Asia, der han også hadde sin borg Valhall. Odin kom fra Asaheim (Sentral-Skytia). Ifølge Andersons Kongelige ættetavler levde Odin i siste halvdel av det 3. århundre e.Kr. Odin-folket (asa, æser) var kort og godt israelitter som hadde tatt Zoroasters tro, Ashas religion, som Asia har fått sitt navn etter. Asa-folket beseiret de kongelige skytere og inntok deres hovedstad Gerrhus (det nåværende Kiev) ved elven Dniepr. Gerrhus ble kalt Asgard. Asa-invasjonen drev de kongelige skytere (sakai) inn i det nåværende Tyskland, der de ble kjent som saksere. Odin samlet en stor hær i Asgard, og de vandret opp Dniepr-dalen og vestover til Østerjøen, som tidligere ble kalt Pelagus Scythium, skyternes hav. Til slutt kom de til Skandinavia. Det var fra Odins hær Svear at Sverige fikk sitt navn. En av Odins sønner, Balder, ble visekonge over anglerne, og fra ham regner angelsakserne sitt opphav. De to saksiske høvdingene Hengist og Horsa, som kjempet med engelskmennene i det 5. årh. e.Kr., regnet Odin eller "Wodin" som sitt opphav.

Et manuskript i Herald's College forteller om Odin, som i år 250 e.Kr. giftet seg med Freja, datter av den engelske silurkongen Cadwalladr (det var mange småkonger i England på den tiden. Siluria var en engelsk provins med sin egen konge). Cadwalladr nedstammet fra Brutus, som igjen nedstammet fra Juda. Fra Odins sønner nedstammet Rurik, som grunnla Det russiske rike i 840 e.Kr., samt de skandinaviske kongehus. Europa har hatt de fleste kongehus, igjen en oppfyllelse av Guds løfter til Abraham, Isak og Jakob: "Konger skal utgå fra deg."

Rev. Milner viser i sine ættetavler at Odin nedstammet fra kong Priam av Troja, som i likhet med Gallam, Irlands erobrer og Brutus, Londons grunnlegger, nedstammet fra Juda/Serah. Odin bosatte seg senere i Danmark og Syd-Sverige, der han døde. Odin ble senere mytologisert i Syd-Sverige. Byen Odense i Danmark er oppkalt etter Odins komme til Danmark.

Skandinavene har sitt opphav fra områdene syd for Svartehavet og Det kaspiske hav. Den såkalte "nordiske rase" oppsto ikke i nord, men av israelittene i Asia.

Jylland og Danmark

Før anglerne kom inn i Nord-Tyskland, vandret en annen beslektet stamme, jydene til halvøya nord for Angli, og kalte den Jutland (Jylland). Jydene stammet fra Arianas (Persias) juti, som igjen nedstammet fra de av Judas stamme som assyrerkongen Sankerib førte til Assyria i Esekias' tid (2 Kong 18,13). Sankerib sier selv på Taylor-prismet at han tok 200 150 fanger av Juda stamme.

Den jødiske skribenten Eldad (9. årh. e.Kr.) skrev til spanske jøder at på kong Jeroboams tid (975 f.Kr.) var Dans stamme uvillige til å utgyte sine brødres blod, og heller enn å utgyte Judas blod, forlot de Israels land og vandret over til Grekenland og Danmark. (Danmark = Dans mark). De kalte landet for Danmares, Dans land.

Språk

Engelsk, tysk, hollandsk og de skandinaviske språk er alle grener av en sentralstamme: gammel-gotisk, som først ble representert ved runer og futharker, men som igjen er avledet av ariansk/fønikisk. Både gresk og latin har gitt sitt bidrag til det engelske språket, men det vil overraske de fleste å høre at over 75% av de engelske ordene stammer fra hebraiske ord eller deres røtter. Lange sammenlignings-tabeller viser dette klart. Mange språkforskere (etymologer) har bemerket den uvanlig store likheten mellom hebraisk og walisisk. I sin Welsh Grammar bemerker Dr. Davies at omtrent hver eneste side i den walisiske oversettelsen av Bibelen er full av hebraismer. Dr. Duncan M' Dougall sier at man kan ta en hvilket som helst setning på hebraisk og oversette den til gælisk ord for ord, uten å endre det aller minste på setningsbygningen, og man vil i hvert enkelt tilfelle få en korrekt gælisk setningsbygning. Dette kan man ikke gjøre med noe annet europeisk språk, sier han. Rev. Eliezer Williams bemerket at det knapt var en hebraisk rot som ikke hadde sin tilsvarende avledning på engelsk.

Dette er klare indisier på at de første engelskmenn var hebreere, israelitter. Tyrerne og fønikerne, som talte en tidlig form for hebraisk, var de første som kom til "Tinn-øyene" for å lete etter tinn (som de brukte til å lage bronse), bly, sølv og jern. Mileserne og dannan-folket talte hebraisk. Bevisene er overveldene for at hebraisk dannet selve grunnvollen for det engelske språk, ganske enkelt fordi hebreerne var de første engelskmenn.

Minnesmerker

Danittene, som var nært knyttet til fønikerne, har satt spor etter seg på sine vandringer over det europeiske kontinent. Dan var imidlertid også en sjøfarende nasjon, og utvandret også sjøveien. Overalt hvor fønikerne dro, hører vi om danai-folket. Vi finner bl.a. mange stedsnavn f.eks. elver, der navnet er knyttet til Dan: Danube (Donau), Danastris (Dniester), Danapris (Dniepr), Don, Rhodan (Rhone), Eridan (Po). Også andre navn er knyttet til Dan: Danzig, Codan (Østersjøen), Danmark, Doncaster, Dannonia, (Devonshire), Dundalk, Donegal. Det er ikke så oppsiktsvekkende at erobrere oppkalte steder etter seg selv. Ser vi på et kart over Aleksander den stores hellenistiske rike, ser vi at omtrent hver eneste by bærer navnet Aleksandria eller Aleksandropolis. Et av Dans kjennetegn var at han skulle sette spor etter seg, "som en slange på stien" (1 Mos 49,17).

På Krimhalvøya ved Svartehavet er det funnet mange dysser og gravhauger med interessante inskripsjoner som forteller om hebreernes vandringer. Prof. Bruce Hannay nevner f.eks. et slikt manuskript som ble funnet i en av disse gravhaugene, og som lyder:

"Jeg er Jehudi, Mose sønn, sønn av Jehudi den mektige, en mann av Naftali stamme, som prins Salmanesser i Israels konge Hoseas dager bortførte fra Samaria sammen med de andre Israels stammer. De ble bortført til Halah, til Habor -- som er Kabul -- til Gozan og til Chersonesus -- som er Krim."

På Krim har man også funnet tallrike gamle gravkammere med hebraisk/fønikiske innskrifter på gravsteinene. Prof. Chwolsen fra Petrograd tydet syv hundre av disse inskripsjonene. En av disse lyder:

"Dette er gravsteinen til Buki, sønn av presten Itzhak. Måtte hans hvile være i Eden ved tiden for Israels frelse. I året 707 av vår landflyktighet." Hvis vi daterer dette fra Samarias fall i 717 f.Kr. stammer gravsteinen fra ca. 15 f.Kr.

Det er påfallende at det finnes så mange minnesmerker etter hebreere på Krim, og at de av en eller annen grunn blir ignorert av moderne forskere.

Raser

Stikk i strid med tilvante forestillinger var Adam en hvit mann. På hebraisk er betydningen av ordet Adam, aw-dam, "å vise blod i ansiktet", å være "lys, rødkinnet, å være i stand til å rødme" -- et særtrekk for den hvite rase. (Se Strong's Concordance, #119, 120 GT.) Det er tydelig at Adam ble kalt aw-dawm fordi han hadde disse særtrekkene -- en lys hud med rødaktig skjær på grunn av blodets fargestoff, hemoglobin, som vistes gjennom den pigmentløse huden. Dette er betydningen av ordet Adam, og disse fysiske særtrekkene til aw-dawm finnes bare hos den hvite rase. At også Adams hustru Eva var av samme rase, er vel selvinnlysende. De var begge fullkomne, skapt i "Guds bilde".

Blant Dødehavsrullene som ble funnet i grotte 1 finnes en rull som kalles Genesis Apocryphon, også kalt Patriarkenes rull. Her står det at Abrahams hustru Sara hadde "hvit og myk hud", og at hun hadde langt, vakkert hår. Abraham nedstammet i rett linje til Sem, Noas sønn. Noa selv nedstammet i rett linje til Adam. Det er ikke grunnlag for å tro annet enn at også Noa, Sem og Abraham var hvite. Dette strider vel mot de vante forestillinger, men det er ikke grunnlag for å tro annet.

Laban, Rebekkas bror, var sønn av Nakor, Abrahams bror. Abraham ønsket at hans sønn Isak skulle ha en hustru av hans egen slekt (1 Mos 24,4). Navnet Laban betyr "hvit". Det er ikke grunn til å tro annet enn at resten av Abrahams slekt var hvite. Isak, Abrahams sønn var naturligvis også en hvit mann.

Alle indisier tyder på at bibelens israelitter, Abrahams etterkommere, tilhørte den "nordiske rase", med lys hus, klassiske trekk, lyst hår og blå øyne. Egyptiske relieffer viser bl.a. fanger fra Kanaan, som viser utseendet til israelittene/judaittene. De avbilder dem som høyvokste mennesker med alle europeiske trekk. Naturligvis var det også variasjoner blant dem. Har noen egentlig tenkt nøye over hvem som opp gjennom historien og fram til denne dag utgjør Abrahams etterkommere? Han skulle jo bli til "en mengde folkeslag (nasjoner)". Det er ikke afrikanere, heller ikke asiater, men den hvite, europeiske rasen som befolket Den vestlige verden. Så enkelt er det.

I sitt verk The Passing of the Great Race (1916) påpeker historikeren Madison Grant at sacai (skyterne, israelittene) var blonde, lyse mennesker som antropologisk sett var langskaller. Han nevner også at historikeren Strabo kaller disse menneskene for skytere og sakasener.

Romerske forfattere omtalte germanerne som "høyvokste, blonde og blåøyde" (Aschehoug/Gyldendals ettbinds-leksikon, art. germanere.)

Både essenerlitteratur og andre kilder forteller at israelittene, og Jesus selv, var høye, lyse, blonde, blåøyde mennesker. I en rapport som Pilatus sendte til keiseren, beskriver han Jesus slik:

"En dag da jeg gikk forbi Siloa, så jeg mange mennesker som var samlet. I midten av denne gruppen la jeg merke til en ung mann som lente seg mot et tre og stille og rolig talte til forsamlingen. Det ble meg fortalt at dette var Jesus. Det kunne jeg egentlig ha tenkt meg, så stor var forskjellen mellom ham og de som lyttet til ham. Hans gylne hår og skjegg ga ham et nærmest himmelsk utseende. Han så ut til å være rundt tredve år gammel. Aldri før hadde jeg sett et så mildt ansikt med en slik opphøyd ro. Hvilken kontrast mellom ham og hans tilhørere, med deres svarte skjegg og svartmuskete utseende." (Uthevelser tilføyd.) Dette manuskriptet befinner seg i Archo-bindet i Konstantinopel som kap. VIII, Valleus' anmerkninger -- Acta Pilati, eller Pilatus' rapport til keiseren om Jesu arrestasjon, rettssak og korsfestelse.

I Archo-volumet finner man også et intervju med Gamaliel, som beskriver Jesus slik: e2ec4b25-4c33-4abe-a1fd-dedbd958fb9f

"Josef er en tømmermann. Han er svært høy. . . .Håret hans ser ut til å ha vært kastanjebrunt i yngre dager. Øynene hans er grå. . . .Jesus. . . .Han er et bilde på sin mor, men har ikke hennes myke, runde ansikt. Håret hans er noe mer blondt enn hennes, noe som også kan skyldes solen. Han er høy. . . .Øynene hans er store og blå." (Uthevelser tilføyd.) Denne beskrivelsen faller sammen med den beskrivelsen Pilatus ga.

Enda en beskrivelse av Jesus finner vi fra Publius Lentrelus i et brev til keiseren i Rom. Publius Lentrelus bodde i Judea på keiser Tiberius' tid. Dette brevet dukket først opp i skriftene til erkebiskop Anselm av Canterbury i det 11. århundre:

"På denne tid bor det i Judea en mann av helt spesiell moral. Hans navn er Jesus Kristus. Hans etterfølgere elsker og tilber ham som Den udødelige Guds Sønn. . . .Han er en høy, velproporsjonert mann med et vennlig og ærverdig utseende. Håret hans har en farge som knapt kan etterlignes, og som faller i elegante krøller. . . .kinnene hans er lytefrie, med en frisk rødfarge. . . .Skjegget hans har en farge som passer til håret. . . .Øynene hans er tindrende blå, klare og rolige." (Uthevelser tilføyd.)

Det skal nevnes, at da den engelske maleren William Holman Hunt i 1840-årene fikk i oppdrag å male Jesus, "Verdens lys", gjorde han grundige forundersøkelser for om mulig å finne ut hvordan Jesus hadde sett ut. Var han mørk, eller var han lys? Holman Hunt reiste bl.a. til Jerusalem for om mulig å komme på sporet der. Etter alle sine forundersøkelser malte han Jesus, Verdens lys -- lys og blond, med blå øyne.

Vi har av og til hørt fra talerstolen at Jesus lignet på en hvilket som hest araber. Synes du ovennevnte beskrivelser passer på en mann med et østerlandsk, eller arabisk utseende?

Flere av oldtidens skribenter, som f.eks. Polemon av Ilium, Galienos og Klemens av Aleksandria, beretter at sakaiene eller skyterne, var lik kelterne og germanerne i utseende, lyse, med rødaktig hud. Ammianus (ca. 350 e.Kr.) beskriver den skytiske stamme alanerne som "høye og vakre, med et nesten gult hår og et fryktinngytende blikk." I sin bok The Ultimate World Order avslører major R.H. Williams at de opprinnelige italienere var lyse i huden og hadde blondt hår og blå øyne. De opprinnelige grekere (som var israelitter) ble beskrevet (ifølge Polemo) som lyshudete med rødskjær, blondt hår -- en høy, muskuløs mennesketype med blå øyne. (Se f.eks. Elizabeth C. Evans: Physiognomics in the Ancient World, den jødiske lege og sofist Adamantios (4. årh. e.Kr.), Hans F.K. Günther: The Racial Elements of European History m.fl.) Når vi ser på statuer av de gamle grekere, minner de ikke mye om dagens grekere. De var av en utpreget nordisk type.

I den talmudske litteratur blir Jakobs sønn Josef beskrevet som "hvit" og fager, med et ansikt som blusset som en rose. Det er ikke mye arabisk ved denne beskrivelsen, som heller passer på en nordisk mennesketype.

Det er den hvite, europeiske rase, hebreernes etterkommere, som har vært de store oppdagere, kolonibyggere og sivilasjonsskapere. Selv i dag er det den hvite mann som erobrer de høyeste fjell, de tørreste ørkener, de kaldeste poler og de dypeste hav -- ja, selve verdensrommet. Overalt hvor den hvite mann slo seg ned, grunnla han blomstrende nasjoner. Den hvite rase er den eneste som er blitt til "mange nasjoner." Gud hadde velsignet dette folket framfor alle andre folkeslag, ikke bare med fruktbart land på den vestlige halvkule, men på mange andre måter. Den hvite mann er blitt verdens mest framgangsrike jorddyrkere. Det er den hvite mann som har frambrakt kunstens store skikkelser i litteratur, musikk og bildende kunst. Den hvite mann har stått for de store oppfinnelser og teknologiske nyvinninger som har gjort livet lettere for jordens innbyggere. "I deg skal all jorden velsignes", var Guds løfte til Abraham, og vi ser at disse løftene til fulle er gått i oppfyllelse.

Det er den hvite mann som har brakt Evangeliet om Jesus til alle jordens folkeslag. Det er han som har trykt 97% av all verdens bibler. Det er påfallende at apostlene dro vestover med Evangeliet, og ikke østover. De dro i kjølvannet til "de tapte får av Israels hus", og det var også disse som var de første til å ta imot budskapet. Senere ble "de tapte får av Israels hus" de fremste forkynnere av Sannheten. Dette lyder som en lovsang over den hvite mann og kan kanskje oppfattes som "rasisme". Det er imidlertid ikke "rasisme", men et uomgjengelig faktum, som er grunnlagt på Guds egne ord og hans egne løfter til Abrahams ætt, "den hvite mann". Sviktet Gud disse uforbeholdne løftene til de store trosheltene? Aldri! Ingen andre folkeslag har fått disse store løftene. Det lar seg ikke bortforklare. Gud hadde aldeles ikke til hensikt at dette folket, Abrahams, Isaks og Jakobs ætt skulle forsvinne og utvannes når det kom i kontakt med andre raser. Guds løfter til trosheltene i fordums tid var uforbeholdne evige. "Du skal bli til mange folk."

Et omfattende emne

Denne artikkelen har bare forsøkt å gi et oversiktsbilde over hebreernes vandringer både før og etter deportasjonen til Assyria. Det er et stort og vidløftig emne, som krever et omfattende studium av tilgjengelig kildemateriale. Det er ikke plass her til å gå inn i alle detaljer, og flere emner er utelatt, av hensyn til oversikten.

Det er en legende som sier at profeten Jeremias kom til Irland i 586 f.Kr., sammen med en hebraisk prinsesse som giftet seg med en irsk prins (som nedstammet fra hebreerne) og førte den irske kongerekke videre. Dette og andre emner som har med Israels vandringer å gjøre, vil jeg ta opp i etterfølgende artikler.

Det er sikkert noen som vil hevde at mye av dette stoffet er bygget på myter og legender, og derfor ikke kan tas alvorlig. Det er imidlertid slik at en legende (sagn) er bygget over en virkelig hendelse, og derfor gir viktige, historiske hint. Eksempler på dette er norrøn mytologi, Arthur-legendene, irske sagn, samt greske og romerske sagn. Disse sagnene bygger på virkelige, historiske hendelser, som senere er blitt kledd i atskillige flere fjær enn den opprinnelige fjæra. Hendelsen er blitt en legende -- et sagn. Disse gir imidlertid viktige nøkler, bl.a. i våre studier av folkevandringer og nasjoners oppkomst.

Hvorfor vier ikke moderne historikere, etnologer og arkeologer det gamle Israel større oppmerksomhet? Hvorfor ignorerer de tilsynelatende de klare indisier på at Israel er opphavet til den hvite, vestlige verden? Svaret er enkelt. Moderne forskere har ingen tro på Bibelen og dens beretning om menneskets og folkeslagenes opprinnelse. Deres vantro får dem til å ignorere eller fortie viktig materiale som bekrefter Bibelens troverdighet. De prøver derfor å belyse historien fra helt andre vinklinger. I likhet med mennesket, hevder moderne forskning, oppsto også nasjonene nærmest av seg selv. Skyterne "oppsto" i Asia, og Europa ble etter hvert befolket med folkegrupper som alle "kom et eller annet sted fra" i Asia, bare ikke syd for Kaukasus, der Israel ble bortført! Ironisk nok kaller forskerne den hvite rase for "Den kaukasiske rase", og sporer den tilbake til Kaukasus-områdene. Hvis forskerne hadde belyst det hele fra bibelsk ståsted, og gått over Kaukasus, ville de løst problemet på gåten. Men da ble de samtidig tvunget til å ta Bibelens beretning om menneskets og nasjonenes/folkeslagenes opprinnelse nærmere i øyesyn. Så enkelt er det.

Som nevnt tar denne artikkelen bare sikte på å gi et overblikk over hebreernes vandringer. Det er store mengder stoff som må gjennomgås for å kunne skrive en slik artikkel, og mulighetene er derfor til stede for at det kan ha sneket seg inn feil og unøyaktigheter. Det er imidlertid ikke de enkelte detaljer som er viktige, men derimot helhetsbildet: Hva skjedde med Abrahams ætt, som skulle bli umåtelig tallrik? Hva skjedde med Bibelens israelitter, som forsvant fra sitt eget land? Denne artikkelen har forsøkt å klargjøre disse spørsmålene ut fra alle indisier som foreligger.

Copyright (c) 1996: Å. Kaspersen

Israels 10 tapte stammer

Det finnes faktisk kirker i Norge som gjerne opplyser mer om denne vår forbindelse til Israel; http://www.nccg.org/gnpk/GNPK-Art-107-Skand.html

De har som mål å samle de Ti Stammers utvalgte som er spredt over hele verden. En av de ti områdene er Skandinavia hvor det finnes en stor konsentrasjon av Israels Hus.

Noen av de ti stammene ble drevet opp i Kaukasus-fjellene mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Efter at de forlot fjellene, dro de til Nordvesteuropa som kimbrere, keltere, daner, normannere og saksere. Som rase ble de kalt "kaukasere".

Plinius sier at sakerne som slo seg ned i Armenia (syd for Svartehavet), ble kalt "sacassani" (6. bok 19). De kalte sin del av Armenia for "Sacasena", som nesten er identisk med Sachsen. Ptolemaios nevner også et skytisk folk som het "saksere". Angelsakserne er britenes forfedre.

Både britiske og skandinaviske røtter går derfor tilbake til Skytia. Der er beslektede folkeslag med felles opphav. Ikke rart at det finnes skytiske elementer i kunsten til både vikinger og keltere (The Scythians av T.T.Rice, s.178).

Ikke alle skytere var israelitter. Men vi vet bestemt at Israels ætt - de nordlige stammene - bodde i det skytiske området i det 1. århundre. Apostelen Jakob skrev et brev til dem (Jak.1:1).

Apostelen Peter gjorde det samme. Spesielt nevner han provinsene syd for Svartehavet, hvor de levde som "utlendinger" og femmede (1.Pet.1:1).

Den jødiske historikeren Josefus skrev sin historie om samme tidsepoke. I de siste 25 år av det 1. århundre, sa han, "er de ti stammer på den andre siden av Eufrat til idag, og de er en overmåte tallrik skare som knapt kan telles" (Den jødiske arkeologi, 11. bok 5, 2).

Kristendommen har for det meste vist liten interesse for samlingen av Israel. De som har, har vanligvis kun vist interesse for samlingen av jødene, som sammen med Benjamin og noen av levittene, utgjør Judas "sørlige Kongerike". Få, hvis noen, har vist interesse for samlingen av det "nordlige Kongeriket". Hvorfor? Fordi at, ulikt Jødene, har de nordlige israelittene mistet sitt språk og sin kulturelle identitet. Hvordan skal de da bli samlet?

De skal bli samlet ved åpenbaring og den Ruach Elohim (Guds Ånd). Når Yah'shua haMashiachs (Jesu Kristi) rene Hebraiske Evangelium blir presentert for dem, vil de med en gang gjenkjenne det i sine hjerter, som er motsatt av de mange av de hedenske kristne evangeliene som nå eksisterer. Og det er på grunn av dette at Guds Nye Pakts Kirke (Guds Nya Förbunds Kyrka i Sverige) nå samler inn i Skandinavia og andre områder i verden.

Kunne du være en etterkommer av en av Israels Ti Tapte Stammer? Hvis du er skandinavisk er det stor sjanse for at du er det. Nå gjenstår bare spørsmålet: er du villig til å omfavne din tapte kulturelle og åndelige arv som Yahweh gjenoppretter i disse siste dager før Herren Yah'shua haMaschiachs (Jesu Kristi) gjenkomst?

Hvis du er en slik etterkommer, så kom snart i kontakt med oss. Vi lengter etter å ønske deg velkommen hjem!
http://www.nccg.org/gnpk/GNPK-Art-107-Skand.html

Heilag - Olav heldt sabbat

I komplottet mot heilag-Olav allierte katolikkane seg med norske hovdingar og fekk narra dei til å drepa kongen sin, han som stod i vegen for katolsk innflytelse.

Landa i Nord-Europa, britiske øyar og Norden var kristne då den katolske religion byrja spreida seg frå Rom. I alle desse områda var den irsk-skottske keltiske kristentru rådande.
Den keltiske kyrkja heldt sabbat, og dei 10 bod heitte Jesu Kristi lov. Sabbatsbodet, det 4. bod, er Gud den allmektige sitt segl, og eit folks synlege teikn på at det lyder Hans lov; dei held sabbaten heilag (2.Mos.20) slik Jesus gjorde.

Katolikkane derimot høgtidar sundag, soldagen, til ære for deira gud, solguden Baal. Slik viser nasjonane gjennom handling kva gud dei trur på, kven sin dag dei høgtidar.

Då Hårfagreætta utdøydde, tok katolikkane makta, og Noreg seig inn i 400-årsnatta, den elendigaste bolken i historia. Da vart vi styrde av den katolske kyrkja. Sjølv om det var dansken som utførte administrasjonen av oss, var vi underkasta det heilage romersk-katolske imperium. Dette har vorte kamuflert som " dansketida". Men danskekongane vart styrde frå Rom.

Det kom snart forbod mot Laurdagshelg, noko katolikkane kalla ein "judaistisk skikk", og den gammel- norske Bibelen vart forboden. Dansk vart administrasjonsspråk. Norsk språk vart neglisjert og gløymt.

I referata frå dei katolske kyrkjemøta er sak nr. 1 på sakslista gong etter gong fordøming av laurdagen og gjentatte vedtak som forbaud han. Men nordmennene nekta å gje opp sabbaten og vart difor umulege å "kristna". Den heilage paven kom med trugsmål om hemn over dei som ikkje slutta med laurdagshelg og gjekk over til sundagen. (History of King Christian the 3. Krag og Stefanius)

I 1435 og 1436 vart det halde minst tre kyrkjemøte i Oslo og Bergen der Laurdagen vart forbode på det sterkaste. Den som vart teken i slikt, skulle straffast med 10 mark i bot. (The History of the Norwegian Church under Catholisism. R. Keyser)

Den gamle keltiske kyrkja kalla paven for Baal. I komplottet mot heilag-Olav på Stikkelstad 31. august 1030, allierte katolikkane seg med norske hovdingar og fekk narra dei til å drepa kongen sin, han som stod i vegen for katolsk innflytelse.

Når ein ikkje fattar skilnaden på katolisisme og kristendom, skjønar ein heller ikkje den sokalla "kristninga" av Noreg. Eller kvifor katolikkane fjerna vår gamle historie da dei hadde makta her i landet.

Kristen-Noreg er lurt trill rundt når dei trur at vi feirar 1000-årsjubileum for innføringa av kristendomen. Dette er 1000-årsmarkeringa for katolisismens inntog i Noreg, og det er noko heilt anna. Dette er det bevisstlause nordmenn skal applaudere over heile landet 1995, sin eigen undertrykkar, pavemakta, som reiv ned det kristne norske kongerike og gjorde oss til ein nasjon analfabetar.

Adam von Bremens og katolikkane si tilfusking av norsk historie er grundig avslørt av dr. teol. Marta Steinsvik.

Men det står billass med vår historie vekkstabla i Riksarkivet, og sannsynlegvis ein heil del i Vatikanets underjordiske bibliotek. Skulle ikkje våre vitskapsmenn kunne leita fram historia fra dei fyrste 1000 år? Og lenger attende, til dei 10 Israels ættene, våre forfedrar, som rømde til Norden og dei britiske øyar? Dei fekk ikkje halde lova under soldyrkarane i Assyria. (Halda lova = halde sabbaten.) Laurdagshelga og det 4. bod i Bibelen er provet på at Noreg vart eit kristent land da pavens menn kom. Lordagen, Lorid's dag, the Lords day, Herrens dag.

Vil du vite meir om det katolske system (Lovløshetens hemmelighet) og korleis den katolske kyrkja ned kjempa den norske keltiske, tilrår eg Marta Steinsvik: "Hellig Olav og den norske statskirke", og "I moder kirkens favn", og Charles Chiniquy: " Katolisismen avslørt, 50 år i Romer kirken". ('Bergmann Forlag, tlf. 70066269, 6151 Ørstad).

Dette burde vera obligatorisk lesnad for prestar, professorar, biskopar, og politikarar.

-------

Israel er oss Europeere sier signaturen 'Troende' :

ISRAEL ER OSS EUROPEERE

Siden det er Israel som har fått: « Barnekåret og herligheten, pakten og lovgivningen, gudstjenesten og løftene»(Rom 9:4), har kristne et sterkt behov for å vite mest mulig om Israel og GT. På samme måte må også den enkelte vurdere den gamle pakt kontra N.T. og den nye pakt!
De fleste jøder er i dag bosatt i Vest - hovedsakelig USA, Europa og Russland! Kun en liten del bor i Israel og Palestina. De aller fleste som emigrerer fra det tidligere Sovjet drar til USA eller Europa. Bare en liten prosentdel av verdens jøder har bosatt seg i «Israel»! Det er profeterte i Ezekiel 36:24 følgende: « Jeg vil hente dere fra folkene (hedningene) og samle dere fra alle landene (nasjonene), og jeg vil la dere komme til deres eget land «. Har jødene blitt samlet i et land og har de reist fra hedningenasjoner eller kristne sådanne?

Guds ord sier fortsatt: « Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere «. Betyr dette at Israelittene skulle bli kristne i sitt nye land? Innholdet videre i Ezekiel 36 lover store materielle velsignelser slik at de ikke mer skal lide hån blandt hedningefolkene. Har « Israel « fått slike velsignelser i Palestina? Araberne har rikdom i form av olje, teknologi etc - dette til tross for deres « Israelhat « og Anti-Zionisme!

Den eneste grunnen til at « Israel « har klart seg og utviklet seg i Palestina, skyldes ene og alene den sosiale, militære og økonomiske støtte de har fått fra vesten pga det « holocaust « som skjedde ved siste verdenskrig. Det Palestinske holocaust - eller det kommunistiske - er derimot tydeligvis ikke så viktig!

De fleste kristne forteller at Ezekiel 38 og 39 gjelder innvasjonen av « Israel « i Palestina fra Sovjet (Gog og Magog), eller arabere etc ! Men 38:11 forteller bla.a at « Israel « skal være et land med åpne byer, hvor det bor et fredelig folk trygt og som alle bor uten murer, bommer eller porter! « Israel « i Palestina er lukket med soldater, tungt bevæpna nykolonialister, piggtråd, miner og bommer.

Jødene er ikke de fredligste men okkuperer, utvider land som de har stjålet, terroriserer uskyldige palestinere og bedriver tortur i statelig regi med omverdens stilltiende samtykke - noe «Guds utvalgte (men ingen andre) tydeligvis har rett til»! m.m. Rent Bibelsk så har aldri «jødene» vært hele ISRAEL heller!

Mange kristne forteller at de jødene som returnerte fra det Babylonske fangeskapet (f.Kr) var «hele Israel»! Men ISRAELS HUS og de tapte stammer returnerte ikke. Dr Scofield skriver på s 529 i « The Scofield Reference Bibel « følgende: « Muligvis returnerte individer fra alle stammene til Jerusalem under Zerubbabel, Ezra og Nehem. Efraim-Israel eksisterer fortsatt men kan ikke uten videre la seg identifisere «. De fleste stammene (Jacob-Israel) eller Nord-Riket, som ble bortført under det Assyriske fangeskapet - kom aldri tilbake til Palestina. De skulle bli fordrevet, omplassert og frelst et nytt sted gitt av Gud. Deres etterkommere er i dag kjent under et annet navn, og de er ikke jøder 2 Kongebok 17:6-23

Flavius Josephus skrev i « Antiquities of the Jews « XI kap.V: (som ble skrevet på Jesus sin tid) følgende: « Det er to stammer i Asia og Europa som er like Romerne, mens de TI STAMMENE er bortenfor Eufrat, der de øker i antall «. Historien viser også at de tidligste europeere, keltere, fønikere var hebreere og i slekt med bla a. « Dans stamme «. Germanere og Nordmenn har slektskap med disse og skytere fra Kaukasia der Israels Ti Tapte Stammer forsvant i fangeskap. Jødiske Encyclopedia 1905 vol.21 s.249 sier følgende: « Hvis de ti stammene har forsvunnet må de eksistere under et annet navn». « Jewish Quarterly Rewiew « July 1903 s. 106 sier følgende: « Etterkommere av jøder kan spores uten vanskligheter til i dag.

Men når det gjelder Israel er det vanskelig siden de ble bortført til Halah og Hebor samt byene i Media (2 Kongeb. 17:6)! Både fra historien og Bibelen vet vi at skille mellom « Juda» (Sør-riket) og Israel (Nord-riket og Samaria) var fast og sterkt. Jødene er kun etterkommere av noen få stammer der deler av JUDA-stamme utgjorde størstedelen. Hvorfor kalles da alle Israelitter for «Jøder»? Isaac Leiser i «Den jødiske religionen» vol.1 s.256 skriver: « Den Israelske nasjonen ble ikke helt bevart etter tilbakekomsten fra det Babylonske fangeskapet, da ti av stammene fortsatt var utstøtt «.

ISRAEL OG ISRAELITTENE VAR IKKE JØDER (JUDAEERE)!

De fleste kristne kaller Abraham en «Jøde», men i GT ble ingen kalt «Jøder»! Juda-riket blandet seg også med andre folkeslag og var ikke i enhver sammenheng Israelitter. Bibelen kaller de rene «utvalgte» ikke jøder men derimot: Israelitter, Jacobs Hus, Hebreere eller bare Barn av Israel.

1 Mos.17:5 forteller at Abraham vil bli far til mange folk (nasjoner). Jødene er ikke mange nasjoner (folk). I 1 Mos.35:11-12 profeteres det om Israels samling: « Et folk (en nasjon, KJV), ja en mengde med folkeslag (samling av nasjoner, KJV-Bibel) skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine landområder «.(1 Mos.48:19). (se ulike Bibel-oversettelser) Dette ble oppfyldt i USA med en nasjon og et folk, og i England der en mengde med folkeslag (FELLESSKAP AV NASJONER, KJV-Bibel) utgjorde det Engelske kongedømmet (UK). I 1 Mos.21:12 fortelles det: « For gjennom ISAK skal du få en ætt som kalles din ».

Kalles jødene i dag for « Sønner av Isaac « - eller « Isaacssønner «, « Saacssons «, « Saxons « ( Angelssaxons). 1 Mos 24:60 : « og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie «. Port som et globalt strategisk holdepungt eller en viktig geografisk ferdselsvei var Panamakanalen, Suezkanalen, eller Gibraltarstredet m.m , alt kontrolert og bygget av europeere i sin tid.

DET SANNE ISRAEL

1 Mos.22:17: « Så vil jeg storli velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand «. 1 Mos.24:60: « Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster bli til tusen ganger ti tusen. Måtte din ætt ta sine fienders porter i eie «. ( I KJV « Tusen ganger millioner «)

5 Mos 1:11: « Sier Moses at Israel skal bli tusen ganger flere. Det skulle bli en langt større del en det jødene utgjør i dag. Den Nye Pakt beskrevet i Jerimias 31 gjaldt ISRAELS HUS. Dette kommer også klart frem i Hebreerne 8:8 som sier: « Dager skal komme, sier Herren, da jeg vil slutte en Ny Pakt med Israels Hus og Juda Hus «. På tross av dette - som skulle gjøre ISRAEL til kristne sier man at dette ikke gikk med Guds folk - «Jødene» - men bare «hedningene». De europeeiske folk tok bare tilfeldig opp den Nye Pakt? Jødene som både fornekter at Kristus er Messias som NT, - HAR IKKE OPPFYLLT PROFETIENE SLIK SOM EUROPEERNE!

Israel var delt etter Solomons død. Tusner/Millioner av Isralitter fra Nord-riket (Israels Hus) ble tatt til fange under Assyria f.Kr. Det var ved dette tidspunkt at enkelte «germanske/keltiske) stammer plutselig gjorde seg merkbare akkurat i det samme området ca 700 f.Kr. Senere ble disse Europas og Amerikas kristne, som la grunnlaget for den kristne demokratiske sivilisasjon. USA - « God,s Promise Land « - der undertrykte og terroriserte europeere ble satt fri og velsignet, reiste seg opp som et av verdens største demokratier.

Hosea hadde profetert til Israel før fangeskapet Rom.9:25-26: « Det som ikke er mitt folk vil jeg kalle mitt folk og den jeg ikke elsket vil jeg kalle min elskede, og på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk der skal de bli kalt den levende Guds barn «.(Se Matt.1:21, 2:6, 10:5-6, 15:24, Luk.1:16, 1:32, 1:54-55 , Joh 10:2-5, 10:16, Apg 26:7, Rom 9:4). I Europa, Amerika, Australia, m.m er vi blitt fortalt at det ikke er vi som er Guds folk, men alikevell er vi barn av Den levende Gud! Jesus Kristus frelser av Israels tapte sauer! Mange tror at Jesus Kristus kom til «Jødene» men i Matt.15:24: « Da svarte han og sa:

Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene av Israels hus «, i Joh. 10:26 står det: « Men dere tror ikke fordi dere ikke er av mine sauer. De hører min røst: Jeg kjenner dem og de følger meg, jeg gir dem evig liv «. Hvem har fulgt Jesus Kristus - hvem har hørt hans røst? Hvilkne sauer har fulgt Gud i over 2000 år!

Fly og internasjonal trafikk ble profetert i Jesaja 60:8: « Hvem er disse som driver hit lik skyer, flyr som duer til sine dueslag «. Hvilket folk var det som gjorde de fleste oppfinnelser? Hvilket folk står bak 99% av flyvning, oppfinnelser og bygging av fly gjennom historien? JESAJA 60:5: « For havets rikdom strømmet i mot deg, folkenes skatter kommer til deg «. Hvem har dominert havet i alle tider? Hvem er størst når det gjelder å livnære seg av havets rikdom? 5 Mos.15:6: « Når Herren din Gud velsigner deg som han har lovt, da skal du låne ut til mange folkeslag, men selv skal du ikke trenge å låne; du skal herske over mange folk men ingen skal herske over deg «. Hvilket folk har lånt og gitt penger til andre folk som de europeeiske?

Hvilket folk har tidligere i historien styrt de fleste nasjoner - på godt og ondt - og alltid klart seg selv? Alt dette er det enkelt å besvare: Det er de europeiske folkeslag. All rikdom har europeerne skapt selv ved hardt arbeid, flittighet og lange tradisjoner med håndtverk, kunst, konstruksjon, organisering, oppfinning, gruvedrift, jordbruk og fiske, skogbruk, handel, vitenskap og teknologi. Den store folkevandringen gjaldt UTVANDRINGEN til USA og andre riker - også det på godt og ondt - der kristne pionerer skapte en ny kristen sivilisasjon med demokrati og frihet.

PGA. MAMMON-GRÅDIGHET, INFILTRASJON, MATERIALISME, KAOS, JUDAISME ER NÅ DETTE BLITT MER OG MER ØDELAGT DA VI GÅR INN I DEN ANTI-KRISTNE TIDSALDER! I dag lever vi i den siste tiden og det mennesket har klart på de siste 50 år er nesten å ødelegge Guds skapelse med katastrofer, unødvendige kriger, naturødeleggelser og åndelig/moralsk forfall.Det som tidligere var et demokrati er i dag forfalt til diktatur og kaos-regimer.

Da JUDA-RIKET ble ødelagt ca 586 f.Kr av Babylon, profeterte Jerimias om ISRAELS HUS: « Du er min stridsøks (hammer) og krigsvåpen. Med deg vil jeg ødelegge nasjoner og kongedømmer «. Siden den gang er det ivertfall ikke jødene som har okkupert hedenske nasjoner og kongedømmer. Derimot har den hvite rase spredt kristendom eller siviliserte prinsipper blandt kannibaler, hodejegere, baaldyrkere og kongedømmer som bla.a drev menneskeoffringer, sort magi og satanisme i stor stil! At det i mange tilfeller - på den annen side - utviklet seg til grådig kolonialisme og imperialisme er en annen ting, de kristne nasjoner i dag ikke kan inneha ansvar og skyld for!

5 Mos. 33:13-16: « Måtte Herren velsigne hans land med det beste fra himmelen, med dugg og med vann fra havdypet som ligger der nede, med den fineste avling som modnes i sol og det beste som gror mens månen skifter, med det yppligste fra de eldgamle fjell, det aller beste fra de evige høyder, med alt godt som fyller jorden, og med velvilje fra ham som bodde i tornebusken. La dette komme over Josefs hode «! Dette lovet Josefs etterkommere all materiell velsignelse og beskyttelse.

Etterkommere av Josef er nettopp ISRAELS stammer og ikke «Jødene». Amerika var et av verdens vakreste og rikeste landområder. Med alt av naturresurser, fjorder, fjell, sjøer og hav, frodige sletter som ørken, olje og mineraler m.m. En perle gitt av Gud til sine! USA og Europa har stort sett måtte forskyne verden med mat, korn, teknologi, nødvendigheter etc. Mange folk lever fortsatt på det nivået de levde for tusen år siden - noe som gir oss europeere et stort ansvar. Vi er Guds stridsvåpen i kampen mot det onde i verden. Mot ødeleggelse av Guds skaperverk, - nasjonalstaten, familien, indivitet, og de humanistiske verdier!

Vi vet hvilket folk som hovedsakelig er kjent for å være kristne ledere og lærere. Et hellig presteskap som også har fått sine bønner besvart. JESAJA 62:2: « Du skal få et nytt navn som skal lyde fra Herrens munn «. HOSEA 2:17: « Jeg vil ta Baal navnene bort fra hennes munn de skal ikke lenger nevnes «. JESAJA 65:15 sier Gud til Israels fiender: « Det navn dere etterlater dere skal mine utvalgte bruke som et forbannelsesord: Måtte Herren vår Gud la deg dø som dem.

Men mine tjenere skal nevnes med et annet navn «. Disse ISRAELS fiender er fortsatt kalt ved sitt gamle navn «Jøder» - mens ISRAEL mistet sitt navn og sin identitet. Israel ble senere kjent under navn som keltere, germanere - eller Kaukasiske folk. Gjennom JERIMIA åpenbarte Gud følgende (3:14-15): « Vend om dere frafalne sønner lyder ordet fra Herren, for jeg er Herre over dere. Jeg vil ta dere en fra en by og to fra en ætt og føre dere til Sion. Så gir jeg dere hyrder slik som jeg vil ha og de skal vokte dere med kunnskap og forstand «. Gud samlet over 40 millioner europeere i Amerika (SION) i en periode på 40 år.

Den største masseutvandring i menneskets historie ! Og folkene hadde «født på nytt-frelste prester og lærere», akkurat slik det står profetert i Bibelen. Kristne missjonærer dro til alle verdens hjørner og forskynte ordet og frelsen. Enda dette er åpenbart tror enkelte at innvasjonen av en håndfull ateistiske, okkulte og anti-kristne «jøder» til Palestina er virkeliggjørelsen av disse profetier? På tross av at Åpenbaringen sier følgende: (Åp.3:9) « Se, jeg lar noen komme fra Satans synagoge, de som kaller seg jøder og ikke er det, men lyver «.(se også Åp 2:9, Matt 23).

I 1 Mos 25 fortelles det at Esau solgte retten til Jacob(30) og at Edom betyr RØD! 1 Mos 28: « Gikk han til Ismael og tok Mahalat til kone «. 1 Mos 36:2: « Esau tok seg koner blandt Kanaans døtre: Ada datter av Hetitten Elon; Oholibama datter av Ana, sønn til Hevitten «. Dette betyr at etterkommere etter Esau kan være Ismaelitter, Kanaanere, Hetitter, Hevitter eller Edomitter? 1 Mos 36 forteller oss fire ganger at Esau ER EDOM og far til Edomittene, som kan være en fellesbetegnelse på alle hans så forskjellig blandede etterkommere. Husk på at Edom betyr «Rødt»!!

Flere hundre år senere da Gud satte ISRAEL fri fra Egypt forteller 4 Mos 20 at det første folk som ville stoppe og krige mot ISRAEL nettopp var Edomittene. Alle historiebøkene i Bibelen forteller om fiendskapen mellom Israel og Edom. Som vi har vist tidligere var Israel på denne tiden ikke kalt jøder . Men kun Israelitter av f.eks Juda riket (500 år etter utfrielsen av Egypt) ble kalt jøder etter navnet JUDAEER (2 kong.16:6). Ordet Judaeer eller «jøde» kan altså bety 3 ting: 1 Følger av den judaistiske religion 2 Innbygger av Judea riket 3 Rasemessig etterkommer av Juda stamme m.m.

Slik har det opp gjennom de mange Bibeloversettelser oppstått feil og misforståelser. I Ester, da kongen sendte ut beskyttelsespakt for «jødene», ble mange folk i landet jøder for frykten for jødene kom over dem (Ester 8:17). Kongen styrte «fra India til Etiopia» - også områdene som gjaldt for Hetittene, Hevittene, Jebusittene og Kanaanerne. Derfor er det med stor sikkerhet at flere tusen av disse folk som kollektivt er kjent som «EDOM» tok opp navnet «JØDER» for å slippe kongens vrede. Ingen var etterkommere av Jacob-Israel enda de nå alikevell kan ha blitt «Jøder». Dette var 500 år før Kr.f.

I Ezra 9:1 ser vi at «Jødene» etter at de returnerte til Palestina tok koner blandt kanaanerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene - og slik knyttet enda mer «EDOM»-blandingsfolk til jødene. Disse holdt til i Jerusalem på den tiden Jesus ble født - i motsetning til «Kazar-Jødene» som holdt til ved Svartehavet. I denne gigantiske smeltedigel av en heksegryte levde det også rene Juda og Israelittiske grupper. Jesus var ren ISRAELITT av Juda stamme, Paulus ren ISRAELITT av Benjamins stamme.

Vi nærmer oss nå tiden da Messias Jesus Kristus var født og Flavius Josephus har skrevet at nettopp her var EDOM (IDUMEERE) en del av «Jødene». Dette forteller også NT. Hele Herodesslekten var også Idumeere (Edomitter). Hva disse stelte i stand kan du lese om i Matt 2, Luk 1:5, Matt 14, Mark 6, Luk 3, 9:23, Apg 4:27, 13:1 og apg.12. Her ligger grunnen til at noen «Jøder» fulgte og trodde på Messias Jesus, mens andre «jøder» hatet ham og forfulgte hans disippler - slik judaistene har gjort siden.

The Encyclopedia Biblica Vol 2 col 1187 sier også at Edom er del av jødedommen. The Jewish Encyclopedia ed 1925 vol 5 s 41: « Edom is in modern Jewry «. H G Wells store verk «Outline of History « verifiserer dette videre og sier at Edomittene ble jøder. Han går også videre og gir oss en ny ledetråd som vil hjelpe oss med identiteten til jødene. Han slår fast at idumeerne sluttet seg til et «Tyrkisk» folk som holdt til i Sør-Russland (Khazarene), som også ble «jøder» og gjorde jødedommen til statsreligion. Wells konkluderte med at begge utgjør i dag jødene - samt at hoveddelen av dagens jøder aldri har kommet fra Judea/Israel!

Ved å studere historien vil du forstå hvem Khazarene var og hvor de kom fra. Det er de såkalte «europeiske» jøder som i dag utgjør majoriteten av alle verdens jøder og de har aldri hatt rett til Palestina! Khazar-jødene har stjålet arven til de sanne jøder og Israelitter. Kilder: «The thirteenth Tribe» av jøden Arthur Koestler, Aschehougs Verdensh. 1983 bind 10 s 593, bd.4, The Encyclopedia Americana 1829, «Jødenes vei gjennom historien» Anton Blom s.67. Etter at Khazar-riket ble knust innvandret disse til mellomeuropa og Russland og gikk der under den falske betegnelsen - Guds Utvalgte Folk - jødene.

Nathan M Pollock som selv er khazar-»jøde» brukte 40 år på å forske i sin historie. Han konkluderte med at 6 av 10 jøder i Palestina og 9 av 10 i Vesten ikke er ekte jøder men nettopp etterkommere av Khazarstammen. Jødestjernen er heller ikke David skjold men et okkult tegn som heter HEXAGRAM. Og Kabbala og den Babylonske Talmuden er deres religion - ikke Mosebøkene og Bibelen. Judaismen er ikke grunnlagt i Juda eller i Israel men derimot i Babylon.

H G Wells forteller at «Judaisme er en konstruert politisk ideologi grunnlagt av mange». Det er her nøkkelen ligger. Det økonomiske bankiersystemen med renter og manipuleringer hadde sin opprinnelse også der,- i Babylon. Det er derfor ikke så rart at sjøgen som rir dyret : Babylon den store mor til sjøgene og all styggedom på jorden (mammon - gullkalven) i Åp 17-19 - er verdens økonomiske og materialistiske system (kapitalisme/kommunisme), eller «judaismen» den Babylonske «mysterie-religionen». Roten til ondskapen er grådigheten etter rikdom, materielle ting, makt på bekostning av andre mennesker.

Det mest undertrykkende økonomiske systemet vi kjenner i dag er kommunismen (statskapitalisme) der alt eies og kontrolleres av en psykopat-elite av partibosser og byrokrater. At kommunistene valgte rødt (edom) som farge på sin ideologi er kanskje ingen tilfeldighet? Ingen har så mange liv på sin samvittighet som kommunismen.

Kapitalisme er på sin side kommunismens tvillingbror - baksiden på den onde gullmynten. Ikke så rart at 99% av «de røde» var alle «khazar-jøder», og de kapitalistiske menn i Vest som hjalp dem - med få unntak, også var khazarer! Bibelen advarer og avslører disse som er Edom, Gog og Magog. Innvasjonen av ISRAEL er innvasjonen og ødeleggelsen av jer-USA-lem/ Europa og den europeiske kulturen med sitt demokratiske system. Gå derfor ut fra Babylon og bekjemp det onde!

ODIN OG DET GERMANSKE ISRAEL

Norges Kulturhistorie Aschehoug Oslo 79 s.261: «Det har imidlertid også vært hevdet at vår (vikingenes) dyreornamentikk kan ha sine røtter lengre borte, nemlig hos skytterne, et nomade-folk som særlig er kjent fra steppeområdene i Sør-Russland.». Norges Konge Sagaer forteller om Odin s.5: « På nordsiden av Svartehavet ligger Store Svitjod (sckytia) eller Det kalde Svitjod.

I Svitjod er det mange storbygder, der er det også mange slags folk og mange tungemål, der er riser og der er dverger, der er blåmenn og der er mange slags underlige folkeslag» «Landet øst for Tanakuisl i Asia ble kalt ÅSLAND eller ÅSHEIM, og hovedborgen i landet kalte de ÅSGARD. En som het Odin var høvding i borgen, der var det et stort blotsted. Det var skikk der at TOLV HOVGUDER (offerprester) skulle være de øverste, de skulle rå for blotene og dømme mellom folk.» (LEGG MERKE TIL HVORDAN TALLET 12 GÅR IGJEN. 12 ISRAELITTISKE STAMMER - 12 DISIPPLER M.M)

Videre skriver Snorre: « Men Odin var framsynt og trollkyndig, derfor av visste han at hans avkom skulle bygge og bo på den nordligste halvdel av verdi; derfor satte han brødrene sine, VE og VILJE, over ÅSGARD, og for sjøl bort alle diane med ham, og mange andre mennesker. Det skrives også at ODIN dro til Gardarriket, Sakseland (Tyskland) fikk mange sønner, tok seg bosted på Odins øy (Odense) før han slo seg ned i Skandinavia. Boken «Helter og halvguder hos Kelterne».

Myter forteller at «Dananerne» (Tuath De Danann) kom fra «langt mot nord svevende på skyer». Andre historikere mener de kom til Hellas fra Samaria i Israel,- og at de der var kjent som fønikere og hebreere. s. 90 «Helter og halvguder hos Kelterne» : « Dananerne bygget seg sin egen praktfulle borg ved Tara, som betyr det hellige fjell, den skjønne ås, utkikksplass (som: Lidskjalv, hvor Odin skuet ut over hele verden). Her gjemte dananerne sine kostligste skatter.

Dagdes gryte, Lugs strålesverd - det mektige solsverdet, og skjebnesteinen Lia Fail. På den skulle Irlands Konger alltid stå under kroningen «. Vi mener det var den steinen som ble brukt av Bibelens Jacob da han benyttet «skjebnesteinen» som hodepute ute i ørkenen, og derav ble gjort hellig. Jacobs «hellige stein» ble tatt vare på og fraktet videre av Israels stammer. s 90 står det videre: « Steinen ble på 600-tallet etter Kristus brakt fra Irland til Skottland, og siden av Kong Edward den I flyttet til England. Her finnes den den dag i dag - og det er kroningssteinen i Westminister Abbey..

Man kan si at den gamle spådom har stått sin prøve hittil; at hvor den steinen stod, skulle bestandig en Konge av keltisk ætt råde». s.86: « Belar er en annen keltisk sagnfigur - hadde også utvalgt hird på tolv mann. Belar hadde også et øye». Var videre Odins Hugin og Munin (tanke og hukommelse) symbol for samme profetiske redskap som Arons seerstener, Urim og Thummim? I VG 14 jan 99 er det videre et debattinnlegg om Israels tapte stammer.

ODIN FØRTE ISRAELITTERNA TIL NORDEN
Hentet fra boken 'På Retta Vegar. Av Johan Millen Stockholm 1917;
Odin, som hittills endast varit en mytologisk figur i de nordiska gudasagorna, omgiven av oklarhet og mysticism, erhåller genom resultatet av de nu utførda bibelforskningarna sin verkliga gestalt i vår historia. Det var ej underligt att han, under hedendomens tidsskede, gjordes till en gudafigur. Ty det ar otvivelaktigt, att Odin var i besittning av en stor mental kraft. Dermed menas, att han hade en andlig førmåga långt utøver en vanlig manniska, varigenom han kunde betvinga svårigheter genom andlig makt, samt att han troligen, likt profeterna, kunde skåda langre fram an det materiella øget når, och darigenom se de lander, dit han skulle føra Israels stammar.

Men Odin synes ha varit mindre nograknad om både medel och andamål. Och ehuru han visste battre, låt han det folk, han ledde, urarta til avgudadyrkan och fanatism i sådan grad, att de skøto sina pilar i luften før att skremma sina gudar. De dyrkade stockar, stenar, djur och vad som helst. Att Israel skulle erhålla en sådan herde ar profeterat av : Sakarja i 11 kapitlet, 16 och 17 vers, varav den senere lyder: « Ve øver den ovardige herden, som øvergiver sin hjord; må ett svard traffa hans arm och hans høgra øga ! Må hans arm alldeles førtvina och hans høgra øga formørkas i grund!»

Av havderna veta vi, att Odin hade blott ett øga. Harav se vi, att profetian just avsåg honom, och han fick det straff profetian hotar med. Rawson sager om Odin: « Långt innan jeg visste, at Getærna, Gother og Ostragother (Gøtar och Ostgøtar?) vore Israeliter, føresvavade mig den tanken att Odin var Israelit. Otvivelaktigt var han en kraftig mental, d,v.s. andlig førmåga, om han ock icke utførde samvetsgrant det han åtagit sig.» Rev. Grimaldi skriver: « Den engelska kungafamiljen ar avkommer av den dynastiska grenen av Israel. Odin ledde sin harkomst från David. Både voro alltså Efraimiter. Dette bekraftas aven av ett gammalt manuskript i Herolds College i London och Sharon Turner s «History of the Anglo-Saxons.»

Odin førde våra stamfader, sju av Israels stammer, från Skytien, (Norr om Svarta havet) år 100 f. Kr. till Norden. Desso voro avkomlingar av desamma stammar, som 721 f. Kr. førdes av Assyrierna til Medien i fångenskap, uti vilket beroende de førblevo til Ninives fall, 606 f. Kr., då de blevo frigjorda och drogo med all sin boskap och bohag til Ryssland. Deres vandring dit tog dem som redan namnt 1 1/2 år. En del av stammarna under Odin lagrade sig søder om Østersjøn och bortlade namnet Getæer ock kallade sig nu Angler. Men med en del av Efraim og Manasse stammar fortsatte Odin in uti Skandinavien, vilka har antogo namnet Asar.

De sju stammarna hade alltså vistats i Russland omkring 500 år. Denna Odins vandring gick mot det før Israel bestemda slutliga målet, varom ar profeterat i Bibelen under benamningarna: «landet i norr», «havslanderna», «øarna i vester», «jordens yttersta grenser», m. fl, der Israel skulle finna sin framtida utveckling.

Uti Beowulf, det alsta Angler-poem, som finnes, uppgives også, att Odin hørde till Getæerna eller Getæfolket. Aven Islanska Edda og Sagorna omtala, att Odin ledde sitt folk ifrån Skytien eller Dannerstrøm (Donau) til Skandinavien. Islandarna aro aven Israelitter (av Asers stam) . Benjamins stam førenade sig senare med Efraims og Manasse stammer i Skandinavien. Benjamin kallades «ljusbararen» av det skal, at Benjamin medførde Kristendomens ljus, når de anlande til Norden. Benjamin var bosatt jamte Juda stam i Jerusalem under Kristi tid och bildade det siste s.k. Juda rike. Historien førmaler att Benjamins stam behandlades nasten som slavar av Judarna.

Då Juda rike upphørde, synes den kvarvarande delen av Dans stam, som då icke langre hade någon buffertstat emot Assyrierna, begivit sig i vag sjøledes til Irland och England. Israel aro under seklernas lopp omtalade med många olika namn, såsom Jakob, Samaria, Efraim, Bethel, Scutai, Gutai, Guther, Denna trupp, Gad, Massagethae, Gæthe, Goter, Østgoter, Vikinger og Nordmen samt Normander. Under alla dessa namn voro de såsom Israeliter førsvunna.

Dette var et lite utdrag fra en gammel Svensk bok fra 1917, mens det er nok av forskjellige bøker og tolkninger fra våre tider som er å få tak i. Og som går dypere både i historiebøker, kilder , myter og Bibelske tolkninger og profetier.

DE SOM ER INTERESSERT I MER OM DETTE KAN OGSÅ KONTAKTE;
M2000, POSTBOKS 45, 3276 LARDAL