Ekteskap og skilsmisse

Derfor skiller norske par seg.

Vær på vakt hvis dere har problemer på et av disse områdene.

Dere drømte om å bli gamle sammen, men et eller annet sted på veien begynte dere å drømme om helt andre ting. I fjor skilte nesten 10 000 norske par seg, enda flere tok ut seperasjon. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ender litt over 40 prosent av alle norske ekteskap i skilsmisse. Og den grunnen folk oftest oppgir når det forskes på skilsmisser er, ifølge spesialist i klinisk voksenpsykologi - Peder Kjøs, utroskap.- Men utroskap er oftere en utløsende hendelse enn den egentlige årsaken,sier han.LES OGSÅ: Sju av ti sliter med svigermorKOMMUNIKASJON: Å snakke godt sammen er hemmeligheten, mener psykolog Peder Kjøs.

Utroskap og pengerUtroskap er ofte et symtom på at noe i forholdet ikke fungerer. Det kan være at samlivet gir for lite emosjonelt, at man har behov som ikke dekkes eller at man kjeder seg i forholdet. Ulik sexdrift er også et stort problem for mange par, også ulike forventninger til hvordan sexlivet skal være.- Sex er dessuten et område hvor det kan være spesielt vanskelig å finne fram til gode kompromisser. Mange er mye mer «på» i starten av forholdet, men så kommer hverdagen og rutinen, og så blir partneren skuffet over at det ikke lenger er så spennende, forklarer psykolog Peder Kjøs.Ifølge han er også økonomi blant de vanligste kildene til konflikt. Ikke overraskende blir utfordringene aller størst når økonomien er dårlig og når det er stor forskjell på hvor mye dere tjener.

LES OGSÅ: Har han barn fra før?

Det var denne husvasken ...

Selv om norske par er blant de mest likestilte i verden, er likestilling i hjemmet - spesielt med tanke på husarbeid - fortsatt en kilde til uenighet og en svært vanlig årsak til skilsmisse. Men hvilke par som krangler mest om husvasken, har ikke så mye med hvor mye tid man har til husarbeid å gjøre, ifølge Kjøs. Ifølge eksperten dukker problemene opp når den ene ønsker å ha det veldig ryddig og rent, mens den andre ikke er så opptatt av det. - Hvis det er store forskjeller i forventningene til hvor ryddig og rent det skal være, så skaper det trøbbel i forholdet, sier Kjøs.En annen som kan mye om årsakene til skilsmisse, er sosiolog Cathrine Hassel. Hun har studert og skrevet masteroppgave om moderne parforhold. Hun mener mange kvinner opplever at ekteskapet ikke ble slik de hadde trodd.- Mange opplever nok at de må nedjustere sine forventninger til forholdet, forteller Hassel til Forskning.no. - Kravet om likestilling og likeverd blir ikke alltid innfridd, særlig ikke når det kommer til husarbeid, utdyper hun.

TELLER KRONER:

Dårlig økonomi er en vanlig kilde til konflikt.

Blant andre vanlige grunner til at norske par skilles er sykdom, rusmisbruk og avhengighet. Disse årsakene vet man imidlertid mindre om.- Dette er veldig tabubelagt. Ideelt sett skal store utfordringer i livet gjøre at man står sterkere sammen og slik er det ofte, men slett ikke alltid, sier Peder Kjøs.Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det når par kommer i 40-årene at flest opplever å gå fra hverandre. Både blant menn og kvinner, skiller helt klart flest seg når de er mellom 40 og 44 år.Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det spesielt etter noen års ekteskap at mange opplever at bruddet er et faktum. De fleste som skiller seg, har vært gift mellom 10 og 14 år. Blant alle barn som opplever at foreldrene skiller seg, er nesten halvparten mellom seks og 12 år.

Hva handler krangelen egentlig om? Selv om det går an å peke på konkrete grunner til at man skiller seg, så er som oftest årsakene sammensatte og kompliserte. Som regel er det en prosess som går over lang tid. Og som regel er det summen av flere årsaker som utløser skilsmisse.- Mange tar med seg irritasjon og misnøye over i andre situasjoner og til andre livsområder, forklarer Kjøs. Han mener det at man krangler om praktiske ting som økonomi og husarbeid, handler om at man ikke kommuniserer godt nok. - Alle har konflikter om disse temaene, det er helt normalt. Problemet oppstår når paret ikke har gode måter å løse konflikter på. Kranglene om sex og romantikk, handler derimot mer om intimitet og følelsen av å elske og være elsket.- Dette er helt fundamentalt viktig for forholdet, så det blir fort store problemer hvis den ene eller begge ikke synes forholdet er tilfredsstillende på det planet.

For høye forventninger.

Peder Kjøs forklarer at personlighetstrekk har en stor betydning for hvor stor sannsynlighet det er for at akkurat ditt ekteskap ender i skilsmisse. De som går og grubler mye og tenker negative tanker om partneren og forholdet, er mer utsatt for å bli skilt.- Å få et forhold til å fungere forutsetter at man klarer å overse litt av den andres svakheter, og at man ikke dømmer hele personen på alle områder ut fra en feil på ett område.Peder Kjøs mener god kommunikasjon er nøkkelen.- Det er lurt å prate mye sammen om alt mulig, dele tanker og følelser om alt. Og så er det veldig viktig å ha et realistisk forhold til hva et forhold kan gi. - Mange har nok svært overdrevne forventninger.

Bildegalleri

Side 1 av 5
På campingplassen, det ble mange av dem etterhvert, ca. 20 forskjellige plasser.
På campingplassen, det ble mange av dem etterhvert, ca. 20 forskjellige plasser.
Røros kirke
Røros kirke
Mosjøen, gammel bensinstasjon, ikke i bruk!
Mosjøen, gammel bensinstasjon, ikke i bruk!
Stiklestad, Hellig Olavs kirke
Stiklestad, Hellig Olavs kirke
Steinen som Olav den hellige lente seg mot da han fikk banesåret.
Steinen som Olav den hellige lente seg mot da han fikk banesåret.
Kvekere, stakkars tulla!
Kvekere, stakkars tulla!
Innlagte pauser, et viktig bidrag.
Innlagte pauser, et viktig bidrag.
På en av de mange fergene
På en av de mange fergene
Lofoten, teltet blåste nesten av bardunene!
Lofoten, teltet blåste nesten av bardunene!
Tid for en rast, nord Norge
Tid for en rast, nord Norge
Side 2 av 5
Tromsø, Ishavskatedralen
Tromsø, Ishavskatedralen
Vi tente 2 lys i Ishavskatedralen
Vi tente 2 lys i Ishavskatedralen
Norge, mitt Norge
Norge, mitt Norge
En fjordarm i nord
En fjordarm i nord
En by i nord Norge
En by i nord Norge
Hamarøymuseet
Hamarøymuseet
Knut Hamsun, bildet er tatt på Hamarøy musset
Knut Hamsun, bildet er tatt på Hamarøy musset
Grensen til Finnland
Grensen til Finnland
Polarsirkelen
Polarsirkelen
Polarsirkelen
Polarsirkelen
Side 3 av 5
Breddegrad 66 grader nord, polarsirkelen
Breddegrad 66 grader nord, polarsirkelen
Havøysund
Havøysund
Ved grensen til Russland
Ved grensen til Russland
Grensen til Russland
Grensen til Russland
Skipperguri, reven var tam, den ville ha mat...
Skipperguri, reven var tam, den ville ha mat...
Fra hurtigruta ser vi inn i Vadsø
Fra hurtigruta ser vi inn i Vadsø
Hurtigruta, en behagelig opplevelse
Hurtigruta, en behagelig opplevelse
Fra Havøysund med hurtigruta
Fra Havøysund med hurtigruta
Ombord på hurtigruten
Ombord på hurtigruten
Hurtigruta, pent interiør
Hurtigruta, pent interiør
Side 4 av 5
Inne i hurtigruten
Inne i hurtigruten
I Mosjøen, kafeen der, flotte greier!
I Mosjøen, kafeen der, flotte greier!
Norge, mitt Norge
Norge, mitt Norge
Nordkapp
Nordkapp
Nordkapp
Nordkapp
Nordkapp
Nordkapp
Nordkapp
Nordkapp
 I nord Norge
I nord Norge
I Karasjok, samenes storting
I Karasjok, samenes storting
Sametinget i Karasjok
Sametinget i Karasjok
Side 5 av 5
Oversikt over salen til sametinget
Oversikt over salen til sametinget
Karasjok, samenes tinghus
Karasjok, samenes tinghus
I sameland
I sameland
Maukstadmoen i Troms, der jeg avtjente verneplikten i 1968. Mye var forandret siden den gang!
Maukstadmoen i Troms, der jeg avtjente verneplikten i 1968. Mye var forandret siden den gang!
Bardufoss militærleir
Bardufoss militærleir
Museet i Troms
Museet i Troms

Gjennom bibelen...


Del 1 : Urtiden (1.Mos.1-11)

De første 11 kapitler i Bibelen handler om det som skjedde i historiens begynnelse, da Gud skapte alle ting og gav liv til alt levende. Han så på alt det Han hadde skapt, og Han så at det var godt! Og det aller ypperste Gud hadde skapt var menneskene!

Sol og hav.jpgSå skjedde den store katastrofen : De første menneskene ble fristet til å være ulydige mot Gud. Vi leser om Satan som i skikkelse av en slange fristet Adam og Eva til å synde mot Gud. Syndefallet førte til at de mistet det nære fellesskapet med Han som var deres Skaper.

Fra nå av ser vi hvordan menneskenes ondskap stadig ble større, helt til Gud lar en dom ramme menneskene. Bare åtte mennesker ble reddet i en ark som Gud hadde kalt Noah til å bygge.

Til sist i det som vi kan kalle urtiden, leser vi hvordan menneskene i stolthet ville bygge et tårn som nådde like til himmelen, men at Gud stoppet deres planer.

VIKTIGE HENDELSER I URTIDEN

  1. Skapelsen

  2. Syndefallet

  3. Storflommen

Palmer.jpg

ADAM - STAMFAR

Adam var det første menneske på jorden. Etter syndefallet ropte Gud på Adam og sa : Hvor er du? Slik har Gud kalt alle syndere siden, og Han kaller også på deg og meg. Lar vi Gud få finne oss?

Gud laget klær av skinn til Adam. Han slaktet altså et dyr, noe som er et bilde på frelsen. En gang måtte Guds Lam, Jesus, slaktes for at du og jeg skulle bli kledd i Guds rettferdighet.

Adam ble stamfar for alle mennesker, og lik vår stamfar ble vi alle syndere.

18/03/09

Del 2 : Patriarktiden (1.Mos.12-50)

Fra 1. Mosebok kap. 12 leser vi om hvordan Gud kalte Abram, som senere fikk navnet Abraham, og som ble Israels 12 stammers stamfar. Resten av GT er derfor først og fremst Israels historie.

Mann med kamel.jpgIsraels stamfedre er i Bibelen kalt patriarker. Tiden da de aller første patriarkene, Abraham, Isak og Jakob levde, har vi kalt patriarktiden. Denne tiden leser vi om i 1. Mosebok fra kap. 12 og ut resten av boken. Hver av de 3 patriarker lærer oss forskjellige ting om livet med Gud :

Abraham lærer oss om hvordan vi vandrer med Gud i tro. At Gud kalte en hedensk månedyrker til å bli stamfar for Hans utvalgte folk, viser Guds nåde! Og det at Gud ikke forkastet Abraham, selv om han feilet flere ganger, viser enda mer av Guds nåde! Når Abraham bygget alter for Gud, viser dette hans nære samfunn med Gud. Alteret var for tilbedelse og bønn.

Isak er et forbilde på Jesus og lærer oss mye om vår Frelser.

Jakob lærer oss om hvordan Gud fostrer og former en mann. Det var Jakob som fikk navnet Israel av Gud.

VIKTIGE PERSONER I PATRIARKTIDEN :

  1. Abraham

  2. Isak

  3. Jakob og hans sønner

I ørkenen.jpg

ABRAHAMS TRO - ROM. 4,3

Abraham var lydig da Gud kalte ham. Han hadde en levende og utholdende tro.

Kilden til Abrahams tro var ikke hans egne ressurser, hva han selv hadde og kunne klare. Da han skulle bli far til Isak, var både han og hans kone så gamle at de umulig kunne vente å bli foreldre.

Men kilden til Abrahams tro var Gud selv. Han levde nær Gud og ble kalt Guds venn. Slik så han det usynlige, og fikk se at Guds løfter ble oppfylt! Ved troen ble han rettferdiggjort!

19/03/09/Illustrasjoner fra Dubai Museum

Del 3 : Slavetiden - og veien hjem (2.-5.Mos.)

Arbeid.jpgPå grunn av Josef hadde jødene det godt i Egypt. Men etter som tiden gikk kom det nye slekter, som ikke kjente til hva Josef hadde gjort for landet deres. En ny konge så nå på jødene som en trussel mot egypterne, og ville hindre at de skulle bli flere. Han ga befaling om at alle israelittenes nyfødte guttebarn skulle drepes.

Det ble en vanskelig tid for israelittene i Egypt, hvor de ble slaver for egypterne. Men etter at Guds folk hadde bodd i Egypt i 430 år, grep Gud inn og førte folket ut fra Egypt og hjem til Kanaans land. Til dette brukte Gud Moses, som var blitt reddet fra dødsdommen på underfullt vis.

Mens de første 12 kapitler i 2. Mosebok handler om tiden i Egypt, forteller resten av Mosebøkene oss hvordan Gud førte Israelsfolket ut fra Egypt på en mirakuløs måte, og hvordan Han ledet dem gjennom ørkenen i 40 år og mettet dem med manna fra himmelen. Han gav dem Loven (med de 10 bud) på Sinaifjellet, og lover for gudsdyrkelsen i Tabernaklet (teltet).

MOSES SITT LIV

1. 40 ÅR I EGYPT hvor han vokste opp som prins

2. 40 ÅR I MIDIAN hvor han stiftet familie, og hvor Gud kalte ham til folkets leder

3. 40 ÅR I ØRKENEN hvor han ledet Guds folk

Ørken.jpg

MOSES, EN TRO TJENER - HEBR.3,5

Israels historie begynte da Gud kalte Abraham, men det var ved Moses at nasjonen Israel ble til.

I den gamle pakt var Moses mellommannen som både var Guds røst til folket og folkets talsmann og forbeder! Slik er han et forbilde på Kristus, Han som er mellommannen i den nye pakt.

Moses regnes som den største personlighet som har levd. Han var en saktmodig og ydmyk mann (4.Mos. 12,3), og gjennom alt viste han stor troskap.

21/03/09/Illustrasjon fra Dubai Museum

Del 4 : Erobringstiden (Josvas bok)

Ziggurat.jpgPå grunn av ulydighet fikk ikke den slekten som utvandret fra Egypt være med inn i det lovede landet. Heller ikke deres leder Moses. Kun to menn fra den gamle generasjonen var fortsatt med : Josva og Kaleb. Og Josva ble Moses sin etterfølger som folkets leder. En helt ny generasjon hadde vokst frem, og disse måtte nå trenes til det oppdraget som ventet dem : De skulle innta landet Gud hadde gitt dem.

Vi kaller denne tiden for erobringstiden, og vi leser om den i Josvas bok.

Og hvilken erobring det ble! De seiret over syv nasjoner og 31 konger. Best husker vi hvordan de med Guds hjelp inntok Jeriko, etter at byens murer hadde ramlet ned. Men straks det kom inn synd og ulydighet mellom Guds folk, ble det nederlag, slik det først skjedde da de skulle innta byen Ai.

Det vi lærer fra denne tiden er hvordan vi kan seire over alle fiender ved tro og lydighet !!

Også vi har fiender, som er Satan og hele hans åndehær. I dag behøves det en helt ny generasjon av troende, som er trent til å seire over fienden og innta hva Gud har lovet !

KARAKTERTREKK HOS JOSVA

1. TRO (4.MOS.14,6-9)

2. TROFASTHET

(4.MOS.32,11-12)

3. MOT (JOSVA 10,22-25)

Borg og mur.jpg

JOSVA - OG DEN NYE GENERASJONEN

På grunn av vantro fikk ikke folket som dro fra Egypt, innta Kana'an. En ny generasjon hadde nå vokst fram, og Josva var deres leder. Den nye generasjonen måtte selv innta landet Gud hadde gitt dem løfte om. Dette skjedde gjennom kamp, og de seiret over sine fiender ved tro.

Også nå finnes det løfter som Gud har gitt sitt folk. For å innta Guds løfter må Guds folk kjempe mot fiendene : Vår egen onde natur, kalt kjødet, en verden som står Gud imot, og Satan. Vi seirer ved tro!

24/03/09

Del 5 : Dommertiden (Dom. - 1.Sam.7)

Etter at Josva var død gikk det ikke så lenge før Israelsfolket glemte sin Gud. Deres frafall førte til nederlag, og de ble på nytt slaver for fiender som inntok deres land. Slik gikk det igjen og igjen, noe vi leser om i Dommernes bok i Bibelen.

Etter at fiendene hadde plaget Guds folk i mange år, begynte de å rope på Gud om Hans hjelp. Og hver gang folket vendte om fra sitt frafall, sendte Gud noen som ledet dem og berget dem fra fiendene! Disse ble kalt for dommere, og vi kaller derfor denne tiden for dommertiden. Denne perioden varte i cirka 330 år.

Når dommerne seiret over fiendehærene, var det ikke med vanlige våpen, men ved å gjøre som Gud sa. To av de best kjente dommerne i Israel, var Gideon og Samson, men det var mange flere enn dem. Den siste var Samuel.

Dommerboken lærer oss om hvor svak den menneskelige naturen er, men også hvor stor Guds nåde er. Boken lærer oss også at vi har fiender, og at vi med Guds hjelp og åndelige våpen seirer over dem!

DOMMERBOKENS INNHOLD

1. FEILGREP KAP. 1-2

2. FRAFALLOG FRELSE KAP. 3-16

3. FORVIRRING KAP. 17-21

Gutt.jpg

GIDEON - EN DJERV KJEMPE

Gideon kjente seg ikke akkurat som en mektig kriger og djerv kjempe da Gud kalte ham til dommer i Israel. Nei, helst ville han slippe. Etter at Gud hadde gitt ham løftet om å selv gå med han, og etter å ha fått bevis på at det virkelig var Gud som talte til ham, sa han likevel ja til kallet.

Først bygget Gideon et alter for Herren, før han rev ned avgudsalteret. Med 300 mann seiret han over midianittene, og sikret Israel fred i 40 år!

Om du som Gideon bygger et alter for Herren i ditt liv, kan Han få tale til deg. Også i vår tid er det mange avgudsalter som må rives, og fiender som skal beseires!

27/03/09/Illustrasjon fra Dubai Museum

Del 6 : Kongetiden (1.Sam.8 - 2.Krøn.)

Etter dommertiden kom en periode som vi kan kalle kongetiden, fordi Israel nå hadde konger som ledet dem. David ble den viktigste konge i Israel. Han seiret over fiendene, og fra hans tid har Jerusalem alltid vært den viktigste byen for Guds folk. En annen ting David er kjent for er sin musikk og sine salmer, og mange av salmene finnes i vår Bibel.

En annen viktig konge i Israel var Salomo, som var en av David sine sønner. Han var kjent for sin visdom, og skrev mange ordspråk som vi har i Bibelen. Salomo bygget templet i Jerusalem.

Etter Salomos tid ble Israel delt i to riker : Juda rike i sør, hvor Davids etterkommere regjerte, og Israel i nord. Israel hadde nå bare ugudelige konger, men i Juda var det flere gudfryktige konger.

I kongetiden var det særlig profetene som var Guds røst til folket. I Kongebøkene leser vi blant annet om kjente profeter som Elias og Elisa. De virket i Israel. Andre profeter skrev ned det Gud sa, og deres skrifter finnes i Bibelen vår.

KONGETIDEN KAN DELES I TRE PERIODER

1. DET FORENTE RIKET ISRAEL, DA SAUL, DAVID OG SALOMO VAR KONGER,1095-975 F.KR.

2. DET DELTE RIKET, ISRAEL OG JUDA, 975-721 F.KR.

3. JUDA RIKE ALENE, 721-586 F.KR.

Kong David 1.jpg

DAVID - GJETERGUTTEN SOM BLE KONGE

Samuel salvet David til konge i Israel mens han enda var en ung gutt og gjette farens sauer i hjembyen Betlehem. Likevel måtte han vente på "Guds time" før han kunne innta tronen. Etter mange år med lidelser og forfølgelse, ble han konge da han var 30 år gammel. Han inntok Sions borg i Jerusalem, som til da var regnet som umulig å innta. Han førte også Paktens ark hjem fra fiendeland.

David var en mann etter Guds hjerte, men falt i grov synd. Likevel ble han tilgitt av Gud da han bekjente sin synd.

28/03/09

Del 7 : Eksiltiden (Daniels bok med flere)

Folkets frafall fra Gud førte til sist til at det delte riket, Israel og Juda, gikk under. Folket i Israel ble bortført til Assyria i år 721 f. Kr. Juda ble angrepet av Babelkongen flere ganger, og folket bortført til Babylon. I år 586 f. Kr. ble templet brent og Jerusalem ødelagt.

Også på denne tiden var profetene Guds røst til folket. En av dem var Jeremias. Han hadde advart folket mot Guds dom som ville komme, og på forhånd sagt at de ville bli bortført til Babylon. Han sa også at fangenskapet i Babylon ville vare i 70 år. Slik gikk det også, og vi kaller denne perioden for eksiltiden.

Mellom dem som ble bortført til Babylon var også noen av Guds profeter. Deres tjeneste fikk mye å si for folket mens de var i eksil. Blant disse profetene var Esekiel og Daniel.

Daniel visste om hva Jeremias hadde sagt, at folket skulle få reise hjem til Jerusalem etter 70 år. Han fastet og bad om at profetien skulle gå i oppfyllelse, og fikk bønnesvar!

PROFETER FØR OG UNDER EKSILTIDEN

1. JEREMIAS Profet i Juda før folket ble bortført til Babylon, og senere i eksil i Egypt

2. ESEKIEL Bortført 597 f.Kr. Profet i eksil i Babylon

3. DANIEL Bortført 605 f.Kr. Profet i eksil i Babylon

Loeve.jpg

DANIEL - HADDE EN HØY ÅND

Som ung gutt ble Daniel og noen av hans venner bortført til Babylon. Der kom de i tjeneste hos kongen. Midt mellom et ugudelig folk levde de for Gud, og Gud gav dem både visdom og forstand. Daniel fikk en høy stilling i riket.

Daniel bad og lovpriste Gud tre ganger om dagen, selv om han ble truet på livet. Han ble kastet i løvehulen til slutt, men Gud reddet ham ved et stort under. Daniels venner ble kastet i ildovnen, men også de ble mirakuløst berget av Gud.

Daniel var en mann med en høy ånd, som vi alle har svært mye å lære av.

29/03/09

Del 8 : Gjenreisningstiden (Esra-Ester)

Gjennom profeten Jesaja hadde Gud sagt at han ville bruke den hedenske kong Kyros til å gjenreise Jerusalem og templet. Slik gikk det også. Daniel hadde fastet og bedt om at jødene måtte få reise hjem etter 70 år i eksil, og han fikk bønnesvar.

I år 536 f.Kr. dro cirka 50000 jøder hjem for å gjenreise templet. Deres ledere var Serubabel og ypperstepresten Josva. De møtte mye motstand, og folket ble trette og motløse, slik at de til sist gav opp arbeidet. Da brukte Gud to av sine profeter, Haggai og Sakarja, som med sine ord oppmuntret folket til å ta fatt på arbeidet igjen. Og templet ble fullført.

Selv om templet var gjenreist levde ikke folket etter Guds lov. Men en ny flokk jøder kom hjem fra eksil, og blant dem Esra, som nå tok fatt på oppgaven å undervise folket i Guds lov. Da jødene fikk høre Guds ord, ble det vekkelse blant dem, og de vendte om til Herren.

Flere år senere kom enda flere jøder hjem, og nå ble murene rundt Jerusalem gjenreist. Det var Nehemja som ledet dette arbeidet. Selv om motstanden var hard, ble arbeidet fullført i løpet av 52 dager!

GJENREISNING

1. HJEMREISE ÅR 536 F.KR. TEMPLET BYGGES LEDER:

SERUBABEL

2. HJEMREISE ÅR 458 F.KR.

ESRA LÆRER FOLKET GUDS LOV

3. HJEMREISE ÅR 444 F.KR. MUREN BYGGES LEDER:

NEHEMJA

Mur.jpg

NEHEMJA - EN MÅLBEVISST MANN

Templet i Jerusalem var gjenreist, men muren rundt byen lå i ruiner. Da Nehemja hørte om dette, fikk han stor nød for sitt folk og sin by, og fastet og bad til Gud, som gav han en visjon om å gjenreise muren.

Han måtte overvinne mange vanskeligheter og mye slu motstand, men Nehemja var en målbevisst mann, som ikke lot seg lure.

Av Nehemja lærer vi at både bønn og arbeid er nødvendig for at en visjon skal bli fullført. Og hver av oss må finne sin plass i arbeidet!

30/03/09

Del 9 : Makkabeertiden (mellom GT og NT)

Selv om noen av jødene hadde flyttet hjem til Jerusalem og gjenreist templet og byen, hadde de fortsatt ikke en egen konge. Det var det mektige Perserriket som hadde makten enda i hundre år.

Aleksander den store, som kom fra Makedonia i nærheten av Hellas, ble hersker i et stort rike som også jødene ble en del av. Nå måtte alle lære å snakke gresk.

Da Aleksander sitt store rike falt fra hverandre, overtok syrerne jødene sitt land. En syrerkonge, Antiokus IV Epifanes, ville at alle skulle tilbe guden Zevs. Han satte til og med en statue av denne guden i templet i Jerusalem, og gjorde andre forferdelige ting.

Alt dette ble for mye for jødene, og fem brødre, kalt makkabeere, tok opp kampen mot den mektige Antiokus. De erobret Jerusalem og kastet ut Zevs, før de bygget et nytt alter for Herren. Dermed fikk jødene endelig friheten tilbake, men i stedet for en konge var det ypperstepresten som styrte landet.

Jødene hadde friheten i 75 år. Vi kaller denne tiden makkabeertiden. Etter dette ble jødene og Jerusalem en del av det mektige Romerriket, og slik var det på Jesus sin tid.

ETTER GT

1. PERSERRIKET

2. ALEKSANDER DEN STORES GRESKE RIKE

3. SYRERRIKET

4. MAKKABEER-TIDEN, FRIHET I 75 ÅR

5. ROMERRIKET

Salomos tempel1.jpg

TEMPLET I JERUSALEM

Kong Salomo bygget det første templet i Jerusalem, men dette ble oppbrent av babylonerne nesten 400 år senere, i 586 f.Kr.

Da jødene vendte hjem fra Babylon etter 70 år i eksil, startet Serubabel byggingen av et nytt tempel i Jerusalem, som fikk stå i nesten 500 år. Det ble sterkt skadet da den romerske hærfører Pompeius erobret Jerusalem i år 63 f.Kr.

Kong Herodes startet restaureringen av templet ca. år 20 f.Kr., og på Jesu tid pågikk dette arbeidet fremdeles. I år 64 e.Kr. var templet ferdig, men ble ødelagt av de romerske hærer i år 70 e.Kr.

01/04/09

Del 10 : I tidens fylde kom Messias (Matt.-Joh.)

I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, for å kjøpe menneskene fri fra syndens trelldom, og gi oss barnekår hos seg (Gal.4,4-5). I Det Nye Testamentet (NT) leser vi om Jesus Messias, hans liv og gjerning, hans forkynnelse og lære, hans lidelse og død, og til sist hans seierrike oppstandelse og himmelfart. Historien blir fortalt oss av fire ulike personer.

Bokrull.jpgTo av disse som forteller oss historien om Jesus var blant Jesu disipler, nemlig Matteus (Levi) og Johannes. Markus var apostelen Peter sin medarbeider, og Lukas var Paulus sin venn og medarbeider. Alle disse har fortalt historien på sin måte, samtidig som de forteller om mange av de samme hendelsene. Særlig er det mye felles stoff hos Matteus, Markus og Lukas. Johannes skrev sitt evangelium noe senere, og har tatt med mye stoff som ikke finnes hos de andre tre.

Alle de fire som skrev om Jesus sitt liv har lagt vekt på ulike ting. Hos Matteus møter vi Jesus som kongen, hos Markus som tjeneren, hos Lukas som det fullkomne menneske og hos Johannes som Guds Sønn fra evighet. Til sammen danner de fire evangelier et helt bilde av vår Frelser. Mens Matteus, Markus og Lukas forteller mye om Jesu virke i Galilea, skriver Johannes mest om hans besøk i Jerusalem (Judea). Men alle fire har mye stoff om Jesu siste dager på jorden : hans lidelse, død og oppstandelse.

De fire evangelier forteller oss om Jesu liv og gjerning, fra han ble født i Betlehem, hans oppvekst i Nasaret i Galilea, hans forkynnelse i Galilea og Judea, og til sist hans lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem. Blant annet leser vi om de mange under han gjorde. Han helbredet de syke, drev ut onde ånder og vekket opp døde. Og han gjorde andre under, som da vann ble til vin, da 5 brød og 2 fisker ble mat nok for tusener, da han gikk på vannet og da han stillet stormen på Gennesaretsjøen.

Mens Jesus er vår Frelsers personnavn, er Messias, som betyr den salvede, hans tittel på hebraisk (gresk : Kristus). Om Jesus Kristus sier Paulus i Romerbrevet : Han som ble gitt for våre overtredelser, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse (Rom.4,25). Jesus levde her på jorden i omlag 33 år. Dette var under Romertiden.

JESUS

1. LEVDE ET RENT LIV

2. TALTE KRAFTFULLE ORD

3. GJORDE UNDERFULLE GJERNINGER

796px-Sea-of-Galilee-1900.jpg

JESUS KOM FOR Å...

1. Fortelle oss om Skaperen

2. Fullføre

Skriftene

3. Frelse

syndere

08/04/09

Del 11 : Menighetens første tid (Ap.gj.)

I Apostlenes gjerninger leser vi om menighetens første tid, og om hvordan evangeliet gjennom apostlenes misjonsarbeid gikk ut fra Jerusalem og nådde stadig flere byer, land og folk, like til Lilleasia og Europa.

Paulus i Aten.jpgDet er apostelen Peter som er hovedpersonen i de første 12 kapittel i boken, som er jødemisjonens tid, der evangeliet forkynnes i Jerusalem, Judea og Samaria. Paulus er hovedpersonen i resten av Apostlenes gjerninger, og dette er hedningemisjonens tid. Fra byen Antiokia i Syria dro Paulus ut på sine tre lange misjonsreiser, først til Kypros og Lilleasia, og senere til Europa.

Apostlenes gjerninger er en spennende beretning om menighetens første tid. Vi leser om da Den Hellige Ånd kom over disiplene og gav dem kraft til å være Jesu vitner, og om liv og vekst i den aller første menighet i Jerusalem. Det var en tid med stor framgang og mange mektige mirakler, men også med motstand og forfølgelse. Stefanus ble drept for sin kristne tro, og ble menighetens første martyr. De kristne måtte flykte fra Jerusalem, noe som førte til at evangeliet spredte seg til nye byer og områder.

Også historien om Paulus sin dramatiske omvendelse, og senere hans misjonsreiser, er spennende lesning, med mange mirakler og store vekkelser, men også hard motstand og forfølgelse. En av de som var med Paulus på hans reiser, var legen Lukas, som er forfatteren både av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Dermed er boken også en øyenvitneskildring av det som hendte.

I siste del av Apostlenes gjerninger leser vi om tiden da Paulus var i fangenskap, og til sist måtte reise helt til keiseren i Rom, noe som også ble en opplevelsesrik reise. Paulus er forfatter av 13 av brevene i Det Nye Testamente, og noen av disse ble skrevet den tiden han satt i fengsel.

APOSTLENES GJERNINGER

  1. Jødemisjonens tid, der apostelen Peter er hovedpersonen. Evangeliet forkynnes i Judea og Samaria, med utgangspunkt i Jerusalem (kap.1-12)
  2. Hedningemisjonens tid, der apostelen Paulus er hovedpersonen. Evangeliet forkynnes på Kypros, i Lilleasia og Europa, med utgangspunkt i byen Antiokia i Syria. Til sist kommer Paulus til Rom, men da som fange (kap.13-28)

Det antas at Paulus etter at han kom til Rom også var på misjonsreiser til Spania og Kreta, før han led martyrdøden i ca. år 64.

Helbredelse.jpg

PAULUS SINE MISJONSREISER

  1. 1. misjonsreise gikk til Kypros og videre til Lilleasia, og Barnabas var med. Tid : Ca. år 45-47 (Ap.gj.13,4-14,26)
  2. 2. misjonsreise gikk til Lilleasia, og videre til Makedonia og Akaia (Europa), og Silas med flere var med. Tid : Ca. år 49-51. Oppholdt seg lenge i Korint (Ap.gj.15,36-18,22)
  3. 3.misjonsreise gikk til Lilleasia og Europa. Tid : Ca. år 52-56. Paulus oppholdt seg nesten tre år i Efesos (Ap.gj.18,23-21,17)

04/05/09

Del 12 : Aposteltiden (Rom.-Joh.åp.)

Menighetens første tid kan vi også kalle aposteltiden, da dette var tiden da de første apostlene levde og virket. Siste delen av Det Nye Testamente består av 21 brev, hvorav 13 er skrevet av apostelen Paulus. Aller sist finner vi en profetisk bok, Johannes' åpenbaring, som handler om Jesu gjenkomst.

Paulus sine 13 brev i NT kan vi dele opp i 4 grupper (se under). Dette er både menighetsbrev, pastoralbrev til kristne ledere og privatbrev. Brevene har gjerne en del som gjelder den kristne lære, og en del som handler om det praktiske livet (formaninger). Typisk for Paulus er at han avslutter sine brev med en bønn om at Guds nåde må være med leserne! Siste verset i 2.Korinterbrev blir gjerne kalt den apostoliske velsignelsen (2.Kor.13,14).

Etter de 13 Paulusbrevene kommer Hebreerbrevet, som har ukjent forfatter. Det er et formaningsbrev, men inneholder også mye lærestoff.

Av de resterende 7 brev i NT er 1 skrevet av Jakob, 2 av Peter, 3 av Johannes og 1 av Judas. Mens Paulusbrevene og Hebreerbrevet handler mest om tro og rettferdiggjørelse, handler disse brevene gjerne om håpet, kjærligheten og de gode gjerninger. Jakobs brev regnes som det eldste av de nytestamentlige skrifter.

Aller sist i NT finner vi så Johannes' åpenbaring, en profetisk bok skrevet av apostelen Johannes, som også er forfatteren av Johannesevangeliet og de tre Johannesbrevene. Åpenbaringsboken er trolig skrevet helt mot slutten av det 1. århundret, og dens tema er endetiden og Jesu gjenkomst.

BREVENE I NT

  1. Paulusbrevene (13 ialt)
  2. Hebreerbrevet (1 brev, ukjent forfatter)
  3. De alminnelige brev (7 ialt), skrevet av Jakob (1), Peter (2), Johannes (3) og Judas (1).

Brevskriver1.jpg

PAULUSBREVENE

  1. Endetidsbrevene (de eskatologiske brevene), som er de to Tessalonikerbrevene.
  2. Hovedbrevene, som er Galaterbrevet, de to Korinterbrevene og Romerbrevet.
  3. Fangenskapsbrevene, som er skrevet mens Paulus satt i fengsel : Efeserbrevet, Kolosserbrevet, brevet til Filemon og Filipperbrevet.
  4. Pastoralbrevene : 1.Timoteusbrev, brevet til Titus og 2.Timoteusbrev.

04/05/09/Artikkelserie av Kåre Hindenes



Navnet Bibelen kommer av den latinske termen biblia, bøker, som igjen kommer av gresk biblia, flertall av biblion, liten bok (dimin. av biblas, bok, skrift). Den består av 66 forskjellige skrifter, skrevet av 40 forfattere, og i løpet av et tidsrom på 1500 år. Allikevel bærer den et overnaturlig stempel av enhet og plan. 2.Pet 1,19-21; 2.Tim 3,16.



1.DET GAMLE TESTAMENTE


1.1.Språket

GT er Israels nasjonallitteratur. Israels historie og religion, rettsoppfatning, etikk, psykologi osv.


Skrevet på hebraisk (unntatt Esra 4,8-6,18; 7,12-26 og Daniel 2,4-7,28; samt Jeremias 10 som er skrevet på arameisk). Den eldste skriftform, den såkalte gammelkanaeiske, senere erstattet av kvadratskriften.


1.2.Massoretene

Hebraisk er en konsonantskrift. Det massoretiske system fra 7 e. Kr. og fremover. Skoler eller kretser av jødiske lærde, filologer og teologer som skapte et vokalisasjon og accentsystem og utga og samlet skriften slik vi har den i dag. Massoretene bygde på muntlig tradisjon i bestemmelsen av sitt system.


I enkelte ord skiller den gamle konsonantteksten seg fra måten ordet ble uttalt på. Konsonantteksten var hellig og de forandret ikke denne, men satte til vokalene fra det ordet de selv ville ha lest. Konsonantteksten ble kalt ketib, "det skrevne", vokalteksten ble kalt gere, "det leste".


1.3.Håndskrifter, utgaver, oversettelser

De håndskrifter vi har tilhører den massoretiske tekst-gruppen (med unntak av Qumranfunnene). Bare en del fragmenter er eldre enn 900 e. Kr. De utslitte rullene ble plassert i synagogens skattkammer, og nye ble skrevet av med pinlig nøyaktighet. Den massoretiske teksten hviler på uforandret tradisjon fra 2. århundre f. Kr. eller tidligere. Ruller av pergament avløste papyrus.


De eldste hebraiske håndskrifter er Aleppokodexen fra Syria fra begynnelsen av 900 e. Kr., og Leningradkodex fra 1008 e. Kr. og en profetkodex fra karaitersynagogen i Kairo fra 895, samt en håndskrift til Mosebøkene, oppbevart i British Museum i London.


De eldste trykte utgaver, som er jødiske, er en av Salmene fra 1477 og av hele GT i Soncino 1488. Den første kristne utgaven er den hebraiske teksten i kardinal Ximenes' polyglottbibel trykt i Alecala, også kalt "Complutenserpolyglotten" (1514-17). (En polyglott er en Bibel med flere oversettelser/språk ved siden av hverandre)


Ytterst betydningsfulle er også de gamle oversettelsene av GT. Som den eldste av disse regnes de arameiske targumene (av targum = tolkning). Allerede på 500-tallet f. Kr. begynte arameisk å trenge frem på bekostning av hebraisk, og det siste døde til sist ut som talespråk. Det ble bare brukt som gudstjenestespråk, kodifisert i skriften. Først omkring 200 f. Kr. var denne prosessen nærmest slutt, og ved vår tidsregnings begynnelse, var arameisk den eneste talte og alminnelig forståtte dialekten. Derfor måtte de hellige skriftene til gudstjenestebruk oversettes til arameisk. Dette skjedde til å begynne med muntlig "på sparket", inntil oversettelsene litt etter litt kom i skriftlig form. På denne måten oppsto targumene. Disse er naturlig nok ikke ordrette oversettelser men nærmest parafraser.


For de gresktalende diasporajødene ble det også tidlig nødvendig med en oversettelse til gresk. Denne greske utgaven av GT kalles for Septuaginta (LXX) fordi sytti lærde, etter det historien foteller var opptatt med oversettelsesarbeidet. Dette skjedde i Alexandria omkring 200 f. Kr. Den går delvis tilbake på dårligere teksttyper enn den massoretiske. Gjennomgått en kristen bearbeiding. Sitat fra GT i NT gjøres som regel fra LXX.



2.DET NYE TESTAMENTE


2.1.Språket

NT er i sin helhet skrevet på gresk. Deler av teksten har tegn som tyder på innflytelse fra arameisk, og kan være spor av et tospråklig miljø. NT's gresk er den såkalte koinè, det alminnelige språket som ble talt ved vår tidsregnings begynnels.


Paulus har en meget original stil. Grunnen til dette er at det han vil gi uttrykk for er av en slik beskaffenhet at det nødvendiggjør en viss nyskapelse med hensyn til det språkligstilistiske. Markus er skrevet på et enkelt, folkelig språk. Den typiske greske periodebygning savnes, og de ulike setningene bindes sammen med det enkle unyanserte "og". Videre forekommer det mange hebraiske lånord. Matteus strever mot et mere gresk stilideal. Lukas er preget av en forfatter som har et skolert gresk øre. Hebreerbrevet er skrevet på meget god gresk, likeledes Jakob og 1.Peter. Johannes´ evangelium og brever har sin egen meditative stil. Åpenbaringen har mere et omgangsspråk.


2.2.Teksthistorie, oversettelser

Det finnes et forholdsvis stort håndskriftsmateriale til NT.


2.2.1.Et femtitalls papyruser av hvilke de viktigste og mest omfattende er de såkalteChester-Beattypapyrusene, som ble publisert i 1933-36 og består av fragment dels til evangeliene, dels til de paulinske brev, dels til Åpenbaringsboken. Deres betydning ligger i deres omfang (anselige deler av NT), og i deres alder. Gjennom dem har vi fått en tekst som er 100-150 år eldre enn de eldste pergamentkodeks vi har.

I 1956 oppdaget man i Bodmerbiblioteket i Geneve en papyrus som inneholdt Johannesevangeliet skrevet omkring 200 (Papyrus Bodmer II). Et lite fragment til Johannes (Rylands papyrus 457), vårt eldste manuskript til NT er fra begynnelsen av 100-tallet.


2.2.2.Pergamentkodex. Disse er dels majuskler eller uncialer, (skrevet med store bokstaver), dels minuskler (skrevet med små bokstaver). De siste begynte man å bruke på 800-tallet og trengte fra 1000-tallet helt tilbake majusklene. En del av majusklene består av evangeliehåndskrifter, en del såkalte apostolhåndskrifter. (Apg, brevene og Åpenbaringen). De viktigste majusklene er Codex Vaticanus(300-tallet, i Vatikan-biblioteket) og Codex Sinaiticus (300-tallet, "Sinaiboken" etter stedet den ble funnet. (Befinner seg nå i London)). Dernest kommer Codex Alexandrinus (400-tallet) og Codex Bezæ Cantabrigiensis (500-tallet, Paulusbrevene). Av majuskler er det omkring 240.


Av minusklene som teller omkring 2.500, inneholder bare et fåtall hele NT. I tillegg kommer de såkalte lektionariene, d.v.s. lesestykker for gudstjenestebruk.


Betydningsfulle for tekstforskningen er de gammelkirkelige oversettelsene, de gammellatinske (2. århundre) som gikk forut for Hieronymus' Vulgata, de gammelsyriske oversettelsene (2. århundre) og Peshitta, den syriske kirkens motstykke til Vulgata. Til slutt de koptiske oversettelsene (slutten av 2. århundre).


Den første trykte utgaven av Bibelen besørget Erasmus av Rotterdam. Den utkom i 1516 i Basel. Textus receptus (1633). I begynnelsen av 1800-tallet begynner tekstkritikken innenfor protestantisk forskning. Man begynner å sammenligne de ulike håndskrifter med hverandre, samt verdsette og klassifisere dem. De opprinnelige originalene er tapt. Hva vi har er avskrifter fra en tid da en mengde varianter allerede hadde oppstått, dels gjennom rene avskrivningsfeil, dels gjennom bevisste korrigereringer og tillegg. Man regner totalt med omkring 200.000 varianter.


Tekstkritikken søker, i mengden av håndskrifter, å nå frem til den tekst som kan sies å være den opprinnelige. Westcott og Horts utgave av NT ble epokegjørende. De gjennomførte en klassifikasjon av de teksttyper som forekom i håndskriftene, og på dette har forskningen kunnet bygge videre.


Variasjonen mellom de ulike håndskriftstypene er som regel fra saklig synspunkt ubetydelig. Det totale innhold i NT har ikke opplevd noen forandring gjennom den moderne tekstkritikken. Tekstkritikkens resultat innebærer også en bekreftelse av at teksten, så langt vi har kunnet trenge tilbake, i hovedsak har vært den samme gjennom tidene.


2.3.Kanonhistorien

På 200-tallet var en ganske omfattende litteratur i omløp. Etter dogmatiske synspunkter var man opptatt med en utvelgelsesprosedyre. En av de fremste årsaker til dette var faren fra gnostisismen. Gnostikerne var flittige forfattere av såkalte evangelieskrifter, som det gjaldt å undertrykke. Kanonhistorien henger derfor nøye sammen med oldkirkens dogmehistorie. Andre prinsipper ble også fulgt ved utvalget. 1) Den apostoliske autoriteten. 2) Det faktiske bruk, d.v.s. slike skrifter som var vanligst, ble foretrukket.


Den vanlige ordning er nå, om man ser bort fra Hebreerbrevet som er litt ulikt plassert i ulike variasjoner: evangeliene, Apg., Paulus' brever, de katolske brev, Åpenbaringen. Erasmus la dette til grunn for sin første utgave av den greske teksten 1516.




3.BIBELENS INSPIRASJON


Inspirasjon er en bibelsk lære, og må forstås i lyset av det Bibelen lærer. Uttrykket "innblest" i 2.Tim 3,16 henviser til Guds handling når han skaper den bibelske åpenbaring.


Selv om Gud talte "mange ganger" og "på mange måter" (Hebr.1,1) er det ferdige produkt Guds skrevne Ord. Vi må legge merke til at trykket ligger på graden mere enn metoden av inspirasjonen. Apostlene understreker i slike uttalelser som 2.Tim 3,16; 2.Pet 1,20-21; 1.Tess 2,13; 1.Kor 2,13. Mens budskapet kom på ulike måter til og gjennom Guds tjenere, står det som Guds Ord i alle deler. P.g.a.dets natur, sa Jesus at: "Skriften kan ikke gjøres ugyldig" (Joh 10,35) og at de skal oppfylles til minste detalj (Matt 5,18). Denne læren refererer selvfølgelig til orginalmanuskriptene. Inspirasjon kan ikke kreves for oversettelser og utgaver. Men graden av bevarelse er bemerkelsesverdig.


Argumentet: Fordi Jesus Kristus var Gud (Hebr 1,3; Kol 2,9) visste Han om Skriften var sann, inspirert og autorativ. Matt 5,18; Joh 10,35. Når Han talte, var det med autoritet (Matt 7,28-29) og hans ord om Skriften er sanne og endelige for alle troende (Kol 2,3).


I tillegg til dette bar de menneskelige skribenter stadig vitnesbyrd om Skriftens guddommelige karakter.



3.1.Det gamle testamente


3.1.1.Jesu vitnesbyrd


3.1.1.1.At Moses har skrevet og Gud inspirert de 5 Mosebøker. Matt 22,23-32;

(v. 24,29,31)

Mark 7,8-13; (v. 9,10)

Mark 12,26

Joh 5,46

Luk 16,29-31

Luk 24,25-27+44-45

Joh 17,17


3.1.1.2.Miraklene i GT er sanne.

SkapelsenMatt 19,4.

SyndeflodenLuk 17,27.

Sodomas ødeleggelseLuk 17,29.

Lots hustruLuk 17,32.

JonasMatt 12,40.

NaamanLuk 4,27.


3.1.1.3.Salmene og de profetiske bøker er inspirert.

Mark 12,36

Luk 4,17-21

Matt 24,15


3.1.2.Vitnesbyrdet fra skribentene

2.Mos 20,1

4.Mos 33,2

2.Sam 23,2

Jes 1,10

Esek 1,3


3.2.Det Nye Testamente


3.2.1.Jesu vitnesbyrd

Ikke et ord av NT hadde blitt skrevet da Jesus forlot jorden, men vi har Hans ord på å motta det som kom gjennom apostlene som Guds inspirerte Ord.


3.2.1.1.Han sa klart at Han ville forlate åpenbaringen ufullbyrdet.

Joh 16,12


3.2.1.2.Han lovte at denne åpenbaringen ville fullføres etter at Han hadde dratt fra dem.


3.2.1.3.Han valgte noen til å motta slik åpenbaring, og til å være Hans vitner, forkynnere og lærere etter at Han hadde dratt.

Joh 16,13; 14,26; 15,27; Apg 1,8; Matt 28,19-20; Apg 9:15-17


3.2.1.4.Da Han på forhånd visste at de skulle skrives, ga Han deres ord nøyaktig den samme autoritet som sine egne.

Matt 10,14-15

Luk 10,16

Joh 13,20

Joh 17,20


3.2.2.Vitnesbyrdet fra skribentene

2.Pet 3,15-16; Paulus' brev sidestilles med GT som Guds Ord.

1.Tim 5,18; Sitat fra Luk 10,7. Sidestilt med GT

5.Mos 25,4

Åp 22,18-19


3.3.Graden av inspirasjon


3.3.1.Jesu vitnesbyrd

Joh 10,35

Joh 8,47

Matt 5,18


3.3.2.Vitnesbyrdet fra skribentene

Moses: 2.Mos 4,10-12; 34,27

David: 2.Sam 23,2

Agur: Ordspr 30,6

Jesaia: Jes 6,5-8

Jeremias: Jer 1,7; 36,1-2

Sakarias: Sak 7,7

Bileam: 4.Mos 22,38; 23,12-16

Paulus: 1.Kor 2,13

Kristus: Joh 14,10; 8,40; 17,8; 6,63; 12,48

Judas: Jud 3,17


3.4.Konklusjon


3.4.1.Betydningen av inspirasjon

Skriften er innblest av Gud. De er Hans egne Ord.


3.4.2.Graden av inspirasjon


3.4.2.1.Ordene er ikke bare idèene. Verbalinspirasjon.


3.4.2.2.Gjelder alle deler av Bibelen. Plenarinspirasjon (ikke diktat). Den enkelte forfatters stilmessige og personlige egenart er bevart.


3.4.3.Beviset for inspirasjon


3.4.3.1.Jesu vitnesbyrd - det endelige argument.


3.4.3.2.Vitnesbyrdet til skribentene - gudfryktige menn, hevdet at de skrev Guds Ord.



4.BIBELENS UFEILBARLIGHET


4.1.Et sted å stå

Vi trenger å understreke Bibelens ufeilbarlighet av tre grunner.


4.1.1.De kristne trenger autoritet.


4.1.2.Det gir tyngde i forkynnelsen. Nylig ble det fra Western Reserve University sendt spørreskjema til 10.000 prester i 5 store kirkesamfunn i U.S.A. De fikk igjen 7.442 svar. Blant spørsmålene var dette: "Tror du at Bibelen er Guds inspirerte ord?". Dette var svakere enn å spørre "Tror du at Bibelen er uten feil?" eller "Tror du på verbalinspirasjon?".


82% av Metodistene

89% av Episkopale

81% av United Presbyterians

57% av Lutheranerne


svarte "NEI!"


Ikke til å undres over at forkynnelsen ikke har gjennomslagskraft.


4.1.3.Det er viktig p.g.a. kirkens helsetilstand.


4.2.Hva ufeilbarlig betyr


4.2.1.Noen sier at om du tror at Bibelen er uten feil, må du ta alt bokstavlig. Gud har hjerte og kanskje t.o.m. vinger (Salme 17,8). Bibelen bruker poetisk sprog, billedsprog, like såvel som vi gjør.


4.2.2.Noen sier at om du tror på Bibelens ufeilbarlighet, blir Bibelen mere viktig enn Jesus.Men Jesus sa noe annet: Matt 5,18; Joh 10,35; Matt 24,35. Om vi har et mindre syn på Bibelen, gjør vi ikke Kristus mere viktig, men mindre viktig, for vi overser Hans vitnesbyrd.


4.2.3.Noen sier at å tro at Bibelen er ufeilbarlig, gjør læresetninger viktigere enn å leve som kristen. Hvordan kan vi lære å leve uten Bibelen som rettesnor?


4.2.4.Til slutt hevder noen at fordi Bibelen er oversatt til så mange ulike språk og at disse oversettelsene er ulike, er det forkastelig å tale om Bibelens ufeilbarlighet. Ufeilbarligheten gjelder imidlertid bare originaltekstene. Tekstkritikken søker å behandle disse problemene med overlevering. B.B. Warfield hevder at vi er minst 98% sikker på at den teksten vi i dag har på grunnspråket er korrekt. Det betyr at bare 2% eller mindre av Skriften inneholder noe tekstproblemer, og ingen av disse berører noen av de store kristne læresetninger. Vi har så godt som 100% den opprinnelige tekst, såkalt autographa.


4.2.5.Hva betyr det at Bibelen er ufeilbarlig? Det betyr at Bibelen er helt og holdent sann. Det betyr at når alle fakta er kjent, så er Skriften i sine opprinnelige autographer fullt ut sann i alt den lærer, om denne forkynnelse gjelder læresetninger, historie, vitenskap, geografi, geologi eller andre områder. Hva Skriften sier, er det Gud sier og Han gjør det gjennom menneskelige redskaper, og uten feil.





6.ANDRE MÅTER Å INNDELE SKRIFTEN PÅ


6.1.Luk 24,24: Bibelens måte å inndele på


6.1.1.LovenDe fem Mosebøker


6.1.2.ProfeteneInkluderer de historiske bøker


6.1.3.SalmeneInkluderer de poetiske bøker


6.2.Luk 24,27: Den jødiske eller rabinske metoden


6.2.1.Loven


6.2.2.Profetene


6.2.3.Skriftene

Bibelen - Guds Ord