Gjennom bibelen...
Del 1 : Urtiden (1.Mos.1-11)
De første 11 kapitler i Bibelen handler om det som skjedde i historiens begynnelse, da Gud skapte alle ting og gav liv til alt levende. Han så på alt det Han hadde skapt, og Han så at det var godt! Og det aller ypperste Gud hadde skapt var menneskene!
Så skjedde den store katastrofen : De
første menneskene ble fristet til å være ulydige mot Gud. Vi leser
om Satan som i skikkelse av en slange fristet Adam og Eva til å
synde mot Gud. Syndefallet
førte til at de
mistet det nære fellesskapet med Han som var deres
Skaper.
Fra nå av ser vi hvordan menneskenes ondskap stadig ble større, helt til Gud lar en dom ramme menneskene. Bare åtte mennesker ble reddet i en ark som Gud hadde kalt Noah til å bygge.
Til sist i det som vi kan kalle urtiden, leser vi hvordan menneskene i stolthet ville bygge et tårn som nådde like til himmelen, men at Gud stoppet deres planer.
VIKTIGE HENDELSER I URTIDEN
|
|
ADAM - STAMFARAdam var det første menneske på jorden. Etter syndefallet ropte Gud på Adam og sa : Hvor er du? Slik har Gud kalt alle syndere siden, og Han kaller også på deg og meg. Lar vi Gud få finne oss? Gud laget klær av skinn til Adam. Han slaktet altså et dyr, noe som er et bilde på frelsen. En gang måtte Guds Lam, Jesus, slaktes for at du og jeg skulle bli kledd i Guds rettferdighet. Adam ble stamfar for alle mennesker, og lik vår stamfar ble vi alle syndere. |
18/03/09
Del 2 : Patriarktiden (1.Mos.12-50)
Fra 1. Mosebok kap. 12 leser vi om hvordan Gud kalte Abram, som senere fikk navnet Abraham, og som ble Israels 12 stammers stamfar. Resten av GT er derfor først og fremst Israels historie.
Israels stamfedre er i Bibelen kalt
patriarker. Tiden da de aller første patriarkene, Abraham, Isak og
Jakob levde, har vi kalt patriarktiden.
Denne tiden leser
vi om i 1. Mosebok fra kap. 12 og ut resten av boken. Hver av de 3 patriarker
lærer oss forskjellige ting om livet med Gud :
Abraham lærer oss om hvordan vi vandrer med Gud i tro. At Gud kalte en hedensk månedyrker til å bli stamfar for Hans utvalgte folk, viser Guds nåde! Og det at Gud ikke forkastet Abraham, selv om han feilet flere ganger, viser enda mer av Guds nåde! Når Abraham bygget alter for Gud, viser dette hans nære samfunn med Gud. Alteret var for tilbedelse og bønn.
Isak er et forbilde på Jesus og lærer oss mye om vår Frelser.
Jakob lærer oss om hvordan Gud fostrer og former en mann. Det var Jakob som fikk navnet Israel av Gud.
VIKTIGE PERSONER I PATRIARKTIDEN :
|
|
ABRAHAMS TRO - ROM. 4,3Abraham var lydig da Gud kalte ham. Han hadde en levende og utholdende tro. Kilden til Abrahams tro var ikke hans egne ressurser, hva han selv hadde og kunne klare. Da han skulle bli far til Isak, var både han og hans kone så gamle at de umulig kunne vente å bli foreldre. Men kilden til Abrahams tro var Gud selv. Han levde nær Gud og ble kalt Guds venn. Slik så han det usynlige, og fikk se at Guds løfter ble oppfylt! Ved troen ble han rettferdiggjort! |
19/03/09/Illustrasjoner fra Dubai Museum
Del 3 : Slavetiden - og veien hjem (2.-5.Mos.)
På grunn av Josef
hadde jødene det
godt i Egypt. Men etter som tiden gikk kom det nye slekter, som
ikke kjente til hva Josef hadde gjort for landet deres. En ny konge
så nå på jødene som en trussel mot egypterne, og ville hindre at de
skulle bli flere. Han ga befaling om at alle israelittenes nyfødte
guttebarn skulle drepes.
Det ble en vanskelig tid for israelittene i Egypt, hvor de ble slaver for egypterne. Men etter at Guds folk hadde bodd i Egypt i 430 år, grep Gud inn og førte folket ut fra Egypt og hjem til Kanaans land. Til dette brukte Gud Moses, som var blitt reddet fra dødsdommen på underfullt vis.
Mens de første 12 kapitler i 2. Mosebok handler om tiden i Egypt, forteller resten av Mosebøkene oss hvordan Gud førte Israelsfolket ut fra Egypt på en mirakuløs måte, og hvordan Han ledet dem gjennom ørkenen i 40 år og mettet dem med manna fra himmelen. Han gav dem Loven (med de 10 bud) på Sinaifjellet, og lover for gudsdyrkelsen i Tabernaklet (teltet).
MOSES SITT LIV1. 40 ÅR I EGYPT hvor han vokste opp som prins 2. 40 ÅR I MIDIAN hvor han stiftet familie, og hvor Gud kalte ham til folkets leder 3. 40 ÅR I ØRKENEN hvor han ledet Guds folk |
|
MOSES, EN TRO TJENER - HEBR.3,5Israels historie begynte da Gud kalte Abraham, men det var ved Moses at nasjonen Israel ble til. I den gamle pakt var Moses mellommannen som både var Guds røst til folket og folkets talsmann og forbeder! Slik er han et forbilde på Kristus, Han som er mellommannen i den nye pakt. Moses regnes som den største personlighet som har levd. Han var en saktmodig og ydmyk mann (4.Mos. 12,3), og gjennom alt viste han stor troskap. |
21/03/09/Illustrasjon fra Dubai Museum
Del 4 : Erobringstiden (Josvas bok)
På grunn av ulydighet
fikk ikke den
slekten som utvandret fra Egypt være med inn i det lovede landet.
Heller ikke deres leder Moses. Kun to menn fra den gamle
generasjonen var fortsatt med : Josva og Kaleb. Og Josva
ble Moses sin
etterfølger som folkets leder. En helt ny
generasjon hadde vokst frem, og
disse måtte nå trenes
til det oppdraget
som ventet dem : De skulle innta
landet Gud hadde gitt
dem.
Vi kaller denne tiden for erobringstiden, og vi leser om den i Josvas bok.
Og hvilken erobring det ble! De seiret over syv nasjoner og 31 konger. Best husker vi hvordan de med Guds hjelp inntok Jeriko, etter at byens murer hadde ramlet ned. Men straks det kom inn synd og ulydighet mellom Guds folk, ble det nederlag, slik det først skjedde da de skulle innta byen Ai.
Det vi lærer fra denne tiden er hvordan vi kan seire over alle fiender ved tro og lydighet !!
Også vi har fiender, som er Satan og hele hans åndehær. I dag behøves det en helt ny generasjon av troende, som er trent til å seire over fienden og innta hva Gud har lovet !
KARAKTERTREKK HOS JOSVA1. TRO (4.MOS.14,6-9) 2. TROFASTHET (4.MOS.32,11-12) 3. MOT (JOSVA 10,22-25) |
JOSVA - OG DEN NYE GENERASJONENPå grunn av vantro fikk ikke folket som dro fra Egypt, innta Kana'an. En ny generasjon hadde nå vokst fram, og Josva var deres leder. Den nye generasjonen måtte selv innta landet Gud hadde gitt dem løfte om. Dette skjedde gjennom kamp, og de seiret over sine fiender ved tro. Også nå finnes det løfter som Gud har gitt sitt folk. For å innta Guds løfter må Guds folk kjempe mot fiendene : Vår egen onde natur, kalt kjødet, en verden som står Gud imot, og Satan. Vi seirer ved tro! |
24/03/09
Del 5 : Dommertiden (Dom. - 1.Sam.7)
Etter at Josva var død gikk det ikke så lenge før Israelsfolket glemte sin Gud. Deres frafall førte til nederlag, og de ble på nytt slaver for fiender som inntok deres land. Slik gikk det igjen og igjen, noe vi leser om i Dommernes bok i Bibelen.
Etter at fiendene hadde plaget Guds folk i mange år, begynte de å rope på Gud om Hans hjelp. Og hver gang folket vendte om fra sitt frafall, sendte Gud noen som ledet dem og berget dem fra fiendene! Disse ble kalt for dommere, og vi kaller derfor denne tiden for dommertiden. Denne perioden varte i cirka 330 år.
Når dommerne seiret over fiendehærene, var det ikke med vanlige våpen, men ved å gjøre som Gud sa. To av de best kjente dommerne i Israel, var Gideon og Samson, men det var mange flere enn dem. Den siste var Samuel.
Dommerboken lærer oss om hvor svak den menneskelige naturen er, men også hvor stor Guds nåde er. Boken lærer oss også at vi har fiender, og at vi med Guds hjelp og åndelige våpen seirer over dem!
DOMMERBOKENS INNHOLD1. FEILGREP KAP. 1-2 2. FRAFALLOG FRELSE KAP. 3-16 3. FORVIRRING KAP. 17-21 |
GIDEON - EN DJERV KJEMPEGideon kjente seg ikke akkurat som en mektig kriger og djerv kjempe da Gud kalte ham til dommer i Israel. Nei, helst ville han slippe. Etter at Gud hadde gitt ham løftet om å selv gå med han, og etter å ha fått bevis på at det virkelig var Gud som talte til ham, sa han likevel ja til kallet. Først bygget Gideon et alter for Herren, før han rev ned avgudsalteret. Med 300 mann seiret han over midianittene, og sikret Israel fred i 40 år! Om du som Gideon bygger et alter for Herren i ditt liv, kan Han få tale til deg. Også i vår tid er det mange avgudsalter som må rives, og fiender som skal beseires! |
27/03/09/Illustrasjon fra Dubai Museum
Del 6 : Kongetiden (1.Sam.8 - 2.Krøn.)
Etter dommertiden kom en periode som vi kan kalle kongetiden, fordi Israel nå hadde konger som ledet dem. David ble den viktigste konge i Israel. Han seiret over fiendene, og fra hans tid har Jerusalem alltid vært den viktigste byen for Guds folk. En annen ting David er kjent for er sin musikk og sine salmer, og mange av salmene finnes i vår Bibel.
En annen viktig konge i Israel var Salomo, som var en av David sine sønner. Han var kjent for sin visdom, og skrev mange ordspråk som vi har i Bibelen. Salomo bygget templet i Jerusalem.
Etter Salomos tid ble Israel delt i to riker : Juda rike i sør, hvor Davids etterkommere regjerte, og Israel i nord. Israel hadde nå bare ugudelige konger, men i Juda var det flere gudfryktige konger.
I kongetiden var det særlig profetene som var Guds røst til folket. I Kongebøkene leser vi blant annet om kjente profeter som Elias og Elisa. De virket i Israel. Andre profeter skrev ned det Gud sa, og deres skrifter finnes i Bibelen vår.
KONGETIDEN KAN DELES I TRE PERIODER1. DET FORENTE RIKET ISRAEL, DA SAUL, DAVID OG SALOMO VAR KONGER,1095-975 F.KR. 2. DET DELTE RIKET, ISRAEL OG JUDA, 975-721 F.KR. 3. JUDA RIKE ALENE, 721-586 F.KR. |
DAVID - GJETERGUTTEN SOM BLE KONGESamuel salvet David til konge i Israel mens han enda var en ung gutt og gjette farens sauer i hjembyen Betlehem. Likevel måtte han vente på "Guds time" før han kunne innta tronen. Etter mange år med lidelser og forfølgelse, ble han konge da han var 30 år gammel. Han inntok Sions borg i Jerusalem, som til da var regnet som umulig å innta. Han førte også Paktens ark hjem fra fiendeland. David var en mann etter Guds hjerte, men falt i grov synd. Likevel ble han tilgitt av Gud da han bekjente sin synd. |
28/03/09
Del 7 : Eksiltiden (Daniels bok med flere)
Folkets frafall fra Gud førte til sist til at det delte riket, Israel og Juda, gikk under. Folket i Israel ble bortført til Assyria i år 721 f. Kr. Juda ble angrepet av Babelkongen flere ganger, og folket bortført til Babylon. I år 586 f. Kr. ble templet brent og Jerusalem ødelagt.
Også på denne tiden var profetene Guds røst til folket. En av dem var Jeremias. Han hadde advart folket mot Guds dom som ville komme, og på forhånd sagt at de ville bli bortført til Babylon. Han sa også at fangenskapet i Babylon ville vare i 70 år. Slik gikk det også, og vi kaller denne perioden for eksiltiden.
Mellom dem som ble bortført til Babylon var også noen av Guds profeter. Deres tjeneste fikk mye å si for folket mens de var i eksil. Blant disse profetene var Esekiel og Daniel.
Daniel visste om hva Jeremias hadde sagt, at folket skulle få reise hjem til Jerusalem etter 70 år. Han fastet og bad om at profetien skulle gå i oppfyllelse, og fikk bønnesvar!
PROFETER FØR OG UNDER EKSILTIDEN1. JEREMIAS Profet i Juda før folket ble bortført til Babylon, og senere i eksil i Egypt 2. ESEKIEL Bortført 597 f.Kr. Profet i eksil i Babylon 3. DANIEL Bortført 605 f.Kr. Profet i eksil i Babylon |
|
DANIEL - HADDE EN HØY ÅNDSom ung gutt ble Daniel og noen av hans venner bortført til Babylon. Der kom de i tjeneste hos kongen. Midt mellom et ugudelig folk levde de for Gud, og Gud gav dem både visdom og forstand. Daniel fikk en høy stilling i riket. Daniel bad og lovpriste Gud tre ganger om dagen, selv om han ble truet på livet. Han ble kastet i løvehulen til slutt, men Gud reddet ham ved et stort under. Daniels venner ble kastet i ildovnen, men også de ble mirakuløst berget av Gud. Daniel var en mann med en høy ånd, som vi alle har svært mye å lære av. |
29/03/09
Del 8 : Gjenreisningstiden (Esra-Ester)
Gjennom profeten Jesaja hadde Gud sagt at han ville bruke den hedenske kong Kyros til å gjenreise Jerusalem og templet. Slik gikk det også. Daniel hadde fastet og bedt om at jødene måtte få reise hjem etter 70 år i eksil, og han fikk bønnesvar.
I år 536 f.Kr. dro cirka 50000 jøder hjem for å gjenreise templet. Deres ledere var Serubabel og ypperstepresten Josva. De møtte mye motstand, og folket ble trette og motløse, slik at de til sist gav opp arbeidet. Da brukte Gud to av sine profeter, Haggai og Sakarja, som med sine ord oppmuntret folket til å ta fatt på arbeidet igjen. Og templet ble fullført.
Selv om templet var gjenreist levde ikke folket etter Guds lov. Men en ny flokk jøder kom hjem fra eksil, og blant dem Esra, som nå tok fatt på oppgaven å undervise folket i Guds lov. Da jødene fikk høre Guds ord, ble det vekkelse blant dem, og de vendte om til Herren.
Flere år senere kom enda flere jøder hjem, og nå ble murene rundt Jerusalem gjenreist. Det var Nehemja som ledet dette arbeidet. Selv om motstanden var hard, ble arbeidet fullført i løpet av 52 dager!
GJENREISNING1. HJEMREISE ÅR 536 F.KR. TEMPLET BYGGES LEDER: SERUBABEL 2. HJEMREISE ÅR 458 F.KR. ESRA LÆRER FOLKET GUDS LOV 3. HJEMREISE ÅR 444 F.KR. MUREN BYGGES LEDER: NEHEMJA |
NEHEMJA - EN MÅLBEVISST MANNTemplet i Jerusalem var gjenreist, men muren rundt byen lå i ruiner. Da Nehemja hørte om dette, fikk han stor nød for sitt folk og sin by, og fastet og bad til Gud, som gav han en visjon om å gjenreise muren. Han måtte overvinne mange vanskeligheter og mye slu motstand, men Nehemja var en målbevisst mann, som ikke lot seg lure. Av Nehemja lærer vi at både bønn og arbeid er nødvendig for at en visjon skal bli fullført. Og hver av oss må finne sin plass i arbeidet! |
30/03/09
Del 9 : Makkabeertiden (mellom GT og NT)
Selv om noen av jødene hadde flyttet hjem til Jerusalem og gjenreist templet og byen, hadde de fortsatt ikke en egen konge. Det var det mektige Perserriket som hadde makten enda i hundre år.
Aleksander den store, som kom fra Makedonia i nærheten av Hellas, ble hersker i et stort rike som også jødene ble en del av. Nå måtte alle lære å snakke gresk.
Da Aleksander sitt store rike falt fra hverandre, overtok syrerne jødene sitt land. En syrerkonge, Antiokus IV Epifanes, ville at alle skulle tilbe guden Zevs. Han satte til og med en statue av denne guden i templet i Jerusalem, og gjorde andre forferdelige ting.
Alt dette ble for mye for jødene, og fem brødre, kalt makkabeere, tok opp kampen mot den mektige Antiokus. De erobret Jerusalem og kastet ut Zevs, før de bygget et nytt alter for Herren. Dermed fikk jødene endelig friheten tilbake, men i stedet for en konge var det ypperstepresten som styrte landet.
Jødene hadde friheten i 75 år. Vi kaller denne tiden makkabeertiden. Etter dette ble jødene og Jerusalem en del av det mektige Romerriket, og slik var det på Jesus sin tid.
ETTER GT1. PERSERRIKET 2. ALEKSANDER DEN STORES GRESKE RIKE 3. SYRERRIKET 4. MAKKABEER-TIDEN, FRIHET I 75 ÅR 5. ROMERRIKET |
|
TEMPLET I JERUSALEMKong Salomo bygget det første templet i Jerusalem, men dette ble oppbrent av babylonerne nesten 400 år senere, i 586 f.Kr. Da jødene vendte hjem fra Babylon etter 70 år i eksil, startet Serubabel byggingen av et nytt tempel i Jerusalem, som fikk stå i nesten 500 år. Det ble sterkt skadet da den romerske hærfører Pompeius erobret Jerusalem i år 63 f.Kr. Kong Herodes startet restaureringen av templet ca. år 20 f.Kr., og på Jesu tid pågikk dette arbeidet fremdeles. I år 64 e.Kr. var templet ferdig, men ble ødelagt av de romerske hærer i år 70 e.Kr. |
01/04/09
Del 10 : I tidens fylde kom Messias (Matt.-Joh.)
I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, for å kjøpe menneskene fri fra syndens trelldom, og gi oss barnekår hos seg (Gal.4,4-5). I Det Nye Testamentet (NT) leser vi om Jesus Messias, hans liv og gjerning, hans forkynnelse og lære, hans lidelse og død, og til sist hans seierrike oppstandelse og himmelfart. Historien blir fortalt oss av fire ulike personer.
To av disse som forteller oss historien om
Jesus var blant Jesu disipler, nemlig Matteus (Levi) og Johannes.
Markus var apostelen Peter sin medarbeider, og Lukas var Paulus sin
venn og medarbeider. Alle disse har fortalt historien på sin måte,
samtidig som de forteller om mange av de samme hendelsene. Særlig
er det mye felles stoff hos Matteus, Markus og Lukas. Johannes
skrev sitt evangelium noe senere, og har tatt med mye stoff som
ikke finnes hos de andre tre.
Alle de fire som skrev om Jesus sitt liv har lagt vekt på ulike ting. Hos Matteus møter vi Jesus som kongen, hos Markus som tjeneren, hos Lukas som det fullkomne menneske og hos Johannes som Guds Sønn fra evighet. Til sammen danner de fire evangelier et helt bilde av vår Frelser. Mens Matteus, Markus og Lukas forteller mye om Jesu virke i Galilea, skriver Johannes mest om hans besøk i Jerusalem (Judea). Men alle fire har mye stoff om Jesu siste dager på jorden : hans lidelse, død og oppstandelse.
De fire evangelier forteller oss om Jesu liv og gjerning, fra han ble født i Betlehem, hans oppvekst i Nasaret i Galilea, hans forkynnelse i Galilea og Judea, og til sist hans lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem. Blant annet leser vi om de mange under han gjorde. Han helbredet de syke, drev ut onde ånder og vekket opp døde. Og han gjorde andre under, som da vann ble til vin, da 5 brød og 2 fisker ble mat nok for tusener, da han gikk på vannet og da han stillet stormen på Gennesaretsjøen.
Mens Jesus er vår Frelsers personnavn, er Messias, som betyr den salvede, hans tittel på hebraisk (gresk : Kristus). Om Jesus Kristus sier Paulus i Romerbrevet : Han som ble gitt for våre overtredelser, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse (Rom.4,25). Jesus levde her på jorden i omlag 33 år. Dette var under Romertiden.
JESUS 1. LEVDE ET RENT LIV 2. TALTE KRAFTFULLE ORD 3. GJORDE UNDERFULLE GJERNINGER |
|
JESUS KOM FOR Å...1. Fortelle oss om Skaperen 2. Fullføre Skriftene 3. Frelse syndere |
08/04/09
Del 11 : Menighetens første tid (Ap.gj.)
I Apostlenes gjerninger leser vi om menighetens første tid, og om hvordan evangeliet gjennom apostlenes misjonsarbeid gikk ut fra Jerusalem og nådde stadig flere byer, land og folk, like til Lilleasia og Europa.
Det er apostelen Peter som er
hovedpersonen i de første 12 kapittel i boken, som er
jødemisjonens tid, der evangeliet forkynnes i Jerusalem,
Judea og Samaria. Paulus er hovedpersonen i resten av
Apostlenes gjerninger, og dette er hedningemisjonens tid.
Fra byen Antiokia i Syria dro Paulus ut på sine tre lange
misjonsreiser, først til Kypros og Lilleasia, og senere til
Europa.
Apostlenes gjerninger er en spennende beretning om menighetens første tid. Vi leser om da Den Hellige Ånd kom over disiplene og gav dem kraft til å være Jesu vitner, og om liv og vekst i den aller første menighet i Jerusalem. Det var en tid med stor framgang og mange mektige mirakler, men også med motstand og forfølgelse. Stefanus ble drept for sin kristne tro, og ble menighetens første martyr. De kristne måtte flykte fra Jerusalem, noe som førte til at evangeliet spredte seg til nye byer og områder.
Også historien om Paulus sin dramatiske omvendelse, og senere hans misjonsreiser, er spennende lesning, med mange mirakler og store vekkelser, men også hard motstand og forfølgelse. En av de som var med Paulus på hans reiser, var legen Lukas, som er forfatteren både av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Dermed er boken også en øyenvitneskildring av det som hendte.
I siste del av Apostlenes gjerninger leser vi om tiden da Paulus var i fangenskap, og til sist måtte reise helt til keiseren i Rom, noe som også ble en opplevelsesrik reise. Paulus er forfatter av 13 av brevene i Det Nye Testamente, og noen av disse ble skrevet den tiden han satt i fengsel.
APOSTLENES GJERNINGER
Det antas at Paulus etter at han kom til Rom også var på misjonsreiser til Spania og Kreta, før han led martyrdøden i ca. år 64. |
PAULUS SINE MISJONSREISER
|
04/05/09
Del 12 : Aposteltiden (Rom.-Joh.åp.)
Menighetens første tid kan vi også kalle aposteltiden, da dette var tiden da de første apostlene levde og virket. Siste delen av Det Nye Testamente består av 21 brev, hvorav 13 er skrevet av apostelen Paulus. Aller sist finner vi en profetisk bok, Johannes' åpenbaring, som handler om Jesu gjenkomst.
Paulus sine 13 brev i NT kan vi dele opp i 4 grupper (se under). Dette er både menighetsbrev, pastoralbrev til kristne ledere og privatbrev. Brevene har gjerne en del som gjelder den kristne lære, og en del som handler om det praktiske livet (formaninger). Typisk for Paulus er at han avslutter sine brev med en bønn om at Guds nåde må være med leserne! Siste verset i 2.Korinterbrev blir gjerne kalt den apostoliske velsignelsen (2.Kor.13,14).
Etter de 13 Paulusbrevene kommer Hebreerbrevet, som har ukjent forfatter. Det er et formaningsbrev, men inneholder også mye lærestoff.
Av de resterende 7 brev i NT er 1 skrevet av Jakob, 2 av Peter, 3 av Johannes og 1 av Judas. Mens Paulusbrevene og Hebreerbrevet handler mest om tro og rettferdiggjørelse, handler disse brevene gjerne om håpet, kjærligheten og de gode gjerninger. Jakobs brev regnes som det eldste av de nytestamentlige skrifter.
Aller sist i NT finner vi så Johannes' åpenbaring, en profetisk bok skrevet av apostelen Johannes, som også er forfatteren av Johannesevangeliet og de tre Johannesbrevene. Åpenbaringsboken er trolig skrevet helt mot slutten av det 1. århundret, og dens tema er endetiden og Jesu gjenkomst.
BREVENE I NT
|
|
PAULUSBREVENE
|
04/05/09/Artikkelserie av Kåre Hindenes
Navnet
Bibelen kommer av den latinske termen biblia, bøker, som igjen
kommer av gresk biblia, flertall av
biblion, liten bok (dimin. av biblas, bok, skrift). Den består av
66 forskjellige skrifter, skrevet av 40 forfattere, og i løpet av
et tidsrom på 1500 år. Allikevel bærer den et overnaturlig stempel
av enhet og plan. 2.Pet 1,19-21; 2.Tim 3,16.
1.DET
GAMLE TESTAMENTE
1.1.Språket
GT
er Israels nasjonallitteratur. Israels historie og religion,
rettsoppfatning, etikk, psykologi osv.
Skrevet
på hebraisk (unntatt Esra 4,8-6,18; 7,12-26 og Daniel 2,4-7,28;
samt Jeremias 10 som er skrevet på arameisk). Den eldste
skriftform, den såkalte gammelkanaeiske, senere erstattet av
kvadratskriften.
1.2.Massoretene
Hebraisk
er en konsonantskrift. Det massoretiske system fra 7 e. Kr. og
fremover. Skoler eller kretser av jødiske lærde, filologer og
teologer som skapte et vokalisasjon og accentsystem og utga og
samlet skriften slik vi har den i dag. Massoretene bygde på muntlig
tradisjon i bestemmelsen av sitt system.
I
enkelte ord skiller den gamle konsonantteksten seg fra måten ordet
ble uttalt på. Konsonantteksten var hellig og de forandret ikke
denne, men satte til vokalene fra det ordet de selv ville ha lest.
Konsonantteksten ble kalt ketib, "det skrevne",
vokalteksten ble kalt gere, "det leste".
1.3.Håndskrifter,
utgaver, oversettelser
De
håndskrifter vi har tilhører den massoretiske tekst-gruppen (med
unntak av Qumranfunnene). Bare en del fragmenter er eldre enn 900
e. Kr. De utslitte rullene ble plassert i synagogens skattkammer,
og nye ble skrevet av med pinlig nøyaktighet. Den massoretiske
teksten hviler på uforandret tradisjon fra 2. århundre f. Kr. eller
tidligere. Ruller av pergament avløste papyrus.
De
eldste hebraiske håndskrifter er Aleppokodexen fra Syria fra
begynnelsen av 900 e. Kr., og Leningradkodex fra 1008 e. Kr. og en
profetkodex fra karaitersynagogen i Kairo fra 895, samt en
håndskrift til Mosebøkene, oppbevart i British Museum i
London.
De
eldste trykte utgaver, som er jødiske, er en av Salmene fra 1477 og
av hele GT i Soncino 1488. Den første kristne utgaven er den
hebraiske teksten i kardinal Ximenes' polyglottbibel trykt i
Alecala, også kalt "Complutenserpolyglotten" (1514-17). (En
polyglott er en Bibel med flere oversettelser/språk ved siden av
hverandre)
Ytterst
betydningsfulle er også de gamle oversettelsene av GT. Som den
eldste av disse regnes de arameiske targumene (av targum =
tolkning). Allerede på 500-tallet f. Kr. begynte arameisk å trenge
frem på bekostning av hebraisk, og det siste døde til sist ut som
talespråk. Det ble bare brukt som gudstjenestespråk, kodifisert i
skriften. Først omkring 200 f. Kr. var denne prosessen nærmest
slutt, og ved vår tidsregnings begynnelse, var arameisk den eneste
talte og alminnelig forståtte dialekten. Derfor måtte de hellige
skriftene til gudstjenestebruk oversettes til arameisk. Dette
skjedde til å begynne med muntlig "på sparket", inntil
oversettelsene litt etter litt kom i skriftlig form. På denne måten
oppsto targumene. Disse er naturlig nok ikke ordrette oversettelser
men nærmest parafraser.
For
de gresktalende diasporajødene ble det også tidlig nødvendig med en
oversettelse til gresk. Denne greske utgaven av GT kalles for Septuaginta (LXX) fordi
sytti lærde, etter det historien foteller var opptatt med
oversettelsesarbeidet. Dette skjedde i Alexandria omkring 200 f.
Kr. Den går delvis tilbake på dårligere teksttyper enn den
massoretiske. Gjennomgått en kristen bearbeiding. Sitat fra GT i NT
gjøres som regel fra LXX.
2.DET
NYE TESTAMENTE
2.1.Språket
NT
er i sin helhet skrevet på gresk. Deler av teksten har tegn som
tyder på innflytelse fra arameisk, og kan være spor av et
tospråklig miljø. NT's gresk er den såkalte koinè, det alminnelige
språket som ble talt ved vår tidsregnings begynnels.
Paulus
har en meget original stil. Grunnen til dette er at det han vil gi
uttrykk for er av en slik beskaffenhet at det nødvendiggjør en viss
nyskapelse med hensyn til det språkligstilistiske. Markus er
skrevet på et enkelt, folkelig språk. Den typiske greske
periodebygning savnes, og de ulike setningene bindes sammen med det
enkle unyanserte "og". Videre forekommer det mange hebraiske
lånord. Matteus strever mot et mere gresk stilideal. Lukas er
preget av en forfatter som har et skolert gresk øre. Hebreerbrevet
er skrevet på meget god gresk, likeledes Jakob og 1.Peter.
Johannes´ evangelium og brever har sin egen meditative stil.
Åpenbaringen har mere et omgangsspråk.
2.2.Teksthistorie,
oversettelser
Det
finnes et forholdsvis stort håndskriftsmateriale til NT.
2.2.1.Et
femtitalls papyruser av hvilke de viktigste og mest omfattende er
de såkalteChester-Beattypapyrusene,
som ble publisert i 1933-36 og består av fragment dels til
evangeliene, dels til de paulinske brev, dels til Åpenbaringsboken.
Deres betydning ligger i deres omfang (anselige deler av NT), og i
deres alder. Gjennom dem har vi fått en tekst som er 100-150 år
eldre enn de eldste pergamentkodeks vi har.
I
1956 oppdaget man i Bodmerbiblioteket i Geneve en papyrus som
inneholdt Johannesevangeliet skrevet omkring 200 (Papyrus Bodmer
II). Et lite fragment til Johannes (Rylands papyrus 457), vårt
eldste manuskript til NT er fra begynnelsen av 100-tallet.
2.2.2.Pergamentkodex.
Disse er dels majuskler eller uncialer, (skrevet med store
bokstaver), dels minuskler (skrevet med små bokstaver). De siste
begynte man å bruke på 800-tallet og trengte fra 1000-tallet helt
tilbake majusklene. En del av majusklene består av
evangeliehåndskrifter, en del såkalte apostolhåndskrifter. (Apg,
brevene og Åpenbaringen). De viktigste majusklene er Codex
Vaticanus(300-tallet, i Vatikan-biblioteket) og Codex
Sinaiticus (300-tallet, "Sinaiboken" etter stedet den ble
funnet. (Befinner seg nå i London)). Dernest kommer Codex
Alexandrinus (400-tallet) og Codex Bezæ
Cantabrigiensis (500-tallet, Paulusbrevene). Av majuskler er
det omkring 240.
Av
minusklene som teller omkring 2.500, inneholder bare et fåtall hele
NT. I tillegg kommer de såkalte lektionariene, d.v.s. lesestykker
for gudstjenestebruk.
Betydningsfulle
for tekstforskningen er de gammelkirkelige oversettelsene, de
gammellatinske (2. århundre) som gikk forut for Hieronymus'
Vulgata, de gammelsyriske oversettelsene (2. århundre) og Peshitta,
den syriske kirkens motstykke til Vulgata. Til slutt de koptiske
oversettelsene (slutten av 2. århundre).
Den
første trykte utgaven av Bibelen besørget Erasmus av Rotterdam. Den
utkom i 1516 i Basel. Textus receptus (1633). I begynnelsen av
1800-tallet begynner tekstkritikken innenfor protestantisk
forskning. Man begynner å sammenligne de ulike håndskrifter med
hverandre, samt verdsette og klassifisere dem. De opprinnelige
originalene er tapt. Hva vi har er avskrifter fra en tid da en
mengde varianter allerede hadde oppstått, dels gjennom rene
avskrivningsfeil, dels gjennom bevisste korrigereringer og tillegg.
Man regner totalt med omkring 200.000 varianter.
Tekstkritikken
søker, i mengden av håndskrifter, å nå frem til den tekst som kan
sies å være den opprinnelige. Westcott og Horts utgave
av NT ble epokegjørende. De gjennomførte en klassifikasjon av de
teksttyper som forekom i håndskriftene, og på dette har forskningen
kunnet bygge videre.
Variasjonen
mellom de ulike håndskriftstypene er som regel fra saklig synspunkt
ubetydelig. Det totale innhold i NT har ikke opplevd noen
forandring gjennom den moderne tekstkritikken. Tekstkritikkens
resultat innebærer også en bekreftelse av at teksten, så langt vi
har kunnet trenge tilbake, i hovedsak har vært den samme gjennom
tidene.
2.3.Kanonhistorien
På
200-tallet var en ganske omfattende litteratur i omløp. Etter
dogmatiske synspunkter var man opptatt med en utvelgelsesprosedyre.
En av de fremste årsaker til dette var faren fra gnostisismen.
Gnostikerne var flittige forfattere av såkalte evangelieskrifter,
som det gjaldt å undertrykke. Kanonhistorien henger derfor nøye
sammen med oldkirkens dogmehistorie. Andre prinsipper ble også
fulgt ved utvalget. 1) Den apostoliske autoriteten. 2) Det faktiske
bruk, d.v.s. slike skrifter som var vanligst, ble
foretrukket.
Den
vanlige ordning er nå, om man ser bort fra Hebreerbrevet som er
litt ulikt plassert i ulike variasjoner: evangeliene, Apg., Paulus'
brever, de katolske brev, Åpenbaringen. Erasmus la dette til grunn
for sin første utgave av den greske teksten 1516.
3.BIBELENS
INSPIRASJON
Inspirasjon
er en bibelsk lære, og må forstås i lyset av det Bibelen lærer.
Uttrykket "innblest" i 2.Tim 3,16 henviser til Guds handling når
han skaper den bibelske åpenbaring.
Selv
om Gud talte "mange ganger" og "på mange måter" (Hebr.1,1) er det
ferdige produkt Guds skrevne Ord. Vi må legge merke til at trykket
ligger på graden mere enn metoden av
inspirasjonen. Apostlene understreker i slike uttalelser som 2.Tim
3,16; 2.Pet 1,20-21; 1.Tess 2,13; 1.Kor 2,13. Mens budskapet kom på
ulike måter til og gjennom Guds tjenere, står det som Guds Ord i
alle deler. P.g.a.dets natur, sa Jesus at: "Skriften kan ikke
gjøres ugyldig" (Joh 10,35) og at de skal oppfylles til minste
detalj (Matt 5,18). Denne læren refererer selvfølgelig til
orginalmanuskriptene. Inspirasjon kan ikke kreves for oversettelser
og utgaver. Men graden av bevarelse er bemerkelsesverdig.
Argumentet:
Fordi Jesus Kristus var Gud (Hebr 1,3; Kol 2,9) visste Han om
Skriften var sann, inspirert og autorativ. Matt 5,18; Joh 10,35.
Når Han talte, var det med autoritet (Matt 7,28-29) og hans ord om
Skriften er sanne og endelige for alle troende (Kol 2,3).
I
tillegg til dette bar de menneskelige skribenter stadig vitnesbyrd
om Skriftens guddommelige karakter.
3.1.Det
gamle testamente
3.1.1.Jesu
vitnesbyrd
3.1.1.1.At
Moses har skrevet og Gud inspirert de 5 Mosebøker. Matt
22,23-32;
(v.
24,29,31)
Mark
7,8-13; (v. 9,10)
Mark
12,26
Joh
5,46
Luk
16,29-31
Luk
24,25-27+44-45
Joh
17,17
3.1.1.2.Miraklene
i GT er sanne.
SkapelsenMatt
19,4.
SyndeflodenLuk
17,27.
Sodomas
ødeleggelseLuk 17,29.
Lots
hustruLuk 17,32.
JonasMatt
12,40.
NaamanLuk
4,27.
3.1.1.3.Salmene
og de profetiske bøker er inspirert.
Mark
12,36
Luk
4,17-21
Matt
24,15
3.1.2.Vitnesbyrdet
fra skribentene
2.Mos
20,1
4.Mos
33,2
2.Sam
23,2
Jes
1,10
Esek
1,3
3.2.Det
Nye Testamente
3.2.1.Jesu
vitnesbyrd
Ikke
et ord av NT hadde blitt skrevet da Jesus forlot jorden, men vi har
Hans ord på å motta det som kom gjennom apostlene som Guds
inspirerte Ord.
3.2.1.1.Han
sa klart at Han ville forlate åpenbaringen ufullbyrdet.
Joh
16,12
3.2.1.2.Han
lovte at denne åpenbaringen ville fullføres etter at Han hadde
dratt fra dem.
3.2.1.3.Han
valgte noen til å motta slik åpenbaring, og til å være Hans vitner,
forkynnere og lærere etter at Han hadde dratt.
Joh
16,13; 14,26; 15,27; Apg 1,8; Matt 28,19-20; Apg 9:15-17
3.2.1.4.Da
Han på forhånd visste at de skulle skrives, ga Han deres ord
nøyaktig den samme autoritet som sine egne.
Matt
10,14-15
Luk
10,16
Joh
13,20
Joh
17,20
3.2.2.Vitnesbyrdet
fra skribentene
2.Pet
3,15-16; Paulus' brev sidestilles med GT som Guds Ord.
1.Tim
5,18; Sitat fra Luk 10,7. Sidestilt med GT
5.Mos
25,4
Åp
22,18-19
3.3.Graden
av inspirasjon
3.3.1.Jesu
vitnesbyrd
Joh
10,35
Joh
8,47
Matt
5,18
3.3.2.Vitnesbyrdet
fra skribentene
Moses:
2.Mos 4,10-12; 34,27
David:
2.Sam 23,2
Agur:
Ordspr 30,6
Jesaia:
Jes 6,5-8
Jeremias:
Jer 1,7; 36,1-2
Sakarias:
Sak 7,7
Bileam:
4.Mos 22,38; 23,12-16
Paulus:
1.Kor 2,13
Kristus:
Joh 14,10; 8,40; 17,8; 6,63; 12,48
Judas:
Jud 3,17
3.4.Konklusjon
3.4.1.Betydningen
av inspirasjon
Skriften
er innblest av Gud. De er Hans egne Ord.
3.4.2.Graden
av inspirasjon
3.4.2.1.Ordene
er ikke bare idèene. Verbalinspirasjon.
3.4.2.2.Gjelder
alle deler av Bibelen. Plenarinspirasjon (ikke diktat). Den enkelte
forfatters stilmessige og personlige egenart er bevart.
3.4.3.Beviset
for inspirasjon
3.4.3.1.Jesu
vitnesbyrd - det endelige argument.
3.4.3.2.Vitnesbyrdet
til skribentene - gudfryktige menn, hevdet at de skrev Guds
Ord.
4.BIBELENS
UFEILBARLIGHET
4.1.Et
sted å stå
Vi
trenger å understreke Bibelens ufeilbarlighet av tre grunner.
4.1.1.De
kristne trenger autoritet.
4.1.2.Det
gir tyngde i forkynnelsen. Nylig ble det fra Western Reserve
University sendt spørreskjema til 10.000 prester i 5 store
kirkesamfunn i U.S.A. De fikk igjen 7.442 svar. Blant spørsmålene
var dette: "Tror du at Bibelen er Guds inspirerte ord?". Dette var
svakere enn å spørre "Tror du at Bibelen er uten feil?" eller "Tror
du på verbalinspirasjon?".
82%
av Metodistene
89%
av Episkopale
81%
av United Presbyterians
57%
av Lutheranerne
svarte
"NEI!"
Ikke
til å undres over at forkynnelsen ikke har gjennomslagskraft.
4.1.3.Det
er viktig p.g.a. kirkens helsetilstand.
4.2.Hva
ufeilbarlig betyr
4.2.1.Noen
sier at om du tror at Bibelen er uten feil, må du ta alt
bokstavlig. Gud har hjerte og kanskje t.o.m. vinger (Salme 17,8).
Bibelen bruker poetisk sprog, billedsprog, like såvel som vi
gjør.
4.2.2.Noen
sier at om du tror på Bibelens ufeilbarlighet, blir Bibelen mere
viktig enn Jesus.Men Jesus sa noe annet: Matt 5,18; Joh 10,35; Matt
24,35. Om vi har et mindre syn på Bibelen, gjør vi ikke Kristus
mere viktig, men mindre viktig, for vi overser Hans
vitnesbyrd.
4.2.3.Noen
sier at å tro at Bibelen er ufeilbarlig, gjør læresetninger
viktigere enn å leve som kristen. Hvordan kan vi lære å leve uten
Bibelen som rettesnor?
4.2.4.Til
slutt hevder noen at fordi Bibelen er oversatt til så mange ulike
språk og at disse oversettelsene er ulike, er det forkastelig å
tale om Bibelens ufeilbarlighet. Ufeilbarligheten gjelder
imidlertid bare originaltekstene. Tekstkritikken søker å behandle
disse problemene med overlevering. B.B. Warfield hevder at vi er
minst 98% sikker på at den teksten vi i dag har på grunnspråket er
korrekt. Det betyr at bare 2% eller mindre av Skriften inneholder
noe tekstproblemer, og ingen av disse berører noen av de store
kristne læresetninger. Vi har så godt som 100% den opprinnelige
tekst, såkalt autographa.
4.2.5.Hva
betyr det at Bibelen er ufeilbarlig? Det betyr at Bibelen er helt
og holdent sann. Det betyr at når alle fakta er kjent, så er
Skriften i sine opprinnelige autographer fullt ut sann i alt den
lærer, om denne forkynnelse gjelder læresetninger, historie,
vitenskap, geografi, geologi eller andre områder. Hva Skriften
sier, er det Gud sier og Han gjør det gjennom menneskelige
redskaper, og uten feil.
6.ANDRE
MÅTER Å INNDELE SKRIFTEN PÅ
6.1.Luk
24,24: Bibelens måte å inndele på
6.1.1.LovenDe
fem Mosebøker
6.1.2.ProfeteneInkluderer
de historiske bøker
6.1.3.SalmeneInkluderer
de poetiske bøker
6.2.Luk
24,27: Den jødiske eller rabinske metoden
6.2.1.Loven
6.2.2.Profetene
6.2.3.Skriftene
Bibelen - Guds Ord