Ekteskap og skilsmisse

Nr. 1261: Jan Eriksen tangerer rekorden til Cowboy Kåre med også fem ekteskap bak seg, Sodoma og Gomarra er ikke bare i verden, men i menigheten! Av Jan Kåre Christensen

Nr. 1261:Jan Eriksen tangerer rekorden til Cowboy Kåre med også fem ekteskap bak seg, Sodoma og Gomarra er ikke bare i verden, men i menigheten!http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1260-hvorfor-jeg-ikke-har-skrevet-om.html

Bilde av Evangelist og Misjonær Jan Eriksen som også har fem ekteskap bak seg. Men tre av dem var i verden, to som en troende. Først her i Oslo, så nå i Østerrike. Jan Eriksen fremstår som en tøffing, det er han helt sikkert. Men ikke imot sitt eget kjød og det gamle menneske. Dette er så trist det kan for blitt.

Her noen artikler jeg har skrevet om dette emne, trist at synden skal florere slik i Guds menighet. Sodoma og Gomarra er ikke bare i verden, men i Guds menighet. Det bes om vekkelse og en undrer hvorfor det ikke kommer, men det hadde vært en tragedie hadde det vært vekkelse når synden og vranglæreren fosser frem i Guds menighet på den måten som det gjør i dag!La meg også si det, at gjengifte for troende er ekteskapsbrudd, hor og leve i synd. Slike skal ikke arve Guds rike sier skriften!

Spørsmål 162:Nå har jeg sett noe nytt i det siste, det er at eldre predikanter skiller seg og gifter seg med yngre søstre i Herren, gjør disse synd til døden? Jeg tenker nå på den siste predikanten som har skilt og giftet seg med ei ung søster, det er Albert Aanensen.Svar:Albert Ånensen lever etter skriften i hor, ikke da han ble skilt, men da han giftet seg på nytt etter samlivsbrudd. Marita Johnsen lever også i hor som er gift med en gjengift.

Å tillate gjengiftede forkynnere er ikke å gi Satan lillefingeren slik at han tar hele hånda. Men det er å gi Satan både hele hånda og lillefingern. I Lukas 16.18 står det rett ut at den som gifter seg med en fraskilt driver hor. Gjengifte blant forkynnere er verre en homoseksualitet i verden da det er gjort av de som skal stå Herren nær!Ja, disse gjør synd til døden.1. Joh. b. 5. 16 Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede.Albert Aanensen (40), skilt og giftet seg nå med Marita Johnsen (27),om han har fire barn fra første ekteskap.Biskop Per Oskar Kjølaas (62) giftet seg om igjen med Jill Sæterbø (41). Maranata predikant Dag Arne Saltnes (53) gift på nytt og synger og vitner selv om han er gift på nytt selv med ei fraskilt.Pastor Jan Hanvold (60) giftet seg med Inger (42) om igjen for 3. gang. Ikke tredje gang med Inger, men det er hans tredje kone som forkynner. Det står i skriften at en Pastor skal være en kvinnens mann. Dette kan vi nå omskrive til å la bli følgende, at han skal ha en kone om gangen men han kan bytte på dem etter som han selv lyster og vil. Virksomheten til Hanvold kan ikke godkjenne hans 3. ekteskap, ja om han vinner hele verden! At ikke flere ser at det er en gedigen Satansik bløff, det er meg ubegripelig!Pinse Forstander Rolf Håkonsen (86) giftet seg med et dame ca. 10 år yngre, han er bare en i rekken av mange. Tar vi med Evangelisenteret i norge og hva som har skjedd i kjølvannet av tidligere rusmisbrukere som har blitt "frelst" blir det som et langt vondt år med skilsmisser og gjengife opptil flere ganger for en og samme person slike som Jostein Kirkenes (46) og andre. For meg er dette ubegripelig og fullstendig ansvarsfraskrivelse som pågår i dag!Pinse predikant Jan Åge Torp (53) giftet seg med Aina Lanton (30) om igjen etter skilsmisse fra sin første kone som han hadde vært gift med i 28 år. Alle disse gjør synd til døden og vil dra alle andre med seg dit som følger dem. Det er dette som gjør det så alarmernede og forførerisk med disse predikantene. Det er ikke bare at de fører seg selv til fortapelse, men både sine 20 år yngre nye koner. Men også alle som går under deres forkynnelse, vil bli påvirket i samme rettning, derfor skal vi advare imot dette på det sterkeste.Hva er synd til døden? Det er å bekjenne synden men å ikke omvende seg i fra den, det er synd til døden. Når en som er skilt bekjenner sin synd og inngår et nytt ekteskap, da går han inn i synd og synder til døden. Dette er å gjøre Satans gjerning.Det er så mange forkynnere som jeg vet om som har giftet seg på nytt etter skilsmisse, at det er som et vondt år. En har Prest Trygve Hellesøy (gift for 2. gang), Sveinung Ramstad (gift for 2. gang), Kent Morgan Johnsen (2. gang), Jan Eriksen (gift for 5. gang), Terje Berntsen (gift for 2. gang), Asbjørn Skjortnes (gift for 2. gang), Harald Hareide (gift for 2. eller 3. gang), John Langerud (gift for 2. eller 3. gang), Monika Karlsen (gift for 2. gang), Runar Søgård (gift for 2. gang), Ivar Helmersen (gift for 2. gang), Jon Egil Brevik (gift for 3. gang), Sten Klevås-Olsen (gift for 2. eller 3. gang), Jan Hagen (gift for 2. gang), Arvid Fosse (gift for 2. gang), Jon Welo (gift for 2. gang), Sten Sørensen (gift for 2. gang) etc. og det er også de som gifter seg med fraskilte som Tore Kristiansen, Holger Johansen og flere. Tar vi med den engelsk talende verden så sprenger vi tillatt stoff på en artikel, tragisk!Carl Fredrik Wisløff døde i høy alder. Han skrev en kort artikkel i avisen Dagen for noen år siden, så vidt jeg husker under overskriften La det være klart. Han fastslo, ut fra Guds ord, at det finnes ikke kristne samboere: Er man samboer, er man ikke kristen. Det er en synd som er til døden. Videre så er også gjengifte mens den andre ektefellen lever synd til døden. Når forkynnere gifter seg på nytt så drar de mange med seg i dragsugget!Hva med de mange menn og kvinner i ledende posisjoner i menigheter, som er skilt, gift på ny og som Gud bruker i tjeneste? Da kan vi lese Matt.7,21-23: "Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på denne dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!" Salvelse og gaver er altså ingen anerkjennelse fra Gud på rett lære eller rett livsstil. Jfr. Balaam, Samson, Kong Saul.Hvordan ble det så tillatt med gjengifte blant forkynnerne? Det kan vi gi bl.a. Ludvik Karlsen og Evangelisenteret skyld for. Ludvik Karlsen tillot gjengifte i stor skala, og var Pastor på det meste for fem menigheter der han giftet alle opp igjen i og det var så mye horeri at han sikkert døde til slutt pga sin egen ulydighet mot Herren. Dette er harde ord, men allikvel sanne.Nå drar snart hele kristen Norge med Lise Karlsen, Norvals Yri, David Østby, Arvid Berntsen, Emanuel Minos til Visjon Norge der Pastor Jan Hanvold lever i åpenbar synd og de fordekker hans synd selv når de får spørsmål om dette på kanalen. Alle disse forkynnerne er i ferd med å legalisere synd og er i ferd med selv å komme inn under samme dom som Hanvold og den nye kona er. Slik Guds ord lærer det, så er alle som går med Hanvold på en eller annen måte, delakig i hans synd og de vil alle få samme dom, selv Emanul Minos er i dag en Satans tjener etter hva skriften lærer.2. Joh. 10 Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! 11 for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.Når det er in og populært for forkynnere og treffe seg ei ny dame som gjærne er 20 år yngre og det blir godtatt i det brede lag av kristenfolket så vitner det om at vi er kommet rett inn i den tiden som bibelen beskriver her:Matt. 24. 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill!Dette oppfylles for våre øyne. Og tilhørerene tror på tullet. Det sier også profetien; "og føre mange vill". Hvorfor fortsetter folk å tro på noe som de selv har sett er feil? Og hvorfor fortsetter folk å tro på noe som gang på gang viser seg å være feil? Gjentatte feil synes ikke å ha den minste betydning. Det sier noe om disse falske profetenes makt og innflytelse på noen menneskers sinn. Det at disse "profetene" omtales i Bibelen som falske, gir et skremmende bilde av hva det her er snakk om. Profeter er enten sanne profeter eller falske profeter. Det er ingenting mellom disse to. Sanne profeter er profeter for Gud. De hører Guds stemme og forteller det som Gud har sagt til dem. Falske profeter har ikke denne forbindelsen. Enten er de direkte influert av djevelen i den tro at de er i kontakt med Gud, eller så er de påvirket av ugudelige ideer. Resultatet er det samme. De falske profetene er tilsynelatende ikke klar over at de er falske profeter. Men i stedet for å ta hintet om det er noe feil med dem selv, skylder de på at de har misforstått noe. Ingen bibelske profeter hevder å ha misforstått Gud. Daniel ble syk fordi han nesten ikke kunne leve med det Gud hadde sagt. Disse skryter og taler åpent om sin synd og sin nye ektefelle. Hvor forført kan en bli før kristne Norge begnner reagerer?Vi skal egentlig ikke engang be for disse, men fly for for vårt livs skyld for å selv bli berget for tid og evighet!Jeg har påpekt gjengifte av troende som synd!Jeg har påpekt gjengift av troende som synd men det er selvfølgelig bare toppen av et isfjell av synd som blir godtatt, akseptert og oversett blant protestantiske troende. Men når selve det som skal og er åpenbart for alle blir tillatt, hva da med alt annet som også er skjult og ikke åpenbart? Vil til slutt ta med noen skriftsteder angående dette emne.1. Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.1. Tim. 5. 7 Også dette skal du innskjerpe, så ingen skal komme med anklager mot dem. 8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.Skriften er veldig klar her og ikke minst når det gjelder Hyrdene i Guds menighet. Gjengiftede eller forkynnere som er gift med fraskilte som troende er verre en tom ikke troende. Skulle slike få mulighet og tillatelse til å være forkynnere og Hyrder i Guds menighet? Aldri!Hvorfor blir det så sjelden og ikke alltid konsekvenser for disse? De kristne sover en åndelig søvn og er ikke ved full åndelig bevissthet. Er dette skjøgekristendommen som Åpenbaringsboka kap. 17-18 taler om? Det er jeg overbevist om. Kunne nevnt flere ved navn her men det er ikke nødvendig da dette er blitt så utbredt i dag og dette påkaller Herrens vrede og dom over de evangeliske kristne i Norge og alle andre som godtar og aksepterer gjengifte blant troende. Da i særdeleshet blant forkynnere da dommen og lønnen er mer rettskaffen og mer omfattende blant Hyrdene og lærerne i Guds menighet.1.Tim. 5. 17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbelt belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning.Jakob 3. 1. Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.Denne inntrenden er fra Satan, og det er demoner som står bak det.1. Tim. 4. 1. Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer .Videre sier skriften at dette skal bli veldig utbredt i endetiden, tiden før Jesus kommer igjen.2. Tim. 3. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 a For menneskene skal da være egenkjærlige, 4 b, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.Legg merke til at di skal elske Gud. Jeg tror at Emanuel Minos og Jan Hanvold elsker Gud, men de elsker ikke Guds ord foran alt derfor er de sier skriften egenkjærlige og oppblåste og fører både seg selv og alle andre til fortapelse med alt de står for og forkynner. Hva sier skriften vi skal gjøre? Be for disse og velsigne dem? Nei, vi skal vende oss i fra dem så fort som mulig og dra oss så langt unna dem at vi aldri har noe med dem å gjøre. De skal overlates til seg selv og Satan, slik om det er mulig at de kan finne frelse, for seg selv! Men du som går med Jesus, ha aldri noe med dem å gjøre, de er egentlig allerde dømt og hvis du går med dem så vil du komme inn under deres dom med ditt liv før eller siden kjære venn. Derfor ta dette til ditt hjerte og la dette bli en realitet i ditt liv!Jeg har mistet over 100 Facebook venner etter jeg har tatt opp at ekteskapet er livslangt etter hva Guds ord lærer, inntil døden skiller oss ad! Hadde en drøm for 2 år siden der hele kristen Norge med alle Predikantere og andre ledende mennesker raste i mot meg. Mange av dem var blitt omgjort til skorpioner og andre krypdyr. Jan Hanvold lignet en hybrid det han var halv hest og halvt menneske (Kentaur er en blanding av hest og menneske - halvt hest og halvt menneske). Det forteller meg at det er demoniske krefter som står bak all form for gjengifte blant de troende, da i særdelshet blant forkynnerne!Dette jeg her har nevnt er bare toppen av et isfjell angående dette temaet!Noen kaller det lovisk, hvis en ikke tror på at Guds ord gir tillatelse til gjengifte for oss som troende. I GT var det andre ting som gjaldt. Vi kan lese om at Kong David hadde flere koner, og Salomo hadde også flere koner. For Salomo var det synd, fordi han ikke hadde lov til å ha så mange koner og at de ikke tilhørte Israels barn. Det var direkte i mot Guds ord. Videre så leser vi om at de som ble skilt, skulle gi den andre part skillsmissebrev. Og da skulle de ikke forlike seg. Det stikk motsatte av hva som er i NT og den nye pakt.Hva lærer Guds ord? Før du blir en kristen, så lever du i dine synder og overtredelser. Og det du gjør som ufrelst, det blir fjernet den dagen som du tar i mot Jesus som din Herre og frelser. Men for en som er en troende, så er han/hun et Lysets barn, og skal vandre som det. Her kan det forekomme skillsmisse, hvis den ene part vil ha det. Men det er å gifte seg på nytt igjen, som er synd. Så kommer noen inn i et vanskelig forhold, der den ene vil bli en kristen, men ikke den andre. Da kan man la den ene gå, men gjengifte er og forblir en vanhellig handling. Det gjelder først og fremst hvis en har inngått ekteskapet i ufrelst tilstand. Men en blir en troende i ekteskapet. Men den andre part vil ikke bli det. Da er ekteskapet fremdeles gyldig, men en skal be for den andre, at han skal finne frelse og tilbake til hverandre.Som troende, så er det et ord som står over alle ord i ekteskapet: "Tilgivelse".Hvis en kommer inn i et vanskelig forhold, så taler Guds ord om og om igjen om tilgivelse. Det blir helt feil å tale om en skyldig og uskyldig part. Hvem kan avgjøre det? Det som Jesus taler om er "harde hjerter". Hvis det viser seg at det oppstår problemer, så går det an å gå til Herren og få hjelp. Og går det ikke, så er det ikke umulig å leve enslig. Kanskje for en tid. Det kan være riktig med en tid fra hverandre, en separasjonstid.For Herren er mektig, og det er hans vilje å føre begge parter tilbake til hverandre.
Relatert link: http://nri-imf.no/2011/07/inntil-d%C3%B8den-skiller-oss-ad/http://nri-imf.no/2011/07/inntil-d%C3%B8den-skiller-oss-ad/

http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-395-pastorer-og-forkynnere-som-er.html

http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html

Derfor skiller norske par seg.

Vær på vakt hvis dere har problemer på et av disse områdene.

Dere drømte om å bli gamle sammen, men et eller annet sted på veien begynte dere å drømme om helt andre ting. I fjor skilte nesten 10 000 norske par seg, enda flere tok ut seperasjon. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ender litt over 40 prosent av alle norske ekteskap i skilsmisse. Og den grunnen folk oftest oppgir når det forskes på skilsmisser er, ifølge spesialist i klinisk voksenpsykologi - Peder Kjøs, utroskap.- Men utroskap er oftere en utløsende hendelse enn den egentlige årsaken,sier han.LES OGSÅ: Sju av ti sliter med svigermorKOMMUNIKASJON: Å snakke godt sammen er hemmeligheten, mener psykolog Peder Kjøs.

Utroskap og pengerUtroskap er ofte et symtom på at noe i forholdet ikke fungerer. Det kan være at samlivet gir for lite emosjonelt, at man har behov som ikke dekkes eller at man kjeder seg i forholdet. Ulik sexdrift er også et stort problem for mange par, også ulike forventninger til hvordan sexlivet skal være.- Sex er dessuten et område hvor det kan være spesielt vanskelig å finne fram til gode kompromisser. Mange er mye mer «på» i starten av forholdet, men så kommer hverdagen og rutinen, og så blir partneren skuffet over at det ikke lenger er så spennende, forklarer psykolog Peder Kjøs.Ifølge han er også økonomi blant de vanligste kildene til konflikt. Ikke overraskende blir utfordringene aller størst når økonomien er dårlig og når det er stor forskjell på hvor mye dere tjener.

LES OGSÅ: Har han barn fra før?

Det var denne husvasken ...

Selv om norske par er blant de mest likestilte i verden, er likestilling i hjemmet - spesielt med tanke på husarbeid - fortsatt en kilde til uenighet og en svært vanlig årsak til skilsmisse. Men hvilke par som krangler mest om husvasken, har ikke så mye med hvor mye tid man har til husarbeid å gjøre, ifølge Kjøs. Ifølge eksperten dukker problemene opp når den ene ønsker å ha det veldig ryddig og rent, mens den andre ikke er så opptatt av det. - Hvis det er store forskjeller i forventningene til hvor ryddig og rent det skal være, så skaper det trøbbel i forholdet, sier Kjøs.En annen som kan mye om årsakene til skilsmisse, er sosiolog Cathrine Hassel. Hun har studert og skrevet masteroppgave om moderne parforhold. Hun mener mange kvinner opplever at ekteskapet ikke ble slik de hadde trodd.- Mange opplever nok at de må nedjustere sine forventninger til forholdet, forteller Hassel til Forskning.no. - Kravet om likestilling og likeverd blir ikke alltid innfridd, særlig ikke når det kommer til husarbeid, utdyper hun.

TELLER KRONER:

Dårlig økonomi er en vanlig kilde til konflikt.

Blant andre vanlige grunner til at norske par skilles er sykdom, rusmisbruk og avhengighet. Disse årsakene vet man imidlertid mindre om.- Dette er veldig tabubelagt. Ideelt sett skal store utfordringer i livet gjøre at man står sterkere sammen og slik er det ofte, men slett ikke alltid, sier Peder Kjøs.Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det når par kommer i 40-årene at flest opplever å gå fra hverandre. Både blant menn og kvinner, skiller helt klart flest seg når de er mellom 40 og 44 år.Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det spesielt etter noen års ekteskap at mange opplever at bruddet er et faktum. De fleste som skiller seg, har vært gift mellom 10 og 14 år. Blant alle barn som opplever at foreldrene skiller seg, er nesten halvparten mellom seks og 12 år.

Hva handler krangelen egentlig om? Selv om det går an å peke på konkrete grunner til at man skiller seg, så er som oftest årsakene sammensatte og kompliserte. Som regel er det en prosess som går over lang tid. Og som regel er det summen av flere årsaker som utløser skilsmisse.- Mange tar med seg irritasjon og misnøye over i andre situasjoner og til andre livsområder, forklarer Kjøs. Han mener det at man krangler om praktiske ting som økonomi og husarbeid, handler om at man ikke kommuniserer godt nok. - Alle har konflikter om disse temaene, det er helt normalt. Problemet oppstår når paret ikke har gode måter å løse konflikter på. Kranglene om sex og romantikk, handler derimot mer om intimitet og følelsen av å elske og være elsket.- Dette er helt fundamentalt viktig for forholdet, så det blir fort store problemer hvis den ene eller begge ikke synes forholdet er tilfredsstillende på det planet.

For høye forventninger.

Peder Kjøs forklarer at personlighetstrekk har en stor betydning for hvor stor sannsynlighet det er for at akkurat ditt ekteskap ender i skilsmisse. De som går og grubler mye og tenker negative tanker om partneren og forholdet, er mer utsatt for å bli skilt.- Å få et forhold til å fungere forutsetter at man klarer å overse litt av den andres svakheter, og at man ikke dømmer hele personen på alle områder ut fra en feil på ett område.Peder Kjøs mener god kommunikasjon er nøkkelen.- Det er lurt å prate mye sammen om alt mulig, dele tanker og følelser om alt. Og så er det veldig viktig å ha et realistisk forhold til hva et forhold kan gi. - Mange har nok svært overdrevne forventninger.

Bildegalleri

Side 1 av 5

På campingplassen, det ble mange av dem etterhvert, ca. 20 forskjellige plasser.

Røros kirke

Mosjøen, gammel bensinstasjon, ikke i bruk!

Stiklestad, Hellig Olavs kirke

Steinen som Olav den hellige lente seg mot da han fikk banesåret.

Kvekere, stakkars tulla!

Innlagte pauser, et viktig bidrag.

På en av de mange fergene

Lofoten, teltet blåste nesten av bardunene!

Tid for en rast, nord Norge

Side 2 av 5

Tromsø, Ishavskatedralen

Vi tente 2 lys i Ishavskatedralen

Norge, mitt Norge

En fjordarm i nord

En by i nord Norge

Hamarøymuseet

Knut Hamsun, bildet er tatt på Hamarøy musset

Grensen til Finnland

Polarsirkelen

Side 3 av 5

Breddegrad 66 grader nord, polarsirkelen

Havøysund

Ved grensen til Russland

Grensen til Russland

Skipperguri, reven var tam, den ville ha mat...

Fra hurtigruta ser vi inn i Vadsø

Hurtigruta, en behagelig opplevelse

Fra Havøysund med hurtigruta

Ombord på hurtigruten

Hurtigruta, pent interiør

Side 4 av 5

Inne i hurtigruten

I Mosjøen, kafeen der, flotte greier!

Norge, mitt Norge

Nordkapp

I nord Norge

I Karasjok, samenes storting

Sametinget i Karasjok

Side 5 av 5

Oversikt over salen til sametinget

Karasjok, samenes tinghus

I sameland

Maukstadmoen i Troms, der jeg avtjente verneplikten i 1968. Mye var forandret siden den gang!

Bardufoss militærleir

Museet i Troms

< Forrige 1 2 3 4 5 Neste >

Gjennom bibelen...

Del 1 : Urtiden (1.Mos.1-11)

De første 11 kapitler i Bibelen handler om det som skjedde i historiens begynnelse, da Gud skapte alle ting og gav liv til alt levende. Han så på alt det Han hadde skapt, og Han så at det var godt! Og det aller ypperste Gud hadde skapt var menneskene!

Sol og hav.jpg Så skjedde den store katastrofen : De første menneskene ble fristet til å være ulydige mot Gud. Vi leser om Satan som i skikkelse av en slange fristet Adam og Eva til å synde mot Gud. Syndefallet førte til at de mistet det nære fellesskapet med Han som var deres Skaper.

Fra nå av ser vi hvordan menneskenes ondskap stadig ble større, helt til Gud lar en dom ramme menneskene. Bare åtte mennesker ble reddet i en ark som Gud hadde kalt Noah til å bygge.

Til sist i det som vi kan kalle urtiden, leser vi hvordan menneskene i stolthet ville bygge et tårn som nådde like til himmelen, men at Gud stoppet deres planer.

VIKTIGE HENDELSER I URTIDEN

Skapelsen
Syndefallet
Storflommen

ADAM - STAMFAR

Adam var det første menneske på jorden. Etter syndefallet ropte Gud på Adam og sa : Hvor er du? Slik har Gud kalt alle syndere siden, og Han kaller også på deg og meg. Lar vi Gud få finne oss?

Gud laget klær av skinn til Adam. Han slaktet altså et dyr, noe som er et bilde på frelsen. En gang måtte Guds Lam, Jesus, slaktes for at du og jeg skulle bli kledd i Guds rettferdighet.

Adam ble stamfar for alle mennesker, og lik vår stamfar ble vi alle syndere.

18/03/09

Del 2 : Patriarktiden (1.Mos.12-50)

Fra 1. Mosebok kap. 12 leser vi om hvordan Gud kalte Abram, som senere fikk navnet Abraham, og som ble Israels 12 stammers stamfar. Resten av GT er derfor først og fremst Israels historie.

Mann med kamel.jpg Israels stamfedre er i Bibelen kalt patriarker. Tiden da de aller første patriarkene, Abraham, Isak og Jakob levde, har vi kalt patriarktiden. Denne tiden leser vi om i 1. Mosebok fra kap. 12 og ut resten av boken. Hver av de 3 patriarker lærer oss forskjellige ting om livet med Gud :

Abraham lærer oss om hvordan vi vandrer med Gud i tro. At Gud kalte en hedensk månedyrker til å bli stamfar for Hans utvalgte folk, viser Guds nåde! Og det at Gud ikke forkastet Abraham, selv om han feilet flere ganger, viser enda mer av Guds nåde! Når Abraham bygget alter for Gud, viser dette hans nære samfunn med Gud. Alteret var for tilbedelse og bønn.

Isak er et forbilde på Jesus og lærer oss mye om vår Frelser.

Jakob lærer oss om hvordan Gud fostrer og former en mann. Det var Jakob som fikk navnet Israel av Gud.

VIKTIGE PERSONER I PATRIARKTIDEN :

Abraham
Isak
Jakob og hans sønner

ABRAHAMS TRO - ROM. 4,3

Abraham var lydig da Gud kalte ham. Han hadde en levende og utholdende tro.

Kilden til Abrahams tro var ikke hans egne ressurser, hva han selv hadde og kunne klare. Da han skulle bli far til Isak, var både han og hans kone så gamle at de umulig kunne vente å bli foreldre.

Men kilden til Abrahams tro var Gud selv. Han levde nær Gud og ble kalt Guds venn. Slik så han det usynlige, og fikk se at Guds løfter ble oppfylt! Ved troen ble han rettferdiggjort!

19/03/09/Illustrasjoner fra Dubai Museum

Del 3 : Slavetiden - og veien hjem (2.-5.Mos.)

På grunn av Josef hadde jødene det godt i Egypt. Men etter som tiden gikk kom det nye slekter, som ikke kjente til hva Josef hadde gjort for landet deres. En ny konge så nå på jødene som en trussel mot egypterne, og ville hindre at de skulle bli flere. Han ga befaling om at alle israelittenes nyfødte guttebarn skulle drepes.

Det ble en vanskelig tid for israelittene i Egypt, hvor de ble slaver for egypterne. Men etter at Guds folk hadde bodd i Egypt i 430 år, grep Gud inn og førte folket ut fra Egypt og hjem til Kanaans land. Til dette brukte Gud Moses, som var blitt reddet fra dødsdommen på underfullt vis.

Mens de første 12 kapitler i 2. Mosebok handler om tiden i Egypt, forteller resten av Mosebøkene oss hvordan Gud førte Israelsfolket ut fra Egypt på en mirakuløs måte, og hvordan Han ledet dem gjennom ørkenen i 40 år og mettet dem med manna fra himmelen. Han gav dem Loven (med de 10 bud) på Sinaifjellet, og lover for gudsdyrkelsen i Tabernaklet (teltet).

MOSES SITT LIV

1. 40 ÅR I EGYPT hvor han vokste opp som prins

2. 40 ÅR I MIDIAN hvor han stiftet familie, og hvor Gud kalte ham til folkets leder

3. 40 ÅR I ØRKENEN hvor han ledet Guds folk

MOSES, EN TRO TJENER - HEBR.3,5

Israels historie begynte da Gud kalte Abraham, men det var ved Moses at nasjonen Israel ble til.

I den gamle pakt var Moses mellommannen som både var Guds røst til folket og folkets talsmann og forbeder! Slik er han et forbilde på Kristus, Han som er mellommannen i den nye pakt.

Moses regnes som den største personlighet som har levd. Han var en saktmodig og ydmyk mann (4.Mos. 12,3), og gjennom alt viste han stor troskap.

21/03/09/Illustrasjon fra Dubai Museum

Del 4 : Erobringstiden (Josvas bok)

På grunn av ulydighet fikk ikke den slekten som utvandret fra Egypt være med inn i det lovede landet. Heller ikke deres leder Moses. Kun to menn fra den gamle generasjonen var fortsatt med : Josva og Kaleb. Og Josva ble Moses sin etterfølger som folkets leder. En helt ny generasjon hadde vokst frem, og disse måtte nå trenes til det oppdraget som ventet dem : De skulle innta landet Gud hadde gitt dem.

Vi kaller denne tiden for erobringstiden, og vi leser om den i Josvas bok.

Og hvilken erobring det ble! De seiret over syv nasjoner og 31 konger. Best husker vi hvordan de med Guds hjelp inntok Jeriko, etter at byens murer hadde ramlet ned. Men straks det kom inn synd og ulydighet mellom Guds folk, ble det nederlag, slik det først skjedde da de skulle innta byen Ai.

Det vi lærer fra denne tiden er hvordan vi kan seire over alle fiender ved tro og lydighet !!

Også vi har fiender, som er Satan og hele hans åndehær. I dag behøves det en helt ny generasjon av troende, som er trent til å seire over fienden og innta hva Gud har lovet !

KARAKTERTREKK HOS JOSVA

1. TRO (4.MOS.14,6-9)

2. TROFASTHET

(4.MOS.32,11-12)

3. MOT (JOSVA 10,22-25)

JOSVA - OG DEN NYE GENERASJONEN

På grunn av vantro fikk ikke folket som dro fra Egypt, innta Kana'an. En ny generasjon hadde nå vokst fram, og Josva var deres leder. Den nye generasjonen måtte selv innta landet Gud hadde gitt dem løfte om. Dette skjedde gjennom kamp, og de seiret over sine fiender ved tro.

Også nå finnes det løfter som Gud har gitt sitt folk. For å innta Guds løfter må Guds folk kjempe mot fiendene : Vår egen onde natur, kalt kjødet, en verden som står Gud imot, og Satan. Vi seirer ved tro!

24/03/09

Del 5 : Dommertiden (Dom. - 1.Sam.7)

Etter at Josva var død gikk det ikke så lenge før Israelsfolket glemte sin Gud. Deres frafall førte til nederlag, og de ble på nytt slaver for fiender som inntok deres land. Slik gikk det igjen og igjen, noe vi leser om i Dommernes bok i Bibelen.

Etter at fiendene hadde plaget Guds folk i mange år, begynte de å rope på Gud om Hans hjelp. Og hver gang folket vendte om fra sitt frafall, sendte Gud noen som ledet dem og berget dem fra fiendene! Disse ble kalt for dommere, og vi kaller derfor denne tiden for dommertiden. Denne perioden varte i cirka 330 år.

Når dommerne seiret over fiendehærene, var det ikke med vanlige våpen, men ved å gjøre som Gud sa. To av de best kjente dommerne i Israel, var Gideon og Samson, men det var mange flere enn dem. Den siste var Samuel.

Dommerboken lærer oss om hvor svak den menneskelige naturen er, men også hvor stor Guds nåde er. Boken lærer oss også at vi har fiender, og at vi med Guds hjelp og åndelige våpen seirer over dem!

DOMMERBOKENS INNHOLD

1. FEILGREP KAP. 1-2

2. FRAFALLOG FRELSE KAP. 3-16

3. FORVIRRING KAP. 17-21

GIDEON - EN DJERV KJEMPE

Gideon kjente seg ikke akkurat som en mektig kriger og djerv kjempe da Gud kalte ham til dommer i Israel. Nei, helst ville han slippe. Etter at Gud hadde gitt ham løftet om å selv gå med han, og etter å ha fått bevis på at det virkelig var Gud som talte til ham, sa han likevel ja til kallet.

Først bygget Gideon et alter for Herren, før han rev ned avgudsalteret. Med 300 mann seiret han over midianittene, og sikret Israel fred i 40 år!

Om du som Gideon bygger et alter for Herren i ditt liv, kan Han få tale til deg. Også i vår tid er det mange avgudsalter som må rives, og fiender som skal beseires!

27/03/09/Illustrasjon fra Dubai Museum

Del 6 : Kongetiden (1.Sam.8 - 2.Krøn.)

Etter dommertiden kom en periode som vi kan kalle kongetiden, fordi Israel nå hadde konger som ledet dem. David ble den viktigste konge i Israel. Han seiret over fiendene, og fra hans tid har Jerusalem alltid vært den viktigste byen for Guds folk. En annen ting David er kjent for er sin musikk og sine salmer, og mange av salmene finnes i vår Bibel.

En annen viktig konge i Israel var Salomo, som var en av David sine sønner. Han var kjent for sin visdom, og skrev mange ordspråk som vi har i Bibelen. Salomo bygget templet i Jerusalem.

Etter Salomos tid ble Israel delt i to riker : Juda rike i sør, hvor Davids etterkommere regjerte, og Israel i nord. Israel hadde nå bare ugudelige konger, men i Juda var det flere gudfryktige konger.

I kongetiden var det særlig profetene som var Guds røst til folket. I Kongebøkene leser vi blant annet om kjente profeter som Elias og Elisa. De virket i Israel. Andre profeter skrev ned det Gud sa, og deres skrifter finnes i Bibelen vår.

KONGETIDEN KAN DELES I TRE PERIODER

1. DET FORENTE RIKET ISRAEL, DA SAUL, DAVID OG SALOMO VAR KONGER,1095-975 F.KR.

2. DET DELTE RIKET, ISRAEL OG JUDA, 975-721 F.KR.

3. JUDA RIKE ALENE, 721-586 F.KR.

DAVID - GJETERGUTTEN SOM BLE KONGE

Samuel salvet David til konge i Israel mens han enda var en ung gutt og gjette farens sauer i hjembyen Betlehem. Likevel måtte han vente på "Guds time" før han kunne innta tronen. Etter mange år med lidelser og forfølgelse, ble han konge da han var 30 år gammel. Han inntok Sions borg i Jerusalem, som til da var regnet som umulig å innta. Han førte også Paktens ark hjem fra fiendeland.

David var en mann etter Guds hjerte, men falt i grov synd. Likevel ble han tilgitt av Gud da han bekjente sin synd.

28/03/09

Del 7 : Eksiltiden (Daniels bok med flere)

Folkets frafall fra Gud førte til sist til at det delte riket, Israel og Juda, gikk under. Folket i Israel ble bortført til Assyria i år 721 f. Kr. Juda ble angrepet av Babelkongen flere ganger, og folket bortført til Babylon. I år 586 f. Kr. ble templet brent og Jerusalem ødelagt.

Også på denne tiden var profetene Guds røst til folket. En av dem var Jeremias. Han hadde advart folket mot Guds dom som ville komme, og på forhånd sagt at de ville bli bortført til Babylon. Han sa også at fangenskapet i Babylon ville vare i 70 år. Slik gikk det også, og vi kaller denne perioden for eksiltiden.

Mellom dem som ble bortført til Babylon var også noen av Guds profeter. Deres tjeneste fikk mye å si for folket mens de var i eksil. Blant disse profetene var Esekiel og Daniel.

Daniel visste om hva Jeremias hadde sagt, at folket skulle få reise hjem til Jerusalem etter 70 år. Han fastet og bad om at profetien skulle gå i oppfyllelse, og fikk bønnesvar!

PROFETER FØR OG UNDER EKSILTIDEN

1. JEREMIAS Profet i Juda før folket ble bortført til Babylon, og senere i eksil i Egypt

2. ESEKIEL Bortført 597 f.Kr. Profet i eksil i Babylon

3. DANIEL Bortført 605 f.Kr. Profet i eksil i Babylon

DANIEL - HADDE EN HØY ÅND

Som ung gutt ble Daniel og noen av hans venner bortført til Babylon. Der kom de i tjeneste hos kongen. Midt mellom et ugudelig folk levde de for Gud, og Gud gav dem både visdom og forstand. Daniel fikk en høy stilling i riket.

Daniel bad og lovpriste Gud tre ganger om dagen, selv om han ble truet på livet. Han ble kastet i løvehulen til slutt, men Gud reddet ham ved et stort under. Daniels venner ble kastet i ildovnen, men også de ble mirakuløst berget av Gud.

Daniel var en mann med en høy ånd, som vi alle har svært mye å lære av.

29/03/09

Del 8 : Gjenreisningstiden (Esra-Ester)

Gjennom profeten Jesaja hadde Gud sagt at han ville bruke den hedenske kong Kyros til å gjenreise Jerusalem og templet. Slik gikk det også. Daniel hadde fastet og bedt om at jødene måtte få reise hjem etter 70 år i eksil, og han fikk bønnesvar.

I år 536 f.Kr. dro cirka 50000 jøder hjem for å gjenreise templet. Deres ledere var Serubabel og ypperstepresten Josva. De møtte mye motstand, og folket ble trette og motløse, slik at de til sist gav opp arbeidet. Da brukte Gud to av sine profeter, Haggai og Sakarja, som med sine ord oppmuntret folket til å ta fatt på arbeidet igjen. Og templet ble fullført.

Selv om templet var gjenreist levde ikke folket etter Guds lov. Men en ny flokk jøder kom hjem fra eksil, og blant dem Esra, som nå tok fatt på oppgaven å undervise folket i Guds lov. Da jødene fikk høre Guds ord, ble det vekkelse blant dem, og de vendte om til Herren.

Flere år senere kom enda flere jøder hjem, og nå ble murene rundt Jerusalem gjenreist. Det var Nehemja som ledet dette arbeidet. Selv om motstanden var hard, ble arbeidet fullført i løpet av 52 dager!

GJENREISNING

1. HJEMREISE ÅR 536 F.KR. TEMPLET BYGGES LEDER:

SERUBABEL

2. HJEMREISE ÅR 458 F.KR.

ESRA LÆRER FOLKET GUDS LOV

3. HJEMREISE ÅR 444 F.KR. MUREN BYGGES LEDER:

NEHEMJA

NEHEMJA - EN MÅLBEVISST MANN

Templet i Jerusalem var gjenreist, men muren rundt byen lå i ruiner. Da Nehemja hørte om dette, fikk han stor nød for sitt folk og sin by, og fastet og bad til Gud, som gav han en visjon om å gjenreise muren.

Han måtte overvinne mange vanskeligheter og mye slu motstand, men Nehemja var en målbevisst mann, som ikke lot seg lure.

Av Nehemja lærer vi at både bønn og arbeid er nødvendig for at en visjon skal bli fullført. Og hver av oss må finne sin plass i arbeidet!

30/03/09

Del 9 : Makkabeertiden (mellom GT og NT)

Selv om noen av jødene hadde flyttet hjem til Jerusalem og gjenreist templet og byen, hadde de fortsatt ikke en egen konge. Det var det mektige Perserriket som hadde makten enda i hundre år.

Aleksander den store, som kom fra Makedonia i nærheten av Hellas, ble hersker i et stort rike som også jødene ble en del av. Nå måtte alle lære å snakke gresk.

Da Aleksander sitt store rike falt fra hverandre, overtok syrerne jødene sitt land. En syrerkonge, Antiokus IV Epifanes, ville at alle skulle tilbe guden Zevs. Han satte til og med en statue av denne guden i templet i Jerusalem, og gjorde andre forferdelige ting.

Alt dette ble for mye for jødene, og fem brødre, kalt makkabeere, tok opp kampen mot den mektige Antiokus. De erobret Jerusalem og kastet ut Zevs, før de bygget et nytt alter for Herren. Dermed fikk jødene endelig friheten tilbake, men i stedet for en konge var det ypperstepresten som styrte landet.

Jødene hadde friheten i 75 år. Vi kaller denne tiden makkabeertiden. Etter dette ble jødene og Jerusalem en del av det mektige Romerriket, og slik var det på Jesus sin tid.

ETTER GT

1. PERSERRIKET

2. ALEKSANDER DEN STORES GRESKE RIKE

3. SYRERRIKET

4. MAKKABEER-TIDEN, FRIHET I 75 ÅR

5. ROMERRIKET

Salomos tempel1.jpg

TEMPLET I JERUSALEM

Kong Salomo bygget det første templet i Jerusalem, men dette ble oppbrent av babylonerne nesten 400 år senere, i 586 f.Kr.

Da jødene vendte hjem fra Babylon etter 70 år i eksil, startet Serubabel byggingen av et nytt tempel i Jerusalem, som fikk stå i nesten 500 år. Det ble sterkt skadet da den romerske hærfører Pompeius erobret Jerusalem i år 63 f.Kr.

Kong Herodes startet restaureringen av templet ca. år 20 f.Kr., og på Jesu tid pågikk dette arbeidet fremdeles. I år 64 e.Kr. var templet ferdig, men ble ødelagt av de romerske hærer i år 70 e.Kr.

01/04/09

Del 10 : I tidens fylde kom Messias (Matt.-Joh.)

I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, for å kjøpe menneskene fri fra syndens trelldom, og gi oss barnekår hos seg (Gal.4,4-5). I Det Nye Testamentet (NT) leser vi om Jesus Messias, hans liv og gjerning, hans forkynnelse og lære, hans lidelse og død, og til sist hans seierrike oppstandelse og himmelfart. Historien blir fortalt oss av fire ulike personer.

To av disse som forteller oss historien om Jesus var blant Jesu disipler, nemlig Matteus (Levi) og Johannes. Markus var apostelen Peter sin medarbeider, og Lukas var Paulus sin venn og medarbeider. Alle disse har fortalt historien på sin måte, samtidig som de forteller om mange av de samme hendelsene. Særlig er det mye felles stoff hos Matteus, Markus og Lukas. Johannes skrev sitt evangelium noe senere, og har tatt med mye stoff som ikke finnes hos de andre tre.

Alle de fire som skrev om Jesus sitt liv har lagt vekt på ulike ting. Hos Matteus møter vi Jesus som kongen, hos Markus som tjeneren, hos Lukas som det fullkomne menneske og hos Johannes som Guds Sønn fra evighet. Til sammen danner de fire evangelier et helt bilde av vår Frelser. Mens Matteus, Markus og Lukas forteller mye om Jesu virke i Galilea, skriver Johannes mest om hans besøk i Jerusalem (Judea). Men alle fire har mye stoff om Jesu siste dager på jorden : hans lidelse, død og oppstandelse.

De fire evangelier forteller oss om Jesu liv og gjerning, fra han ble født i Betlehem, hans oppvekst i Nasaret i Galilea, hans forkynnelse i Galilea og Judea, og til sist hans lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem. Blant annet leser vi om de mange under han gjorde. Han helbredet de syke, drev ut onde ånder og vekket opp døde. Og han gjorde andre under, som da vann ble til vin, da 5 brød og 2 fisker ble mat nok for tusener, da han gikk på vannet og da han stillet stormen på Gennesaretsjøen.

Mens Jesus er vår Frelsers personnavn, er Messias, som betyr den salvede, hans tittel på hebraisk (gresk : Kristus). Om Jesus Kristus sier Paulus i Romerbrevet : Han som ble gitt for våre overtredelser, og som ble oppreist til vår rettferdiggjørelse (Rom.4,25). Jesus levde her på jorden i omlag 33 år. Dette var under Romertiden.

JESUS

1. LEVDE ET RENT LIV

2. TALTE KRAFTFULLE ORD

3. GJORDE UNDERFULLE GJERNINGER

JESUS KOM FOR Å...

1. Fortelle oss om Skaperen

2. Fullføre

Skriftene

3. Frelse

syndere

08/04/09

Del 11 : Menighetens første tid (Ap.gj.)

I Apostlenes gjerninger leser vi om menighetens første tid, og om hvordan evangeliet gjennom apostlenes misjonsarbeid gikk ut fra Jerusalem og nådde stadig flere byer, land og folk, like til Lilleasia og Europa.

Paulus i Aten.jpg Det er apostelen Peter som er hovedpersonen i de første 12 kapittel i boken, som er jødemisjonens tid, der evangeliet forkynnes i Jerusalem, Judea og Samaria. Paulus er hovedpersonen i resten av Apostlenes gjerninger, og dette er hedningemisjonens tid. Fra byen Antiokia i Syria dro Paulus ut på sine tre lange misjonsreiser, først til Kypros og Lilleasia, og senere til Europa.

Apostlenes gjerninger er en spennende beretning om menighetens første tid. Vi leser om da Den Hellige Ånd kom over disiplene og gav dem kraft til å være Jesu vitner, og om liv og vekst i den aller første menighet i Jerusalem. Det var en tid med stor framgang og mange mektige mirakler, men også med motstand og forfølgelse. Stefanus ble drept for sin kristne tro, og ble menighetens første martyr. De kristne måtte flykte fra Jerusalem, noe som førte til at evangeliet spredte seg til nye byer og områder.

Også historien om Paulus sin dramatiske omvendelse, og senere hans misjonsreiser, er spennende lesning, med mange mirakler og store vekkelser, men også hard motstand og forfølgelse. En av de som var med Paulus på hans reiser, var legen Lukas, som er forfatteren både av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Dermed er boken også en øyenvitneskildring av det som hendte.

I siste del av Apostlenes gjerninger leser vi om tiden da Paulus var i fangenskap, og til sist måtte reise helt til keiseren i Rom, noe som også ble en opplevelsesrik reise. Paulus er forfatter av 13 av brevene i Det Nye Testamente, og noen av disse ble skrevet den tiden han satt i fengsel.

APOSTLENES GJERNINGER

Jødemisjonens tid, der apostelen Peter er hovedpersonen. Evangeliet forkynnes i Judea og Samaria, med utgangspunkt i Jerusalem (kap.1-12)
Hedningemisjonens tid, der apostelen Paulus er hovedpersonen. Evangeliet forkynnes på Kypros, i Lilleasia og Europa, med utgangspunkt i byen Antiokia i Syria. Til sist kommer Paulus til Rom, men da som fange (kap.13-28)

Det antas at Paulus etter at han kom til Rom også var på misjonsreiser til Spania og Kreta, før han led martyrdøden i ca. år 64.

PAULUS SINE MISJONSREISER

1. misjonsreise gikk til Kypros og videre til Lilleasia, og Barnabas var med. Tid : Ca. år 45-47 (Ap.gj.13,4-14,26)
2. misjonsreise gikk til Lilleasia, og videre til Makedonia og Akaia (Europa), og Silas med flere var med. Tid : Ca. år 49-51. Oppholdt seg lenge i Korint (Ap.gj.15,36-18,22)
3.misjonsreise gikk til Lilleasia og Europa. Tid : Ca. år 52-56. Paulus oppholdt seg nesten tre år i Efesos (Ap.gj.18,23-21,17)

04/05/09

Del 12 : Aposteltiden (Rom.-Joh.åp.)

Menighetens første tid kan vi også kalle aposteltiden, da dette var tiden da de første apostlene levde og virket. Siste delen av Det Nye Testamente består av 21 brev, hvorav 13 er skrevet av apostelen Paulus. Aller sist finner vi en profetisk bok, Johannes' åpenbaring, som handler om Jesu gjenkomst.

Paulus sine 13 brev i NT kan vi dele opp i 4 grupper (se under). Dette er både menighetsbrev, pastoralbrev til kristne ledere og privatbrev. Brevene har gjerne en del som gjelder den kristne lære, og en del som handler om det praktiske livet (formaninger). Typisk for Paulus er at han avslutter sine brev med en bønn om at Guds nåde må være med leserne! Siste verset i 2.Korinterbrev blir gjerne kalt den apostoliske velsignelsen (2.Kor.13,14).

Etter de 13 Paulusbrevene kommer Hebreerbrevet, som har ukjent forfatter. Det er et formaningsbrev, men inneholder også mye lærestoff.

Av de resterende 7 brev i NT er 1 skrevet av Jakob, 2 av Peter, 3 av Johannes og 1 av Judas. Mens Paulusbrevene og Hebreerbrevet handler mest om tro og rettferdiggjørelse, handler disse brevene gjerne om håpet, kjærligheten og de gode gjerninger. Jakobs brev regnes som det eldste av de nytestamentlige skrifter.

Aller sist i NT finner vi så Johannes' åpenbaring, en profetisk bok skrevet av apostelen Johannes, som også er forfatteren av Johannesevangeliet og de tre Johannesbrevene. Åpenbaringsboken er trolig skrevet helt mot slutten av det 1. århundret, og dens tema er endetiden og Jesu gjenkomst.

BREVENE I NT

Paulusbrevene (13 ialt)
Hebreerbrevet (1 brev, ukjent forfatter)
De alminnelige brev (7 ialt), skrevet av Jakob (1), Peter (2), Johannes (3) og Judas (1).

PAULUSBREVENE

Endetidsbrevene (de eskatologiske brevene), som er de to Tessalonikerbrevene.
Hovedbrevene, som er Galaterbrevet, de to Korinterbrevene og Romerbrevet.
Fangenskapsbrevene, som er skrevet mens Paulus satt i fengsel : Efeserbrevet, Kolosserbrevet, brevet til Filemon og Filipperbrevet.
Pastoralbrevene : 1.Timoteusbrev, brevet til Titus og 2.Timoteusbrev.

04/05/09/Artikkelserie av Kåre Hindenes

Navnet Bibelen kommer av den latinske termen biblia, bøker, som igjen kommer av gresk biblia, flertall av biblion, liten bok (dimin. av biblas, bok, skrift). Den består av 66 forskjellige skrifter, skrevet av 40 forfattere, og i løpet av et tidsrom på 1500 år. Allikevel bærer den et overnaturlig stempel av enhet og plan. 2.Pet 1,19-21; 2.Tim 3,16.

1.DET GAMLE TESTAMENTE

1.1.Språket

GT er Israels nasjonallitteratur. Israels historie og religion, rettsoppfatning, etikk, psykologi osv.

Skrevet på hebraisk (unntatt Esra 4,8-6,18; 7,12-26 og Daniel 2,4-7,28; samt Jeremias 10 som er skrevet på arameisk). Den eldste skriftform, den såkalte gammelkanaeiske, senere erstattet av kvadratskriften.

1.2.Massoretene

Hebraisk er en konsonantskrift. Det massoretiske system fra 7 e. Kr. og fremover. Skoler eller kretser av jødiske lærde, filologer og teologer som skapte et vokalisasjon og accentsystem og utga og samlet skriften slik vi har den i dag. Massoretene bygde på muntlig tradisjon i bestemmelsen av sitt system.

I enkelte ord skiller den gamle konsonantteksten seg fra måten ordet ble uttalt på. Konsonantteksten var hellig og de forandret ikke denne, men satte til vokalene fra det ordet de selv ville ha lest. Konsonantteksten ble kalt ketib, "det skrevne", vokalteksten ble kalt gere, "det leste".

1.3.Håndskrifter, utgaver, oversettelser

De håndskrifter vi har tilhører den massoretiske tekst-gruppen (med unntak av Qumranfunnene). Bare en del fragmenter er eldre enn 900 e. Kr. De utslitte rullene ble plassert i synagogens skattkammer, og nye ble skrevet av med pinlig nøyaktighet. Den massoretiske teksten hviler på uforandret tradisjon fra 2. århundre f. Kr. eller tidligere. Ruller av pergament avløste papyrus.

De eldste hebraiske håndskrifter er Aleppokodexen fra Syria fra begynnelsen av 900 e. Kr., og Leningradkodex fra 1008 e. Kr. og en profetkodex fra karaitersynagogen i Kairo fra 895, samt en håndskrift til Mosebøkene, oppbevart i British Museum i London.

De eldste trykte utgaver, som er jødiske, er en av Salmene fra 1477 og av hele GT i Soncino 1488. Den første kristne utgaven er den hebraiske teksten i kardinal Ximenes' polyglottbibel trykt i Alecala, også kalt "Complutenserpolyglotten" (1514-17). (En polyglott er en Bibel med flere oversettelser/språk ved siden av hverandre)

Ytterst betydningsfulle er også de gamle oversettelsene av GT. Som den eldste av disse regnes de arameiske targumene (av targum = tolkning). Allerede på 500-tallet f. Kr. begynte arameisk å trenge frem på bekostning av hebraisk, og det siste døde til sist ut som talespråk. Det ble bare brukt som gudstjenestespråk, kodifisert i skriften. Først omkring 200 f. Kr. var denne prosessen nærmest slutt, og ved vår tidsregnings begynnelse, var arameisk den eneste talte og alminnelig forståtte dialekten. Derfor måtte de hellige skriftene til gudstjenestebruk oversettes til arameisk. Dette skjedde til å begynne med muntlig "på sparket", inntil oversettelsene litt etter litt kom i skriftlig form. På denne måten oppsto targumene. Disse er naturlig nok ikke ordrette oversettelser men nærmest parafraser.

For de gresktalende diasporajødene ble det også tidlig nødvendig med en oversettelse til gresk. Denne greske utgaven av GT kalles for Septuaginta (LXX) fordi sytti lærde, etter det historien foteller var opptatt med oversettelsesarbeidet. Dette skjedde i Alexandria omkring 200 f. Kr. Den går delvis tilbake på dårligere teksttyper enn den massoretiske. Gjennomgått en kristen bearbeiding. Sitat fra GT i NT gjøres som regel fra LXX.

2.DET NYE TESTAMENTE

2.1.Språket

NT er i sin helhet skrevet på gresk. Deler av teksten har tegn som tyder på innflytelse fra arameisk, og kan være spor av et tospråklig miljø. NT's gresk er den såkalte koinè, det alminnelige språket som ble talt ved vår tidsregnings begynnels.

Paulus har en meget original stil. Grunnen til dette er at det han vil gi uttrykk for er av en slik beskaffenhet at det nødvendiggjør en viss nyskapelse med hensyn til det språkligstilistiske. Markus er skrevet på et enkelt, folkelig språk. Den typiske greske periodebygning savnes, og de ulike setningene bindes sammen med det enkle unyanserte "og". Videre forekommer det mange hebraiske lånord. Matteus strever mot et mere gresk stilideal. Lukas er preget av en forfatter som har et skolert gresk øre. Hebreerbrevet er skrevet på meget god gresk, likeledes Jakob og 1.Peter. Johannes´ evangelium og brever har sin egen meditative stil. Åpenbaringen har mere et omgangsspråk.

2.2.Teksthistorie, oversettelser

Det finnes et forholdsvis stort håndskriftsmateriale til NT.

2.2.1.Et femtitalls papyruser av hvilke de viktigste og mest omfattende er de såkalteChester-Beattypapyrusene, som ble publisert i 1933-36 og består av fragment dels til evangeliene, dels til de paulinske brev, dels til Åpenbaringsboken. Deres betydning ligger i deres omfang (anselige deler av NT), og i deres alder. Gjennom dem har vi fått en tekst som er 100-150 år eldre enn de eldste pergamentkodeks vi har.

I 1956 oppdaget man i Bodmerbiblioteket i Geneve en papyrus som inneholdt Johannesevangeliet skrevet omkring 200 (Papyrus Bodmer II). Et lite fragment til Johannes (Rylands papyrus 457), vårt eldste manuskript til NT er fra begynnelsen av 100-tallet.

2.2.2.Pergamentkodex. Disse er dels majuskler eller uncialer, (skrevet med store bokstaver), dels minuskler (skrevet med små bokstaver). De siste begynte man å bruke på 800-tallet og trengte fra 1000-tallet helt tilbake majusklene. En del av majusklene består av evangeliehåndskrifter, en del såkalte apostolhåndskrifter. (Apg, brevene og Åpenbaringen). De viktigste majusklene er Codex Vaticanus(300-tallet, i Vatikan-biblioteket) og Codex Sinaiticus (300-tallet, "Sinaiboken" etter stedet den ble funnet. (Befinner seg nå i London)). Dernest kommer Codex Alexandrinus (400-tallet) og Codex Bezæ Cantabrigiensis (500-tallet, Paulusbrevene). Av majuskler er det omkring 240.

Av minusklene som teller omkring 2.500, inneholder bare et fåtall hele NT. I tillegg kommer de såkalte lektionariene, d.v.s. lesestykker for gudstjenestebruk.

Betydningsfulle for tekstforskningen er de gammelkirkelige oversettelsene, de gammellatinske (2. århundre) som gikk forut for Hieronymus' Vulgata, de gammelsyriske oversettelsene (2. århundre) og Peshitta, den syriske kirkens motstykke til Vulgata. Til slutt de koptiske oversettelsene (slutten av 2. århundre).

Den første trykte utgaven av Bibelen besørget Erasmus av Rotterdam. Den utkom i 1516 i Basel. Textus receptus (1633). I begynnelsen av 1800-tallet begynner tekstkritikken innenfor protestantisk forskning. Man begynner å sammenligne de ulike håndskrifter med hverandre, samt verdsette og klassifisere dem. De opprinnelige originalene er tapt. Hva vi har er avskrifter fra en tid da en mengde varianter allerede hadde oppstått, dels gjennom rene avskrivningsfeil, dels gjennom bevisste korrigereringer og tillegg. Man regner totalt med omkring 200.000 varianter.

Tekstkritikken søker, i mengden av håndskrifter, å nå frem til den tekst som kan sies å være den opprinnelige. Westcott og Horts utgave av NT ble epokegjørende. De gjennomførte en klassifikasjon av de teksttyper som forekom i håndskriftene, og på dette har forskningen kunnet bygge videre.

Variasjonen mellom de ulike håndskriftstypene er som regel fra saklig synspunkt ubetydelig. Det totale innhold i NT har ikke opplevd noen forandring gjennom den moderne tekstkritikken. Tekstkritikkens resultat innebærer også en bekreftelse av at teksten, så langt vi har kunnet trenge tilbake, i hovedsak har vært den samme gjennom tidene.

2.3.Kanonhistorien

På 200-tallet var en ganske omfattende litteratur i omløp. Etter dogmatiske synspunkter var man opptatt med en utvelgelsesprosedyre. En av de fremste årsaker til dette var faren fra gnostisismen. Gnostikerne var flittige forfattere av såkalte evangelieskrifter, som det gjaldt å undertrykke. Kanonhistorien henger derfor nøye sammen med oldkirkens dogmehistorie. Andre prinsipper ble også fulgt ved utvalget. 1) Den apostoliske autoriteten. 2) Det faktiske bruk, d.v.s. slike skrifter som var vanligst, ble foretrukket.

Den vanlige ordning er nå, om man ser bort fra Hebreerbrevet som er litt ulikt plassert i ulike variasjoner: evangeliene, Apg., Paulus' brever, de katolske brev, Åpenbaringen. Erasmus la dette til grunn for sin første utgave av den greske teksten 1516.

3.BIBELENS INSPIRASJON

Inspirasjon er en bibelsk lære, og må forstås i lyset av det Bibelen lærer. Uttrykket "innblest" i 2.Tim 3,16 henviser til Guds handling når han skaper den bibelske åpenbaring.

Selv om Gud talte "mange ganger" og "på mange måter" (Hebr.1,1) er det ferdige produkt Guds skrevne Ord. Vi må legge merke til at trykket ligger på graden mere enn metoden av inspirasjonen. Apostlene understreker i slike uttalelser som 2.Tim 3,16; 2.Pet 1,20-21; 1.Tess 2,13; 1.Kor 2,13. Mens budskapet kom på ulike måter til og gjennom Guds tjenere, står det som Guds Ord i alle deler. P.g.a.dets natur, sa Jesus at: "Skriften kan ikke gjøres ugyldig" (Joh 10,35) og at de skal oppfylles til minste detalj (Matt 5,18). Denne læren refererer selvfølgelig til orginalmanuskriptene. Inspirasjon kan ikke kreves for oversettelser og utgaver. Men graden av bevarelse er bemerkelsesverdig.

Argumentet: Fordi Jesus Kristus var Gud (Hebr 1,3; Kol 2,9) visste Han om Skriften var sann, inspirert og autorativ. Matt 5,18; Joh 10,35. Når Han talte, var det med autoritet (Matt 7,28-29) og hans ord om Skriften er sanne og endelige for alle troende (Kol 2,3).

I tillegg til dette bar de menneskelige skribenter stadig vitnesbyrd om Skriftens guddommelige karakter.

3.1.Det gamle testamente

3.1.1.Jesu vitnesbyrd

3.1.1.1.At Moses har skrevet og Gud inspirert de 5 Mosebøker. Matt 22,23-32;

(v. 24,29,31)

Mark 7,8-13; (v. 9,10)

Mark 12,26

Joh 5,46

Luk 16,29-31

Luk 24,25-27+44-45

Joh 17,17

3.1.1.2.Miraklene i GT er sanne.

SkapelsenMatt 19,4.

SyndeflodenLuk 17,27.

Sodomas ødeleggelseLuk 17,29.

Lots hustruLuk 17,32.

JonasMatt 12,40.

NaamanLuk 4,27.

3.1.1.3.Salmene og de profetiske bøker er inspirert.

Mark 12,36

Luk 4,17-21

Matt 24,15

3.1.2.Vitnesbyrdet fra skribentene

2.Mos 20,1

4.Mos 33,2

2.Sam 23,2

Jes 1,10

Esek 1,3

3.2.Det Nye Testamente

3.2.1.Jesu vitnesbyrd

Ikke et ord av NT hadde blitt skrevet da Jesus forlot jorden, men vi har Hans ord på å motta det som kom gjennom apostlene som Guds inspirerte Ord.

3.2.1.1.Han sa klart at Han ville forlate åpenbaringen ufullbyrdet.

Joh 16,12

3.2.1.2.Han lovte at denne åpenbaringen ville fullføres etter at Han hadde dratt fra dem.

3.2.1.3.Han valgte noen til å motta slik åpenbaring, og til å være Hans vitner, forkynnere og lærere etter at Han hadde dratt.

Joh 16,13; 14,26; 15,27; Apg 1,8; Matt 28,19-20; Apg 9:15-17

3.2.1.4.Da Han på forhånd visste at de skulle skrives, ga Han deres ord nøyaktig den samme autoritet som sine egne.

Matt 10,14-15

Luk 10,16

Joh 13,20

Joh 17,20

3.2.2.Vitnesbyrdet fra skribentene

2.Pet 3,15-16; Paulus' brev sidestilles med GT som Guds Ord.

1.Tim 5,18; Sitat fra Luk 10,7. Sidestilt med GT

5.Mos 25,4

Åp 22,18-19

3.3.Graden av inspirasjon

3.3.1.Jesu vitnesbyrd

Joh 10,35

Joh 8,47

Matt 5,18

3.3.2.Vitnesbyrdet fra skribentene

Moses: 2.Mos 4,10-12; 34,27

David: 2.Sam 23,2

Agur: Ordspr 30,6

Jesaia: Jes 6,5-8

Jeremias: Jer 1,7; 36,1-2

Sakarias: Sak 7,7

Bileam: 4.Mos 22,38; 23,12-16

Paulus: 1.Kor 2,13

Kristus: Joh 14,10; 8,40; 17,8; 6,63; 12,48

Judas: Jud 3,17

3.4.Konklusjon

3.4.1.Betydningen av inspirasjon

Skriften er innblest av Gud. De er Hans egne Ord.

3.4.2.Graden av inspirasjon

3.4.2.1.Ordene er ikke bare idèene. Verbalinspirasjon.

3.4.2.2.Gjelder alle deler av Bibelen. Plenarinspirasjon (ikke diktat). Den enkelte forfatters stilmessige og personlige egenart er bevart.

3.4.3.Beviset for inspirasjon

3.4.3.1.Jesu vitnesbyrd - det endelige argument.

3.4.3.2.Vitnesbyrdet til skribentene - gudfryktige menn, hevdet at de skrev Guds Ord.

4.BIBELENS UFEILBARLIGHET

4.1.Et sted å stå

Vi trenger å understreke Bibelens ufeilbarlighet av tre grunner.

4.1.1.De kristne trenger autoritet.

4.1.2.Det gir tyngde i forkynnelsen. Nylig ble det fra Western Reserve University sendt spørreskjema til 10.000 prester i 5 store kirkesamfunn i U.S.A. De fikk igjen 7.442 svar. Blant spørsmålene var dette: "Tror du at Bibelen er Guds inspirerte ord?". Dette var svakere enn å spørre "Tror du at Bibelen er uten feil?" eller "Tror du på verbalinspirasjon?".

82% av Metodistene

89% av Episkopale

81% av United Presbyterians

57% av Lutheranerne

svarte "NEI!"

Ikke til å undres over at forkynnelsen ikke har gjennomslagskraft.

4.1.3.Det er viktig p.g.a. kirkens helsetilstand.

4.2.Hva ufeilbarlig betyr

4.2.1.Noen sier at om du tror at Bibelen er uten feil, må du ta alt bokstavlig. Gud har hjerte og kanskje t.o.m. vinger (Salme 17,8). Bibelen bruker poetisk sprog, billedsprog, like såvel som vi gjør.

4.2.2.Noen sier at om du tror på Bibelens ufeilbarlighet, blir Bibelen mere viktig enn Jesus.Men Jesus sa noe annet: Matt 5,18; Joh 10,35; Matt 24,35. Om vi har et mindre syn på Bibelen, gjør vi ikke Kristus mere viktig, men mindre viktig, for vi overser Hans vitnesbyrd.

4.2.3.Noen sier at å tro at Bibelen er ufeilbarlig, gjør læresetninger viktigere enn å leve som kristen. Hvordan kan vi lære å leve uten Bibelen som rettesnor?

4.2.4.Til slutt hevder noen at fordi Bibelen er oversatt til så mange ulike språk og at disse oversettelsene er ulike, er det forkastelig å tale om Bibelens ufeilbarlighet. Ufeilbarligheten gjelder imidlertid bare originaltekstene. Tekstkritikken søker å behandle disse problemene med overlevering. B.B. Warfield hevder at vi er minst 98% sikker på at den teksten vi i dag har på grunnspråket er korrekt. Det betyr at bare 2% eller mindre av Skriften inneholder noe tekstproblemer, og ingen av disse berører noen av de store kristne læresetninger. Vi har så godt som 100% den opprinnelige tekst, såkalt autographa.

4.2.5.Hva betyr det at Bibelen er ufeilbarlig? Det betyr at Bibelen er helt og holdent sann. Det betyr at når alle fakta er kjent, så er Skriften i sine opprinnelige autographer fullt ut sann i alt den lærer, om denne forkynnelse gjelder læresetninger, historie, vitenskap, geografi, geologi eller andre områder. Hva Skriften sier, er det Gud sier og Han gjør det gjennom menneskelige redskaper, og uten feil.

6.ANDRE MÅTER Å INNDELE SKRIFTEN PÅ

6.1.Luk 24,24: Bibelens måte å inndele på

6.1.1.LovenDe fem Mosebøker

6.1.2.ProfeteneInkluderer de historiske bøker

6.1.3.SalmeneInkluderer de poetiske bøker

6.2.Luk 24,27: Den jødiske eller rabinske metoden

6.2.1.Loven

6.2.2.Profetene

6.2.3.Skriftene

Bibelen - Guds Ord