Jesus utseende

Hvordan så Jesus ut?

Dette bildet skal være historiens mest pålitelige bilde av Jesus. Det er kopi av et portrett som ble gravert inn på en smaragd på befaling av Tiberius Cæsar. Tyrkernes keiser utleverte det fra skattkammeret sitt i Konstantinopel til pave Innocens VIII. Hensikten var å få løslatt broren som var tatt til fange av korsfarerne.

Publius Tertullus skrev til senatet og beskrev Jesus som høy av vekst, med brunt, bølget hår, vakker panne, pen hud, et elskelig smil, velformet nese og munn, fyldig skjegg og livfulle, grå øyne. Videre ble han beskrevet som skrekkinngytende når han refset noen, men vennlig og tiltalende ellers.

Jesus var en pen mann, men det viktigste tror jeg er den utstrålingen han hadde. Folk merket at det var noe spesielt med ham.

En annen plass står det om
denne Smaragden: Den skal visstnok være den eneste avbildningen av Jesus fra Hans egen tid, - og kan sikkert i noen grove trekk gi en indikasjon om Hans utseende. Dette bildet skal være Historiens mest pålitelige bilde av Vår Frelser.

Romerske forfattere omtalte germanerne som "høyvokste, blonde og blåøyde" (Aschehoug/Gyldendals ettbinds-leksikon, art. germanere.)

Både essenerlitteratur og andre kilder forteller at israelittene, og Jesus selv, var høye, lyse, blonde, blåøyde mennesker.

Lentulus, en Romersk funksjonær, beskriver Jesus slik:

Han hadde nøttebrunt hår glattet ned ved ørene, og laget myke krøller som falt ned til skuldrene i frodige lokker, med midtskill etter mote i Nasaret. En glatt og klar panne og et rødlig ansikt uten flekker eller rynker. Nese og munn er fullendt. Han bærer et fullt skjegg i samme farge som håret, også delt i midten. Han har blågrå øyne som uvanlig variert evne til uttrykk. Han er av middels høyde, femten og en halv neve høy. Han er munter selv i alvor. noen ganger gråter ham, men ingen har sett ham le.

Midtøsten tradisjon:

Han var en rødmusset mann hellende mot hvit. Han hadde ikke langt hår. Han salvet aldri håret. Jesus brukte å gå barføtt, og tok ikke imot noe hus, eller smykker, eller eiendeler, eller klær, eller proviant, annet enn dagens mat. Hans hår var ugredd og hans ansikt lite. Han var en asket i denne verden, lengtende etter den neste verden og ivrig etter å tilbe Gud.

I Archo-volumet finner man også et intervju med Gamaliel, som beskriver Jesus slik

"Josef er en tømmermann. Han er svært høy. . . .Håret hans ser ut til å ha vært kastanjebrunt i yngre dager. Øynene hans er grå. . . .Jesus. . . .Han er et bilde på sin mor, men har ikke hennes myke, runde ansikt.

Håret hans er noe mer blondt enn hennes, noe som også kan skyldes solen. Han er høy. . . . Øynene hans er store og blå." (Uthevelser tilføyd.)

Enda en beskrivelse av Jesus finner vi fra Publius Lentrelus i et brev til keiseren i Rom. Publius Lentrelus bodde i Judea på keiser Tiberius' tid. Dette brevet dukket først opp i skriftene til erkebiskop Anselm av Canterbury i det 11. århundre:

"På denne tid bor det i Judea en mann av helt spesiell moral. Hans navn er Jesus Kristus. Hans etterfølgere elsker og tilber ham som Den udødelige Guds Sønn. . . .Han er en høy, velproporsjonert mann med et vennlig og ærverdig utseende.

Håret hans har en farge som knapt kan etterlignes, og som faller i elegante krøller. . . .kinnene hans er lytefrie, med en frisk rødfarge. . . .Skjegget hans har en farge som passer til håret . . . Øynene hans er tindrende blå, klare og rolige." (Uthevelser tilføyd.)

Det skal nevnes, at da den engelske maleren William Holman Hunt i 1840-årene fikk i oppdrag å male Jesus, "Verdens lys", gjorde han grundige forundersøkelser for om mulig å finne ut hvordan Jesus hadde sett ut. Var han mørk, eller var han lys? Holman Hunt reiste bl.a. til Jerusalem for om mulig å komme på sporet der. Etter alle sine forundersøkelser malte han Jesus, Verdens lys -- lys og blond, med blå øyne.

Vi har av og til hørt fra talerstolen at Jesus lignet på en hvilket som hest araber. Synes du ovennevnte beskrivelser passer på en mann med et østerlandsk, eller arabisk utseende?

Flere av oldtidens skribenter, som f.eks. Polemon av Ilium, Galienos og Klemens av Aleksandria, beretter at sakaiene eller skyterne, var lik kelterne og germanerne i utseende, lyse, med rødaktig hud. Ammianus (ca. 350 e.Kr.) beskriver den skytiske stamme alanerne som "høye og vakre, med et nesten gult hår og et fryktinngytende blikk." I sin bok The Ultimate World Order avslører major R.H. Williams at de opprinnelige italienere var lyse i huden og hadde blondt hår og blå øyne. De opprinnelige grekere (som var israelitter) ble beskrevet (ifølge Polemo) som lyshudete med rødskjær, blondt hår -- en høy, muskuløs mennesketype med blå øyne. (Se f.eks. Elizabeth C. Evans: Physiognomics in the Ancient World, den jødiske lege og sofist Adamantios (4. årh. e.Kr.), Hans F.K. Günther: The Racial Elements of European History m.fl.) Når vi ser på statuer av de gamle grekere, minner de ikke mye om dagens grekere. De var av en utpreget nordisk type.

I den talmudske litteratur blir Jakobs sønn Josef beskrevet som "hvit" og fager, med et ansikt som blusset som en rose. Det er ikke mye arabisk ved denne beskrivelsen, som heller passer på en nordisk mennesketype.

Det er flere steder i Bibelen som beskriver i korte hint at Guds folk var hvite.

Bibelen beskriver huden og håret til Guds folk. Det kommer an på om man er oppmerksom på hva man leser. Blibelen inneholder mange detaljer, korte ord, som man lett overser når man leser. Men de har også sin betydning og tolkning. Noen plasser står det om rødfarge, når ansiktet skiftet farge. Men det er klart at det er bare er hos hvite mennesker at ansiktet kan skifte farge slik, fra hvitt til rødt.

1 Samuelsbok 42 Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til.

Joel 2, 6: "Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde."

Høysangen 5:10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen.

Høysangen 5:15: Beina er marmorsøyler, reist på sokler av gull.

Nahum 2.11 Ødeleggelse, mer ødeleggelse, alt ligger øde! Redde hjerter, vaklende knær, hoftene skjelver, hvert ansikt blir rødt.

Daniel 5:10: 10 Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen[a] inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve!

Daniel 7:28, Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.

Daniel 10:8, Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Redde hjerter, vaklende knær,hoftene skjelver, hvert ansikt blir rødt.

Nahum 2:11:Redde hjerter, vaklende knær, hoftene skjelver, hvert ansikt blir rødt.

Romerske forfattere omtalte germanerne som "høyvokste, blonde og blåøyde" (Aschehoug/Gyldendals ettbinds-leksikon, art. germanere.)

Stikk i strid med tilvante forestillinger var Adam en hvit mann. På hebraisk er betydningen av ordet Adam, aw-dam, "å vise blod i ansiktet", å være "lys, rødkinnet, å være i stand til å rødme" -- et særtrekk for den hvite rase. (Se Strong's Concordance, #119, 120 GT.) Det er tydelig at Adam ble kalt aw-dawm fordi han hadde disse særtrekkene -- en lys hud med rødaktig skjær på grunn av blodets fargestoff, hemoglobin, som vistes gjennom den pigmentløse huden. Dette er betydningen av ordet Adam, og disse fysiske særtrekkene til aw-dawm finnes bare hos den hvite rase. At også Adams hustru Eva var av samme rase, er vel selvinnlysende. De var begge fullkomne, skapt i "Guds bilde".

Blant Dødehavsrullene som ble funnet i grotte 1 finnes en rull som kalles Genesis Apocryphon, også kalt Patriarkenes rull. Her står det at Abrahams hustru Sara hadde "hvit og myk hud", og at hun hadde langt, vakkert hår. Abraham nedstammet i rett linje til Sem, Noas sønn. Noa selv nedstammet i rett linje til Adam. Det er ikke grunnlag for å tro annet enn at også Noa, Sem og Abraham var hvite. Dette strider vel mot de vante forestillinger, men det er ikke grunnlag for å tro annet.

Laban, Rebekkas bror, var sønn av Nakor, Abrahams bror. Abraham ønsket at hans sønn Isak skulle ha en hustru av hans egen slekt (1 Mos 24,4). Navnet Laban betyr "hvit". Det er ikke grunn til å tro annet enn at resten av Abrahams slekt var hvite. Isak, Abrahams sønn var naturligvis også en hvit mann. Alle indisier tyder på at bibelens israelitter, Abrahams etterkommere, tilhørte den "nordiske rase", med lys hus, klassiske trekk, lyst hår og blå øyne.

Egyptiske relieffer viser bl.a. fanger fra Kanaan, som viser utseendet til israelittene/judaittene. De avbilder dem som høyvokste mennesker med alle europeiske trekk.

Har noen egentlig tenkt nøye over hvem som opp gjennom historien og fram til denne dag utgjør Abrahams etterkommere? Han skulle jo bli til "en mengde folkeslag (nasjoner)". Det er ikke afrikanere, heller ikke asiater, men den hvite, europeiske rasen som befolket Den vestlige verden. Så enkelt er det.

I sitt verk The Passing of the Great Race (1916) påpeker historikeren Madison Grant at sacai (skyterne, israelittene) var blonde, lyse mennesker som antropologisk sett var langskaller. Han nevner også at historikeren Strabo kaller disse menneskene for skytere og sakasener. Romerske forfattere omtalte germanerne som "høyvokste, blonde og blåøyde" (Aschehoug/Gyldendals ettbinds-leksikon, art. germanere.)

De 10 israelske stammene ble også kalt for hvite assyrere!

Både essener-litteratur og andre kilder forteller at israelittene, og Jesus selv, var høye, lyse, blonde, blåøyde mennesker.

Det er den hvite, europeiske rase, hebreernes etterkommere, som har vært de store oppdagere, kolonibyggere og sivilasjonsskapere. Selv i dag er det den hvite mann som erobrer de høyeste fjell, de tørreste ørkener, de kaldeste poler og de dypeste hav -- ja, selve verdensrommet. Overalt hvor den hvite mann slo seg ned, grunnla han blomstrende nasjoner. Den hvite rase er den eneste som er blitt til "mange nasjoner." Gud hadde velsignet dette folket framfor alle andre folkeslag, ikke bare med fruktbart land på den vestlige halvkule, men på mange andre måter. Den hvite mann er blitt verdens mest framgangsrike jorddyrkere. Det er den hvite mann som har frambrakt kunstens store skikkelser i litteratur, musikk og bildende kunst. Den hvite mann har stått for de store oppfinnelser og teknologiske nyvinninger som har gjort livet lettere for jordens innbyggere. "I deg skal all jorden velsignes", var Guds løfte til Abraham, og vi ser at disse løftene til fulle er gått i oppfyllelse.

Det er den hvite mann som har brakt Evangeliet om Jesus til alle jordens folkeslag. Det er han som har trykt 97% av all verdens bibler. Det er påfallende at apostlene dro vestover med Evangeliet, og ikke østover. De dro i kjølvannet til "de tapte får av Israels hus", og det var også disse som var de første til å ta imot budskapet. Senere ble "de tapte får av Israels hus" de fremste forkynnere av Sannheten. Dette lyder som en lovsang over den hvite mann og kan kanskje oppfattes som "rasisme". Det er imidlertid ikke "rasisme", men et uomgjengelig faktum, som er grunnlagt på Guds egne ord og hans egne løfter til Abrahams ætt, "den hvite mann". Sviktet Gud disse uforbeholdne løftene til de store trosheltene? Aldri! Ingen andre folkeslag har fått disse store løftene. Det lar seg ikke bortforklare. Gud hadde aldeles ikke til hensikt at dette folket, Abrahams, Isaks og Jakobs ætt skulle forsvinne og utvannes når det kom i kontakt med andre raser. Guds løfter til trosheltene i fordums tid var uforbeholdne evige. "Du skal bli til mange folk."

Les gjerne mer om dette under nettstedet, http://www.innsyn.com/artikler/

I julen fylles norske butikker og de tusen hjem med kristne symboler og bilder. Jesusbarnet i krybben gir oss en følelse av renhet, ømhet og beskyttertrang overfor det lille barnet, og en påminning om at vi må huske å kjøpe de siste julegavene. Dette er ikke begrenset til den "kristne" verden, for utenom USA finner man ikke mer glorete Jesus-fremstillinger enn i Beijing og Shanghai.

Kunne man lage bilder av Jesus?

Forestillingen om Jesus den gang, det inntrykk han gav på menneskene, det gikk ikke bort. Men ettersom tiden gikk måtte dette inntrykket formidles videre, i tekst og fortelling, i evangeliene, i vitnesbyrdene, i tradisjonen, i gudstjenesten, og etter hvert i skulpturer og malte bilder. Men man var lenge skeptiske til bilder av Jesus, og bilder av Jesusbarnet fantes ikke. Epifanius av Salamis på Kypros skrev på 300-tallet at det ikke måtte settes opp bilder av Jesus og helgenene i kirkene, for dersom vi setter opp bilder vil hedningenes gamle vaner gjøre resten og føre til avgudsdyrkelse.

Ireneus skrev på slutten av 100-tallet, og nevner en gruppe gnostikere som hadde bilder og skulpturer av Jesus som de hevdet ble laget av Pilatus mens Jesus ennå levde blant dem. De kronet bildene og stiller dem opp sammen med denne verdens filosofer, det vil si, sammen med bildene til Pythagoras og Platon, og Aristoteles og resten. De ærer også disse bildene på andre vis, på samme måte som hedningene (Adv Haer I, XXV). Ireneus er tydelig kritisk, og vi legger merke til at det er vranglærende gnostikere som har Jesusbilder, de som ikke følger kirkens kristologi, men følger hemmelige, muntlige tradisjoner. Samme motstand mot bildene finner vi hos Minucius Felix som skrev ca. år 210: Hva slags bilde kunne jeg da lage av Gud, da jo, når du tenker rett, mennesket selv er Guds bilde (Octavius 32,1).

Hvor tidlig har man malt bilder av Jesus? Det vet vi ikke, men et kirkemøte i Elvira i Spania uttalte i år 306 at man ikke kunne tillate opphengning av malerier i kirkene, siden det som er gjenstand for tilbedelse ikke hører hjemme på en vegg. Vi kan generelt si at bruken av bilder, og da særlig helgenbilder og bilder av Jesus var forbudt de første århundrene, og egentlig ikke trengte igjennom før på 4-500-tallet. Da begynte den kirkelige og teologiske legitimering av bildene.

Ikoner eller idoler

Ikonbruken utvikles mellom det 4. og det 8. århundre, i sammenheng med martyr- og relikviedyrkelsen. Parallelt finner man motstand mot billeddyrkelsen, skriftlig nedfelt gjennom hele perioden. En viktig sondring ble gjort mellom eikon og eidol, ikon og idol. Mennesket ble skapt i Guds bilde, og er da et bilde imago eller eikon, av Gud, men ikke et idol. På samme måte er ikke ikonet et idol, det skal ikke tilbes, men æres.

Det sanne Jesu bilde

Det sirkulerte en rekke såkalte autentiske Jesusbilder, med de mest fantastiske historier om hvorledes disse var blitt til. Lentulusbrevet, som beskriver Jesu utseende, angivelig av en viss Lentulus, som skulle være Pontius Pilatus' forgjenger, og som orienterte i det romerske senat om hvorledes Jesus så ut. En senere variant forteller at han viste frem et portrett av Jesus. Dette sanne Jesusbilde ble så inngravert i en smaragd, etter keiser Tiberius' befaling. Abgarlegenden knyttes til kong Abgar i byen Edessa i det første århundre. Han led av spedalskhet, men fikk så høre om undergjøreren Jesus i jødeland, og sendte da sin tjener for å hente ham. Jesus hadde ikke anledning til å bli med, så tjeneren forsøkte å tegne et bilde. Men det var ikke mulig, fordi lyset som strålte av Jesu ansikt var så sterkt. Jesus fant da løsningen, han vasket ansiktet, og tørket det på et linklede: å se, der var Jesu bilde, et avtrykk av hans ansikt. Tjeneren tok den med til Abgar, som ved å se på bildet straks ble helbredet. Dette ble byens store klenodium, mandylion, Jesu sanne bilde. Senere ble kledet murt inn i bymuren.

Denne historien finnes i utallige varianter. Men opprinnelig handlet den ikke om Jesu bilde, men om en brevveksling. Denne historien finnes hos Eusebius, og i en beretning skrevet av en av de tidligste pilegrimer, Egeria, en fransk adelsdame, besøkte Midtøsten tidlig på 380-tallet. Egeria besøkte Edessa, hvor hun blir fortalt legenden om Jesu brevveksling med kong Abgar, og til og med får med seg hjem originalene, vennligst skjenket henne av kongen. Hun forteller også om en fantastisk statue av kong Abgar, mannen som trodde at Jesus var Guds sønn uten å ha møtt ham. Videre forteller Egeria at Edessa kort tid etter at kong Abgar hadde mottatt brevet fra Jesus, ble omringet av perserne. Han gikk da ut med brevet løftet foran seg, og straks ble deres øyne blindet, de ble helt forvirret, og måtte dra hjem til Persia. Hver gang Edessa ble angrepet av fiender etter dette, jaget de dem på flukt med Jesus brev. Legg merke til at Egeria ikke nevner noe om Jesu bilde, kun om brevvekslingen.

Eusebius nevner i sin kirkehistorie en statue av Jesus som stod i Paneas, i Caesarea Philippi (Euseb.VII,18), utenfor huset der Berenike, den blodsottige kvinne bodde. Veien herfra er kort til den katolske legende om Veronikas svededuk, der en kvinne tørket Jesu panne med et lintørkle da han bar sitt kors mot Golgata. Det viste seg da et underfullt avtrykk av Jesu ansikt på denne duken, og denne fikk senere helbredende egenskaper. Den ligger nå innmurt i en av søylene i Peterskirken i Roma. Beretningen om Veronikas svededuk er gjengitt på verseform av den norske dikteren Andreas Munch (1877).

Lukas som maler

I tillegg til disse nevnte Jesus-bilder kan vi nevne de såkalte Lukas-portretter, bygd på legenden som fortalte at evangelisten Lukas malte Jesu portrett. Fra 1100-tallet het det seg at Lukas var den første som malte Madonna og barnet. Også her møter vi overgangen fra det skriftlige, Lukas' beretninger om Jesu barndom, som senere knyttes til billedlige fremstillinger av Maria og Jesusbarnet. Årsaken er trolig også her den form evangelieformidlingen fikk i Vest-Europa under folkevandringstiden, da svært få kunne lese. Lukas er da den som skildret Maria og Jesusbarnet i sitt evangelium, og overgangen er kort til troen på at han også har fremstilt dem kunstnerisk, med Maria og Jesusbarnet som levende modeller.

JESUS

Det Flaviske vitnesbyrd

Det berømte avsnitt hvor Josefus forteller om Jesus blir kalt "Det flaviske vitnesbyrd". Her bekrefter han ikke bare at Jesus ble korsfestet av Pilatus, men han sier også at Jesus var Kristus dvs. Messias. Ingen fariseer i det første århundre kunne jo skrive noe slikt dersom han ikke var blitt en kristen. Derfor har mange tvilt på at fariseeren Josefus virkelig har skrevet dette. De hevder at en kristen på et eller annet tidspunkt må ha endret teksten eller ha skrevet inn hele passasjen på et senere tidspunkt. Andre har lurt på om Josefus har tilhørt en kristen sekt på sine eldre dager, men dette er imidlertid tvilsomt. Den tradisjonelle teksten som er bekreftet av flere kirkefedre (bla. Eusebius i år 324) er som følger:

På den tid levde Jesus som var et vist menneske, hvis det er tillatt å kalle ham menneske, for han utførte undergjerninger. Han var en lærer for slike mennesker som mottar sannheten med glede. Han trakk mange av jødene til seg, men også mange hedninger. Han var Kristus. Da Pilatus, etter forslag fra de fremste iblant oss, hadde dømt ham til korsdøden, forlot de ham ikke, de som hadde elsket ham fra begynnelsen. Han viste seg levende for dem på den tredje dag, slik de guddommelige profetier hadde forutsagt dette og titusen andre underfulle ting angående ham. Og den kristne stamme, som fikk navnet sitt fra ham, er ikke utryddet til denne dag.

Antiq 18,55-59

Et funn i 1972

Diskusjonen om ektheten av denne teksten har vært livlig de siste år helt siden de første begynte å sette disse linjer i tvil i det 16. årh. Mens man for bibelens greske tekst har flerre tusen håndskrifter å støtte seg til, har man bare noen få manuskripter som kilde til Josefus teksten. De eldste greske tekstene for bibelen er fra det 2.-4 årh., mens for Josefus er de eldste fra 9.-14. årh. Men noen avsnitt er altså bekreftet av de gamle kirkefedrene.

I 1972 gjorde professor Pines ved Hebrew Univerity i Jerusalem en bemerkelsesverdig oppdagelse. Et arabisk skrift fra det 10. årh. gjenga denne passasjen på en litt annen måte enn den tradisjonelle.

På den tid var det en vis mann som ble kalt Jesus, og hans vandel var god. Han var kjent for å være rettskaffen. Mange av jødene og mange av andre nasjoner ble hans disipler. Pilatus dømte ham til korsfestelse og død. Men de som var blitt hans disipler ble ikke frafalne. De fortalte at han hadde vist seg for dem tre dager etter korsfestelsen, og at han var i live. Følgelig var han kanskje Messias, som profetene hadde fortalt skulle gjøre under. Og den kristne stamme som fikk navnet sitt fra ham er ikke utryddet til denne dag.

Andre ikke-kristne tekster om Jesus

En annen ikke-kristen som også skrev om Jesus var den romerske historiskriveren Tacitus. Han skriver at opphavsmannen til den kristne sekt var Kristus.

For å stoppe ryktene om at Nero selv hadde påtent brannen i Rom anklaget og torturerte Nero noen mennesker som var hatet for deres onde gjerninger. Denne gruppen mennesker går under navnet kristne. Opphavsmannen til denne sekten var Kristus som under Tiberius regjering ble dømt til døden av Pontius Pilatus. Denne fordervelige overtro ble bare midlertidig undertrykt for den blomstret opp igjen. Og det ikke bare i Judea som var ondets opphavsted, men også i Rom hvor alskens avskylige og skammelige ting flyter sammen og trives.

Annaler 15,44

Plinius den yngre

Guvernøren i Bitynia, Plinius den yngre skriver et brev til keiser Trajan i år 112 e Kr., at han hadde problemer med at det var mange kristne på hans område. Vi skal legge merke til at det var akkurat dette området som Paulus hadde tenkt å reise til, men " ...Jesu ånd ga dem ikke lov." Ap.gj. 16,7. Til tross for at Paulus ikke reiste dit ble altså området alikevel evangelisert, mens Paulus reiste videre med evangeliet til Europa.

Jeg har brukt denne fremgangsmåten mot disse som har blitt brakt for meg som kristne. Jeg spurte dem om de var kristne eller ikke. Om de bekjente at de var kkristne spurte jeg dem igjen og tredje gangen jeg spurte dem truet jeg dem. Dersom de sto fast på sin bekjennelse ga jeg ordre om at de skulle henrettes. For denne skråsikre gjenstridighet tvilte jeg ikke på at den fortjener å bli straffes. Det har vært noen i denne sinnsyke sekten som jeg har oppdaget har vært romerske borgere. Disse har jeg sendt til Rom. Etter en tid, slik det pleier å være under slike forhør, har denne kriminaliteten spredd seg og flere slike tilfeller er kommet for meg. Et anonymt klagebrev som inneholdt en liste med navn over mistenkelige personer er blitt sendt meg. Disse fornektet at de var eller noen gang hadde vært kristne. De kalte på gudene og tilba ditt bilde med gull og røkelse mens de forbannet Kristus. Ingen av disse ting kan de som er virkelig kristne gjøre, blir det sagt. Så jeg tenkte det var best å la dem gå.

Plinius brev til Trajan

Plinius skriver videre i dette brevet at de kristne pleide å samles før daggry for å synge en hymne til Kristus som til en gud. Han forteller også at de kristne pleide å innta et spesielt måltid sammen. Som vi leser i teksten over kan ikke noen ekte kristne forbanne kristus. Den kjente martyr Polykarp uttalte følgende da de ville ha ham til å spotte Kristus: "I 86 år har jeg nå tjent Kristus, og han har aldri gjort meg noe galt. Hvorledes kan jeg spotte min konge og min frelser?".

Dermed har vi tatt med alle de tre bevarte ikke-kristne skrifter som omhandler Jesus og de kristne i det 1. og 2. århundre. Om vi ser bort fra de nytestamentlige apokryfer og kirkefedrenes skrifter, finns det altså svært lite informasjon om Jesus utenom bibelen. Men de skrifter som finns bekrefter at Jesus har levd og at han ble korsfestet av Pilatus under keiser Tiberius regjering.

Linkledet i Torino: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/636054

Ikon. Pave Benedikt XVI beskrev søndag likkledet som et «ikon» som en gang var «svøpt rundt liket av en korsfestet mann», og at det stemmer «overens med det evangeliet forteller oss om Jesus».

Etter kledet i Torino...

"og midt imellem lysestakene en som lignet en menneskesønn, klædd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte, og hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som sne"

(Åp.1,13-14)

Det Omstridte Linkledet i Torono.

I katedralen i Turin oppbevares et linklede. Det er ca 5 meter langt og nesten 2 meter bredt.Kledet er gult av elde og har to store, gulbrune merker. Dette er linkledet som betegnes som Kristi Svededuk, - eller liksvøp.

Kledets historie kan fastslås uten avbrekk tilbake til midten av det 14. århundre. Historien lengre bakover er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Tradisjonene at dette tøystykket er Jesu liksvøp går tilbake så langt vi kan følge kledet i historien,- og merkene på det sies å være avtrykk eller bilde på Ham selv. Dette til tross for at avtrykket viser lyse partier som mørke, - og motasatt. Forbauselsen var stor da kledet ble fotografert for første gang, - og man på negativene av fotografiene fikk se avtrykket i positiv gjengivelse. Flere hundre år før fotokunsten ble oppfunnet hadde man altså hatt et avtrykk i negativ på dette linkledet.Avtrykket på kledet viser en mann på 181 cm, - med skulderlangt hår,- bart og et kort delt skjegg. Kroppen er full av merker som etter slag,- og blodflekker fra hender og føtter. Hodet er dekket av mange små sår. Merkene på mannens kropp stemmer fullstendig med Bibelens beskrivelse av den Tortur Jesus ble utsatt for før Han døde. Og mange tror at avtrykket er et avtrykk av Jesus. Hvordan et slikt avtrykk skulle kunne oppstå finner vi ingen forklaring på. Kjemiske analyser av stoffet viser ingen spor etter maling,- men vi kjenner heller ikke til noen metoder som ville kunne resultere i et lignende avtrykk som det vi her har.

Flere teorier er fremsatt, - og en av dem går ut på at en form for sterk energiutladning ville kunne forårsake et avtrykk. Eksempler på det finnes etter atombombesprengningen i Hiroshima. Å vurdere ektheten av linkledet som Jesu liksvøp er vanskelig, - men det vi kan slå fast med sikkerhet er at vi her har enrelikvie hvis opprinnelse man ikke finner noen naturlig forklaring på, - og som ikke på noen punkt avviker fra Bibelens beskrivelse av Jesu død og Oppstandelse. Noen aksepterer kledet som Jesu Liksvøp, - men andre er mer Skeptiske, - allikevel for de som er i den kategorien, - vil det i alle fall være et tankevekkende vitnesbyrd om Jesu lidelse.

Ellers så er det vel ikke noen annen på Jorden som har fått så mange "eventuelle Portretter" av seg som Jesus. Det er bilder i alle ansiktsformer og typer rundt om. Så det er helt klart at Jesu utseende har vært til stor inspirasjon og utfoldelse for mange.

Dette bildet av Jesus ble malt av søsteren til en 4 år gammel gutt, som hadde en nær døden opplevelse. Da han holdt på å dø av en sykdom, ble han rykket opp i en himmel, og da så han Jesus. Gutten sa senere at Jesus hadde blågrønne øyne, og forklarte for søsteren Jesus sitt utseende...Det var mange dyr der også og fargene i det himmelske stedet var enda sterkere enn her på jorden. Alle menneskene der var av samme alder og de var alle unge...

Fotografi fra Korea på 1950-tallet

Les mer...

-Herre, dersom jeg bare kan få se ditt ansikt, så vil jeg tro

HVORDAN SER JESUS UT?

HANS ANSIKT SKINNER SOM SOLEN Og han ble forklaret* for dem, hans åsyn skinte som solen,og hans klær ble hvite som lyset.gresk; metamorfoo; forandret utseendeMatt.17,2og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft. Åp.1,16bHAN HAR FOTSID KJORTEL MED GULLBELTESå snudde jeg meg for å se røsten som talte til meg.Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom de sju lysestakene så jeg Én som liknet Menneskesønnen* kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet. *en menneskesønnÅp.1,12-13HAN HAR HVITT HÅRHans hode og hår var hvitt som ull, så hvitt som snø, Åp.1,14.HANS ØYNE ER SOM ILD og hans øyne var som luende ild. Åp.1,14.FØTTENE HANS LIKNER KOBBER Føttende hans var som fint kobber, som om de varglødet i en smelteovn,

Åp.1,15.

Jesus

Et spørsmål mange stiller seg er: "Hvordan kunne Jesus bli født av en jomfru og frelse oss mennesker?"

Det kvinnelige egget har ikke blod i seg, heller ikke den mannelige særcellen. Men befruktningen skjer når disse kommer sammen i eggstokken, og et nytt liv begynner. Blodcellene i denne nye skapningen kommer både fra faren og moren. Blodtypen er bestemt fra befruktningsøyeblikket og blir deretter beskyttet av morkaken mot enhver gjennomstrømning av morens blod i fosteret.

Bibelen sier klart at Den Hellige Ånd var det gudommelige redskapet som forårsaket befruktningen av Jesus i Marias morsliv. Det var derfor ingen vanlig befruktning, men en overnaturlig handling fra Gud ved å plante Hans alt eksisterende sønns liv inn i Marias morsliv, uten noe vanlig befruktning av en mannlig særcelle og Marias eggcelle.

Da Guds sønns blodtype var en egen og dyrebar type, er det utenkelig at Josef og Maria kunne ha gitt noe av sitt blod fra Adams ætt til Guds lyteløse Lam. Alt barnets blod kom fra Hans himmelske far ved en overnaturlig skapelseshandling fra Guds side. Jesus blod var ikke tilsmusset av Adams synd.

Skrevet av Gunnar Lund

Paulus' utseende

Bibelen gir oss ikke noen beskrivelse av hvordan Paulus så ut, men noen vers gir og likevel et inntrykk av at det ikke var noe spesielt syn.
1.Kor. 2, 3 «var hos dere i skrøplighet.»
2.Kor. 10, 10 «legemlig nærvær er skrøpelig - - -», «tale aktes som intet.»
2.Kor. 12, 7 Paulus' torn i kjødet

I et apokryfisk skrift fortelles det om Paulus' utseende. Dette er ikke et bibelsk skrift, men forfatteren ønsket kanskje likevel å fortelle på en troverdig måte hvordan Paulus så ut. Sitat fra Paulus og Theklas gjerninger:
« Og han gikk ut på den kongelige gaten som leder til Lystra og stilte seg der for å vente på ham, og han iakttok dem som kom og sammenlignet dem
med Titus' beskrivelse. Og han så Paulus komme. Denne var en mann, liten av vekst, flintskallet, med krumme ben, med god holdning, sammenvokste
øyenbryn, en litt krokete nese, full av nåde. Iblant så han ut som et menneske, iblant hadde han en engels ansikt.»

Peter
Peter (født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Symeon (gresk: Simon) Bar-Jona (sønn av Jonas), men Jesus ga ham kallenavnet Peter.

Paulus
10 og 5 f.Kr., død i Roma ca. 67) var en av Kristi apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.

Døperen Johannes
Johannes Døperen er en person fra Det nye testamente. Han døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven.

Det er funnet flere arkiverte brev fra Jesu tid.- i Statsbiblioteket i Istanbul, - som omhandler Jesus, - og som forteller noe om hvordan Han så ut mens Han gikk blant menneskene på jord.

Noe av disse skriftene er oversatt til norsk:

Jeg har sett Jesus flere ganger i ånden, - Han hadde de vidunderligste Blå/himmelblå øyne. En Blå/himmelblå farge som jeg aldri har sett maken til her på jord, - og som egentlig ikke kan beskrives eller sammenlignes med våre jordiske farger.

Det er mange år siden jeg første gangen fikk se Jesus i ånden.Men bildet av ansiktet Hans er jeg ikke i stand til å gjengi i sin helhet, - MEN, - Hans blå/himmelblå øyne har jeg alltid sett for meg fra den første gangen jeg ble tatt inn i Hans nærhet i den åndelige dimensjon. Jeg har flere ganger siden også blitt Velsignet med å se Ham, - og hver gang med de mest vidunderlige Blå/Himmelblå øyne, - og Han har alltid vist meg sine naglemerkede hender i disse åpenbaringene, - så det har vært Vår kjære Frelser som har møtt meg i ånden av Nåde over Nåde..

Og nå spør du kanskje, - hvorfor jeg ikke kan huske hele Hans ansikt og skikkelse i sin helhet! Du skal vite at jeg søkte i bønn og lengsel etter å kunne gjengi Hans utseende og skikkelse,- for Han er så vidunderlig vakker. Men så møtte Han meg ved Den Hellige Ånd under bønn og tilbedelse, - og sa : Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen mitt barn,- derfor er du ikke i stand til å huske mitt fullkomne utseende.

For kunne du ha tegnet et bilde av Meg, - så ville menneskebarna tilbe dette bildet som ingen Kraft eller Frelse gir,- isteden for meg Den Allmektige som er Verdens Frelser alene,- Din og alle menneskers Frelser og venn. Og begynnelsen av hva Den Hellige Ånd talte til meg,- ser du er fra 5.mosebok 5 : 8.Så disse skriftene fra Stasbiblioteket i Istanbul er for meg en Vidunderlig gave, - med bekreftelse og stadfestelse om at Jesus faktisk hadde "Blå" øyne, også mens han gikk her på jord.

Og en bekreftelse til alle de som jeg har vitnet til om Jesu Øyne og farge gjennom en årrekke, - at det faktisk kan dokumenteres. Og jeg er Ydmyk og Takknemlig for at Herren selv har beskyttet meg ved å "skjule" helhetsbildet av sitt ansikt og skikkelse,- slik at jeg ikke har falt i den store Synd, - å lage/tegne eller gjengi Ham i et bildets form.

For det står skrevet: 1 Johannes 3: 2 Mine kjære, nå er vi Guds barn,og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli!Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like,for vi skal se ham som han er.Så vi vil ikke kunne se HAM som Han er i sin helhet og minnes dette bildet, - for å kunne gjengi det i en tegning eller et maleri, - før Han blir åpenbaret og vi er Ham lik..

Og de som skulle tvile på disse dokumentenes ekthet og deres opphav som blir nevnt under, - kan eventuelt selv kontakte hovedkildene i Statsbiblioteket i Istanbul (Konstantinopel

Her er informasjonen om Dokumentene og deres opphav og oversettelsen til norsk :Dokument av Pontius Pilatus :

I statsbiblioteket i Istambul (Konstantinopel) finnes et arkivert brev fra Pontius Pilatus Til Keiseren i Rom.Det heter Acta Pilati.

Dette tilgjengelige manuskript i den såkalte Archko-samlingen i Konstantinopel er et av de brev som Pontius Pilatus skrev til keiseren som rapport om Jesu arrestasjon, rettssak og korsfestelse.

Noen videre beskrivelse av Pontius Pilatus iht troverdighet, - regner jeg med at ikke er nødvendig...

Der skriver han : En dag gikk jeg forbi Siloa (dammen). Der så jeg mange mennesker som var samlet. I midten av denne gruppen la jeg merke til en ung mann som lente seg mot et tre og stille og rolig talte til forsamlingen. Det ble meg fortalt at dette var Jesus. Det kunne jeg egentlig tenke meg, så stor var forskjellen mellom Ham og de som lyttet til Ham. Hans gylne hår og skjegg og mørke utseende gav Ham nærmest et himmelsk utseende. Han så ut til å være rundt 30 år gammel. Aldri før har jeg sett et så mildt ansikt med så opphøyd ro. Hvilken kontrast mellom Ham og Hans tilhørere, med deres svarte skjegg og mørke utseende.I den samme Archko-samlingen finnes også et intervju med Gamaliel.Han beskrev Jesus slik :Han er et bilde på sin mor, men har ikke hennes myke runde ansikt.Håret er mer blondt enn hennes, noe som kan skyldes solen. Han er høy. Øynene hans er store og blå.

Hvis vi nå "prøver" disse ovenstående skriftene mot Guds Ord, - så kan noen si at det IKKE stemmer, > - iht det himmelske utseende, - den enestående skjønnhet, - som Han beskrives med i disse dokumentene.

Og flere vil nok da tenke på bl.a skriftstedet i Jesaja, - men her skal vi huske på at Jesaja profeterer om hva Jesus var for menneskene i aktelse og utseende på Golgata, - og ikke minst i et åndelig "perspektiv" iht fornedrelse og forkastelsen av menneskene :Jesaja 53:1-3 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret? Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for,foraktet, og vi aktet ham for intet.

Hvem var Gamaliel?Vi skal se litt på hvem denne Gamaliel var, - for å kunne stadfeste hans troverdighet i dette skriftet som beskriver Jesus sitt utseende. Gamaliel var en Berømt og Høyt respektert fariseer og lovlærer, - som også skal ha utdannet Apostelen Paullus etter "våre fedres strenge lov" i Jerusalem. Gamaliel var en av syv rabbier som bar den Høye tittelen RABBAN.Han var medlem i Det Høye Råd i Jerusalem.

Gamaliel og rivalen Sjammai var av de siste til å overlevere Moselovens tradisjoner,- og Gamaliel var en lærer som representerte den barmhjertige håndhevelsen av loven.

Gamaliel levde på Jesu tid,- og han døde ca år 50 e.Kr, - altså ca 20 år etter Jesu Korsfestelse, - og under Jesu levetid var han RABBAN i Jerusalem, - og derfor må ha møtt og sett både Jesus og hans familie flere ganger.

Dette ut fra at Jesus selv satt i Tempelet i Jerusalem flere ganger fra han var liten gutt. Dette kjennskapet bekreftes ved at Gamaliel kunne gi en sammenligning på Jesus utsende iht Maria, - Jesu mor.

I den rabbiske litteraturen finner vi flere av Gamaliels læresetninger. Et vitnesbyrd om hans posisjon finnes i Talmud : "Da Gamaliel døde sluttet respekten for lov, renhet og hellighet."Visdom og oppriktighet synes å ha vært karakteristiske trekk hos ham, - noe som gjorde ham "aktet av folket";

Appg 5:35Og han sa til dem : Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse mennesker! Og dette verset fra Apgj. er tatt ut fra historien om når Apostlene Peter og Johannes ble arrestert i tempelområdet for å ha forkynt at Jesus var Messias. Og det var da Gamaliel tok initiativet til å få dem løslatt.

Vi tar med noen flere skriftsteder fra samme sted i sammenheng, - som kan gi noe lys over Gamaliels visdom og troverdighet : Apg 5 : 35-38 Og han sa til dem : Israelittiske menn!Se dere vel for hva dere gjør med disse mennesker! For en tid siden stod Teudas fram. Han utgav seg for å være noe.Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant.Etter ham, i skatteutskrivningens dager, stod Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg.Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse menn og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne.

Når det gjelder Jesus og Tempelet i Jerusalem, - hvor Gamaliel må ha sett ham flere ganger, - og ting som Gamaliel måtte ha hørt om da han være en RABBAN og lærer der, - før han ble klar over hvem Jesus var.

Så vi leser litt fra Lukas fra Jesu omskjærelse og fremover, - alle skriftsteder som jeg her har plukket ut er om hendelser i Jerusalem; Lukas 2: 25-32 Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst,og Den Hellige Ånd var over ham. Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. Han kom til templet, drevet av Ånden.Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa : Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred,etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

Lukas 2:36-38. Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene. Etter sin jomfru-tid hadde hun levd sju år med sin mann. 37 Deretter hadde hun levd som enke til en alder av åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn dag og natt. 38 I samme stund stod også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

Lukas 2: 41 Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.Lukas 2: 45-49 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav. Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa :Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?

Og denne hendelsen her i Johannesevangeliet kan IKKE ha gått Gamaliel forbi :Johannes 2:13-16 Jødenes påske var nå nær, og Jesus drog opp til Jerusalem.I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet,med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og deres bord veltet han.Til dem som solgte duer, sa han : Ta dette bort herfra!Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod!

Johannes 9: 10-13 De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?Han svarte : Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg : Gå til Siloa og vask deg!Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se.De sa til ham : Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke. De førte da ham som hadde vært blind til fariseerne.

Lukas 20: 1-2 Det skjedde en av dagene, mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde fram, sammen med de eldste, 2 og de sa til ham: Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt? Og videre, - så kjente Gamaliel til alt som skjedde med Jesus iht Forhøret i Det Høye Råd og for Pontius Pilatus, - og må også ha vært til stedet siden han var medlem av det,- og var en av de syv skriftlærde med den Høyeste tittelen RABBAN som betyr "Vår Mester"

.Et siste skriftsted som gjengir pågripelsen av Jesus i Getsemane :Lukas 22: 52-53 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot ham:Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets makt.

Helt personlig så ser jeg på Gamaliels beskrivelse av Jesus som RIKTIG, - da Gamaliel må ha både sett og hørt, - som truffet og hørt Jesus MANGE ganger i Jerusalem, - selv om ikke skriften nevner Gamaliel med navn annet en i Apostelgjerningene! For alt som skjedde rundt Jesus i Jerusalem iht Tempelet, - skriftlærde, - fariseere, - der må også Gamaliel ha vært til stedet flere ganger.

Og når vi ser på Gamaliels sitt dokument som vi startet med, - så er Gamaliel også i stand til å SAMMMENLIGNE Jesus og Jesu Mor, - Maria sitt utseende,- og det kun ut fra at han har SETT de på nært hold!

Dokumentet fra Publius TertellusVi får ta med oss noen "bilder" og et Dokument til, - først et bilde som er gravert og gjort på en smaragd, - som skal være laget på befaling av Keiseren Tiberius Cæsar.- Tyrkernes keiser utleverte det fra sitt skattekammer i - Konstantinopel til pave Innocens VIII, - for med denne smaragden, - - å kjøpe tilbake sin bror som var tatt til fange av de kristne korsfarerene. - Lord Kelly har i eie, - i sitt bibliotek, - - en kopi av et originalbrev fra Publiuus Tertellus i Roma.

- Og det er et utdrag av dette manuskriptet som jeg skal gjengi nedenfor. - Det var alminnelig skikk hos de romerske guvernører å underrette senatet og folket om de borglige hedninger av særlig betydning som inntraff i deres provinser i keiser Tiberius`dager. Og ut fra denne skikken så er dette dokumentet blitt til.

Publius Tertellus, som presiderte i Judea, - skrev følgende brev til senatet om vår Frelser :Det framtrådte i disse våre dager en mann av stor dyd, kalt Jesus den Salvede, som ennå lever iblant oss, og som av folket holdes for Sannhetens Profet, men hans egne disipler kaller ham Guds Sønn. Han vekker opp døde og helbreder alle slags sykdommer. En mann - av legemstørrelse noe høy - og behagelig, med et særdeles æresfryktinngytende utseende, slik at den som betrakter ham, må både elske og frykte ham. Håret er kastanjebrunt av farge, glatt ned til ørene, siden er det mer østerlandsk nedover med lokker og faller i bølger til skuldrene. Midt på hodet er en skill etter Nasareernes skikk. Pannen er åpen og meget vakker, ansiktet uten en flekk eller rynke, forskjønnet av et elskelig smil. Nese og munn er så velformet at en kan ikke ønske noe annerledes, skjegget er fyldig og av samme farge som håret, ikke meget langt, men delt. Blikket er rent og alvorlig, øynene grå, klare og livfulle. Når han taler tukt, er han skrekkinngydende, - når han formaner - vennlig og tiltalende. Hans samtaler er behagelige og blandet med alvor.Man kan ikke minnes at noen har sett eller hørt ham le,men mange har sett ham gråte. Kroppens proposjoner er særdeles velformet.Hender og armer er et tiltalende syn.I samtaler er han meget behersket, blyg på et vis- en mann som med sin enestående skjønnhet overgår menneskenes barn.

Smaragden. Denne Smaragden, (Se bildet i starten av nettsiden...)- skal visstnok da være den eneste avbildningen som skal være av Jesus fra Hans egen tid, - og kan sikkert i noen grove trekk gi en indikasjon om Hans utseende. Dette bildet skal være Historiens mest pålitelige bilde av Vår Frelser. Det vi helt klart ser, - er den STORE forskjellen i forhold til de "vanlige" jødiske ansiktstrekk. Noe som i seg selv, - gjorde Ham veldig annerledes og kanskje ikke så vakker i mange landsmenns øyne.

Jeg tenker nå på hvor mye bedre teknikken har blitt i dag med å lage bilder og trykk som er langt fra gode gjengivelser, - som bl.a. av Kong Harald og Kong Olav på noen av myntene våre. Så her på denne smaragden vil jeg tro at avvikene sikkert er langt større fra den reelle virkeligheten den gang. Og ikke minst, - for Guds Ord er Sannhet, - og da tenker jeg på verset som er nevnt tidligere i denne artikkelen (1 Joh 3, 2 ).

Det Omstridte Linkledet i Turin. I katedralen i Turin oppbevares et linklede. Det er ca 5 meter langt og nesten 2 meter bredt.Kledet er gult av elde og har to store, gulbrune merker. Dette er linkledet som betegnes som Kristi Svededuk, - eller liksvøp. Kledets historie kan fastslås uten avbrekk tilbake til midten av det 14. århundre. Historien lengre bakover er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Tradisjonene at dette tøystykket er Jesu liksvøp går tilbake så langt vi kan følge kledet i historien,- og merkene på det sies å være avtrykk eller bilde på Ham selv. Dette til tross for at avtrykket viser lyse partier som mørke, - og motasatt. Forbauselsen var stor da kledet ble fotografert for første gang, - og man på negativene av fotografiene fikk se avtrykket i positiv gjengivelse. Flere hundre år før fotokunsten ble oppfunnet hadde man altså hatt et avtrykk i negativ på dette linkledet.Avtrykket på kledet viser en mann på 181 cm, - med skulderlangt hår,- bart og et kort delt skjegg. Kroppen er full av merker som etter slag,- og blodflekker fra hender og føtter. Hodet er dekket av mange små sår. Merkene på mannens kropp stemmer fullstendig med Bibelens beskrivelse av den Tortur Jesus ble utsatt for før Han døde. Og mange tror at avtrykket er et avtrykk av Jesus. Hvordan et slikt avtrykk skulle kunne oppstå finner vi ingen forklaring på. Kjemiske analyser av stoffet viser ingen spor etter maling,- men vi kjenner heller ikke til noen metoder som ville kunne resultere i et lignende avtrykk som det vi her har.