Jesus utseende!

Hvordan så Jesus ut?

Dette bildet skal visstnok være historiens mest pålitelige bilde av Jesus. Det er kopi av et portrett som ble gravert inn på en smaragd på befaling av Tiberius Cæsar. Tyrkernes keiser utleverte det fra skattkammeret sitt i Konstantinopel til pave Innocens VIII. Hensikten var å få løslatt broren som var tatt til fange av korsfarerne.

Publius Tertullus skrev til senatet og beskrev Jesus som høy av vekst, med brunt, bølget hår, vakker panne, pen hud, et elskelig smil, velformet nese og munn, fyldig skjegg og livfulle, grå øyne. Videre ble han beskrevet som skrekkinngytende når han refset noen, men vennlig og tiltalende ellers.

Jesus var kanskje en pen mann, men det viktigste tror jeg er den utstrålingen han hadde. Folk merket at det var noe spesielt med ham.

Bibelen forteller at folk som så ham henge på korset nesten ikke trodde det var et menneske, så forferdelig var synet. Han hadde fått 39 piskeslag - noen sier at det finnes 39 sykdomsgrupper. All verdens synd, sykdommer og plager ble dessuten lagt på ham for at vi skulle bli berget.

Når jeg tenker på at han har frelst meg og gitt meg evig liv, er han utrolig vakker i mine øyne!

En annen plass står det om
denne Smaragden: Den skal visstnok være den eneste avbildningen av Jesus fra Hans egen tid, - og kan sikkert i noen grove trekk gi en indikasjon om Hans utseende. Dette bildet skal være Historiens mest pålitelige bilde av Vår Frelser.

Det vi helt klart ser, - er den STORE forskjellen i forhold til de "vanlige" jødiske ansiktstrekk. Noe som i seg selv, - gjorde Ham veldig annerledes og kanskje ikke så vakker i mange landsmenns øyne. Jeg tenker nå på hvor mye bedre teknikken har blitt i dag med å lage bilder og trykk som er langt fra gode gjengivelser, - som bl.a. av Kong Harald og Kong Olav på noen av myntene våre…. Så her på denne smaragden vil jeg tro at avvikene sikkert er langt større fra den reelle virkeligheten den gang. Og ikke minst, - for Guds Ord er Sannhet, - og da tenker jeg på verset som er nevnt tidligere i denne artikkelen (1 Joh 3, 2 ).


I sitt verk The Passing of the Great Race (1916) påpeker historikeren Madison Grant at sacai (skyterne, israelittene) var blonde, lyse mennesker som antropologisk sett var langskaller. Han nevner også at historikeren Strabo kaller disse menneskene for skytere og sakasener.

Romerske forfattere omtalte germanerne som "høyvokste, blonde og blåøyde" (Aschehoug/Gyldendals ettbinds-leksikon, art. germanere.)

Både essenerlitteratur og andre kilder forteller at israelittene, og Jesus selv, var høye, lyse, blonde, blåøyde mennesker. I en rapport som Pilatus sendte til keiseren, beskriver han Jesus slik:

"En dag da jeg gikk forbi Siloa, så jeg mange mennesker som var samlet. I midten av denne gruppen la jeg merke til en ung mann som lente seg mot et tre og stille og rolig talte til forsamlingen. Det ble meg fortalt at dette var Jesus. Det kunne jeg egentlig ha tenkt meg, så stor var forskjellen mellom ham og de som lyttet til ham. Hans gylne hår og skjegg ga ham et nærmest himmelsk utseende. Han så ut til å være rundt tredve år gammel. Aldri før hadde jeg sett et så mildt ansikt med en slik opphøyd ro. Hvilken kontrast mellom ham og hans tilhørere, med deres svarte skjegg og svartmuskete utseende." (Uthevelser tilføyd.) Dette manuskriptet befinner seg i Archo-bindet i Konstantinopel som kap. VIII, Valleus' anmerkninger -- Acta Pilati, eller Pilatus' rapport til keiseren om Jesu arrestasjon, rettssak og korsfestelse.

I Archo-volumet finner man også et intervju med Gamaliel, som beskriver Jesus slik
"Josef er en tømmermann. Han er svært høy. . . .Håret hans ser ut til å ha vært kastanjebrunt i yngre dager. Øynene hans er grå. . . .Jesus. . . .Han er et bilde på sin mor, men har ikke hennes myke, runde ansikt. Håret hans er noe mer blondt enn hennes, noe som også kan skyldes solen. Han er høy. . . .Øynene hans er store og blå." (Uthevelser tilføyd.) Denne beskrivelsen faller sammen med den beskrivelsen Pilatus ga.

Enda en beskrivelse av Jesus finner vi fra Publius Lentrelus i et brev til keiseren i Rom. Publius Lentrelus bodde i Judea på keiser Tiberius' tid. Dette brevet dukket først opp i skriftene til erkebiskop Anselm av Canterbury i det 11. århundre:

"På denne tid bor det i Judea en mann av helt spesiell moral. Hans navn er Jesus Kristus. Hans etterfølgere elsker og tilber ham som Den udødelige Guds Sønn. . . .Han er en høy, velproporsjonert mann med et vennlig og ærverdig utseende. Håret hans har en farge som knapt kan etterlignes, og som faller i elegante krøller. . . .kinnene hans er lytefrie, med en frisk rødfarge. . . .Skjegget hans har en farge som passer til håret . . . Øynene hans er tindrende blå, klare og rolige." (Uthevelser tilføyd.)

Det skal nevnes, at da den engelske maleren William Holman Hunt i 1840-årene fikk i oppdrag å male Jesus, "Verdens lys", gjorde han grundige forundersøkelser for om mulig å finne ut hvordan Jesus hadde sett ut. Var han mørk, eller var han lys? Holman Hunt reiste bl.a. til Jerusalem for om mulig å komme på sporet der. Etter alle sine forundersøkelser malte han Jesus, Verdens lys -- lys og blond, med blå øyne.

Vi har av og til hørt fra talerstolen at Jesus lignet på en hvilket som hest araber. Synes du ovennevnte beskrivelser passer på en mann med et østerlandsk, eller arabisk utseende?

Flere av oldtidens skribenter, som f.eks. Polemon av Ilium, Galienos og Klemens av Aleksandria, beretter at sakaiene eller skyterne, var lik kelterne og germanerne i utseende, lyse, med rødaktig hud. Ammianus (ca. 350 e.Kr.) beskriver den skytiske stamme alanerne som "høye og vakre, med et nesten gult hår og et fryktinngytende blikk." I sin bok The Ultimate World Order avslører major R.H. Williams at de opprinnelige italienere var lyse i huden og hadde blondt hår og blå øyne. De opprinnelige grekere (som var israelitter) ble beskrevet (ifølge Polemo) som lyshudete med rødskjær, blondt hår -- en høy, muskuløs mennesketype med blå øyne. (Se f.eks. Elizabeth C. Evans: Physiognomics in the Ancient World, den jødiske lege og sofist Adamantios (4. årh. e.Kr.), Hans F.K. Günther: The Racial Elements of European History m.fl.) Når vi ser på statuer av de gamle grekere, minner de ikke mye om dagens grekere. De var av en utpreget nordisk type.

I den talmudske litteratur blir Jakobs sønn Josef beskrevet som "hvit" og fager, med et ansikt som blusset som en rose. Det er ikke mye arabisk ved denne beskrivelsen, som heller passer på en nordisk mennesketype.

Det er den hvite, europeiske rase, hebreernes etterkommere, som har vært de store oppdagere, kolonibyggere og sivilasjonsskapere. Selv i dag er det den hvite mann som erobrer de høyeste fjell, de tørreste ørkener, de kaldeste poler og de dypeste hav -- ja, selve verdensrommet. Overalt hvor den hvite mann slo seg ned, grunnla han blomstrende nasjoner. Den hvite rase er den eneste som er blitt til "mange nasjoner." Gud hadde velsignet dette folket framfor alle andre folkeslag, ikke bare med fruktbart land på den vestlige halvkule, men på mange andre måter. Den hvite mann er blitt verdens mest framgangsrike jorddyrkere. Det er den hvite mann som har frambrakt kunstens store skikkelser i litteratur, musikk og bildende kunst. Den hvite mann har stått for de store oppfinnelser og teknologiske nyvinninger som har gjort livet lettere for jordens innbyggere. "I deg skal all jorden velsignes", var Guds løfte til Abraham, og vi ser at disse løftene til fulle er gått i oppfyllelse.

Det er den hvite mann som har brakt Evangeliet om Jesus til alle jordens folkeslag. Det er han som har trykt 97% av all verdens bibler. Det er påfallende at apostlene dro vestover med Evangeliet, og ikke østover. De dro i kjølvannet til "de tapte får av Israels hus", og det var også disse som var de første til å ta imot budskapet. Senere ble "de tapte får av Israels hus" de fremste forkynnere av Sannheten. Dette lyder som en lovsang over den hvite mann og kan kanskje oppfattes som "rasisme". Det er imidlertid ikke "rasisme", men et uomgjengelig faktum, som er grunnlagt på Guds egne ord og hans egne løfter til Abrahams ætt, "den hvite mann". Sviktet Gud disse uforbeholdne løftene til de store trosheltene? Aldri! Ingen andre folkeslag har fått disse store løftene. Det lar seg ikke bortforklare. Gud hadde aldeles ikke til hensikt at dette folket, Abrahams, Isaks og Jakobs ætt skulle forsvinne og utvannes når det kom i kontakt med andre raser. Guds løfter til trosheltene i fordums tid var uforbeholdne evige. "Du skal bli til mange folk."

Les gjerne mer om dette under nettstedet,
http://www.innsyn.com/artikler/
I julen fylles norske butikker og de tusen hjem med kristne symboler og bilder. Jesusbarnet i krybben gir oss en følelse av renhet, ømhet og beskyttertrang overfor det lille barnet, og en påminning om at vi må huske å kjøpe de siste julegavene. Dette er ikke begrenset til den "kristne" verden, for utenom USA finner man ikke mer glorete Jesus-fremstillinger enn i Beijing og Shanghai.

Kunne man lage bilder av Jesus?
Forestillingen om Jesus den gang, det inntrykk han gav på menneskene, det gikk ikke bort. Men ettersom tiden gikk måtte dette inntrykket formidles videre, i tekst og fortelling, i evangeliene, i vitnesbyrdene, i tradisjonen, i gudstjenesten, og etter hvert i skulpturer og malte bilder. Men man var lenge skeptiske til bilder av Jesus, og bilder av Jesusbarnet fantes ikke. Epifanius av Salamis på Kypros skrev på 300-tallet at det ikke måtte settes opp bilder av Jesus og helgenene i kirkene, for dersom vi setter opp bilder vil hedningenes gamle vaner gjøre resten og føre til avgudsdyrkelse.
Ireneus skrev på slutten av 100-tallet, og nevner en gruppe gnostikere som hadde bilder og skulpturer av Jesus som de hevdet ble laget av Pilatus mens Jesus ennå levde blant dem. De kronet bildene og stiller dem opp sammen med denne verdens filosofer, det vil si, sammen med bildene til Pythagoras og Platon, og Aristoteles og resten. De ærer også disse bildene på andre vis, på samme måte som hedningene (Adv Haer I, XXV). Ireneus er tydelig kritisk, og vi legger merke til at det er vranglærende gnostikere som har Jesusbilder, de som ikke følger kirkens kristologi, men følger hemmelige, muntlige tradisjoner. Samme motstand mot bildene finner vi hos Minucius Felix som skrev ca. år 210: Hva slags bilde kunne jeg da lage av Gud, da jo, når du tenker rett, mennesket selv er Guds bilde (Octavius 32,1).

Hvor tidlig har man malt bilder av Jesus? Det vet vi ikke, men et kirkemøte i Elvira i Spania uttalte i år 306 at man ikke kunne tillate opphengning av malerier i kirkene, siden det som er gjenstand for tilbedelse ikke hører hjemme på en vegg. Vi kan generelt si at bruken av bilder, og da særlig helgenbilder og bilder av Jesus var forbudt de første århundrene, og egentlig ikke trengte igjennom før på 4-500-tallet. Da begynte den kirkelige og teologiske legitimering av bildene.

Ikoner eller idoler
Ikonbruken utvikles mellom det 4. og det 8. århundre, i sammenheng med martyr- og relikviedyrkelsen. Parallelt finner man motstand mot billeddyrkelsen, skriftlig nedfelt gjennom hele perioden. En viktig sondring ble gjort mellom eikon og eidol, ikon og idol. Mennesket ble skapt i Guds bilde, og er da et bilde imago eller eikon, av Gud, men ikke et idol. På samme måte er ikke ikonet et idol, det skal ikke tilbes, men æres.

Det sanne Jesu bilde
Det sirkulerte en rekke såkalte autentiske Jesusbilder, med de mest fantastiske historier om hvorledes disse var blitt til. Lentulusbrevet, som beskriver Jesu utseende, angivelig av en viss Lentulus, som skulle være Pontius Pilatus' forgjenger, og som orienterte i det romerske senat om hvorledes Jesus så ut. En senere variant forteller at han viste frem et portrett av Jesus. Dette sanne Jesusbilde ble så inngravert i en smaragd, etter keiser Tiberius' befaling. Abgarlegenden knyttes til kong Abgar i byen Edessa i det første århundre. Han led av spedalskhet, men fikk så høre om undergjøreren Jesus i jødeland, og sendte da sin tjener for å hente ham. Jesus hadde ikke anledning til å bli med, så tjeneren forsøkte å tegne et bilde. Men det var ikke mulig, fordi lyset som strålte av Jesu ansikt var så sterkt. Jesus fant da løsningen, han vasket ansiktet, og tørket det på et linklede: å se, der var Jesu bilde, et avtrykk av hans ansikt. Tjeneren tok den med til Abgar, som ved å se på bildet straks ble helbredet. Dette ble byens store klenodium, mandylion, Jesu sanne bilde. Senere ble kledet murt inn i bymuren.

Denne historien finnes i utallige varianter. Men opprinnelig handlet den ikke om Jesu bilde, men om en brevveksling. Denne historien finnes hos Eusebius, og i en beretning skrevet av en av de tidligste pilegrimer, Egeria, en fransk adelsdame, besøkte Midtøsten tidlig på 380-tallet. Egeria besøkte Edessa, hvor hun blir fortalt legenden om Jesu brevveksling med kong Abgar, og til og med får med seg hjem originalene, vennligst skjenket henne av kongen. Hun forteller også om en fantastisk statue av kong Abgar, mannen som trodde at Jesus var Guds sønn uten å ha møtt ham. Videre forteller Egeria at Edessa kort tid etter at kong Abgar hadde mottatt brevet fra Jesus, ble omringet av perserne. Han gikk da ut med brevet løftet foran seg, og straks ble deres øyne blindet, de ble helt forvirret, og måtte dra hjem til Persia. Hver gang Edessa ble angrepet av fiender etter dette, jaget de dem på flukt med Jesus brev. Legg merke til at Egeria ikke nevner noe om Jesu bilde, kun om brevvekslingen.
Eusebius nevner i sin kirkehistorie en statue av Jesus som stod i Paneas, i Caesarea Philippi (Euseb.VII,18), utenfor huset der Berenike, den blodsottige kvinne bodde. Veien herfra er kort til den katolske legende om Veronikas svededuk, der en kvinne tørket Jesu panne med et lintørkle da han bar sitt kors mot Golgata. Det viste seg da et underfullt avtrykk av Jesu ansikt på denne duken, og denne fikk senere helbredende egenskaper. Den ligger nå innmurt i en av søylene i Peterskirken i Roma. Beretningen om Veronikas svededuk er gjengitt på verseform av den norske dikteren Andreas Munch (1877).

Lukas som maler
I tillegg til disse nevnte Jesus-bilder kan vi nevne de såkalte Lukas-portretter, bygd på legenden som fortalte at evangelisten Lukas malte Jesu portrett. Fra 1100-tallet het det seg at Lukas var den første som malte Madonna og barnet. Også her møter vi overgangen fra det skriftlige, Lukas' beretninger om Jesu barndom, som senere knyttes til billedlige fremstillinger av Maria og Jesusbarnet. Årsaken er trolig også her den form evangelieformidlingen fikk i Vest-Europa under folkevandringstiden, da svært få kunne lese. Lukas er da den som skildret Maria og Jesusbarnet i sitt evangelium, og overgangen er kort til troen på at han også har fremstilt dem kunstnerisk, med Maria og Jesusbarnet som levende modeller.

Jesus

Et spørsmål mange stiller seg er: "Hvordan kunne Jesus bli født av en jomfru og frelse oss mennesker?"

Det kvinnelige egget har ikke blod i seg, heller ikke den mannelige særcellen. Men befruktningen skjer når disse kommer sammen i eggstokken, og et nytt liv begynner. Blodcellene i denne nye skapningen kommer både fra faren og moren. Blodtypen er bestemt fra befruktningsøyeblikket og blir deretter beskyttet av morkaken mot enhver gjennomstrømning av morens blod i fosteret.

Bibelen sier klart at Den Hellige Ånd var det gudommelige redskapet som forårsaket befruktningen av Jesus i Marias morsliv. Det var derfor ingen vanlig befruktning, men en overnaturlig handling fra Gud ved å plante Hans alt eksisterende sønns liv inn i Marias morsliv, uten noe vanlig befruktning av en mannlig særcelle og Marias eggcelle.

Da Guds sønns blodtype var en egen og dyrebar type, er det utenkelig at Josef og Maria kunne ha gitt noe av sitt blod fra Adams ætt til Guds lyteløse Lam. Alt barnets blod kom fra Hans himmelske far ved en overnaturlig skapelseshandling fra Guds side. Jesus blod var ikke tilsmusset av Adams synd.

Skrevet av Gunnar Lund

Forkastet

Det verste et menneske kan oppleve er å bli forkastet og ikke elsket. Kanskje det er så mange som 20 prosent av barna i dag, som ikke føler seg elsket.

Da Jesus hang på korset, naken, ble Han forlatt av alle mennesker. (Unntatt 2 kvinner og Johannes) Men det aller verste for Jesus var at Gud, Hans far, forkastet Ham.

Noe av det siste Jesus sa før Han døde var: "Min Gud, min Gud, hvorfor har Du forlatt meg?"
Det var den forkastelsen som tok livet av Jesus. "Da han hadde sagt: "Det er fullbrakt," oppgav Han sin Ånd, står det.

Jesus måtte bli forkastet, for at vi skulle bli godtatt av Faderen!
1. Jesus ble straffet, så vi kunne bli tilgitt.
2. Jesus ble såret, så vi kunne bli hele.
3. Jesus ble gjort til synd med vår syndighet, så vi kunne bli gjort rettferdige med Hans rettferdighet.
4. Jesus døde vår død, så vi kunne få Hans liv.
5. Jesus tok på seg vår fattigdom, så vi kunne dele Hans overflod.
6. Jesus bar vår skam, så vi kunne få del i Hans herlighet.
7. Jesus utholdt vår forkastelse, så vi kunne bli godtatt av Faderen.
8. Jesus ble gjort til forbannelse, så vi kunne bli velsignet.

Paulus' utseende

Bibelen gir oss ikke noen beskrivelse av hvordan Paulus så ut, men noen vers gir og likevel et inntrykk av at det ikke var noe spesielt syn.
1.Kor. 2, 3 «var hos dere i skrøplighet.»
2.Kor. 10, 10 «legemlig nærvær er skrøpelig - - -», «tale aktes som intet.»
2.Kor. 12, 7 Paulus' torn i kjødet

I et apokryfisk skrift fortelles det om Paulus' utseende. Dette er et falskt skrift, men forfatteren ønsket kanskje likevel å fortelle på en troverdig måte hvordan Paulus så ut. Sitat fra Paulus og Theklas gjerninger:
« Og han gikk ut på den kongelige gaten som leder til Lystra og stilte seg der for å vente på ham, og han iakttok dem som kom og sammenlignet dem
med Titus' beskrivelse. Og han så Paulus komme. Denne var en mann, liten av vekst, flintskallet, med krumme ben, med god holdning, sammenvokste
øyenbryn, en litt krokete nese, full av nåde. Iblant så han ut som et menneske, iblant hadde han en engels ansikt.»

Peter
Peter (født omkring Kristi fødsel, død 64 eller 67) var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente, sammen med Jakob og Johannes den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig Symeon (gresk: Simon) Bar-Jona (sønn av Jonas), men Jesus ga ham kallenavnet Peter.



Paulus
10 og 5 f.Kr., død i Roma ca. 67) var en av Kristi apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.



Døperen Johannes
Johannes Døperen er en person fra Det nye testamente. Han døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven.

Nyheter

28.10.2010

En profeti fra 1968 beskriver norsk medievirkelighet anno 2010. Med sjokkerede presisjon!

Året er 1968. En åndsfrisk dame på 90 år fikk et syn fra Gud som hun delte med den unge Emmanuel Minos. Han skrev det ned, men syntes det hørtes så merkelig ut at han la det i en skuff i mange år. Men i 1995 tok han det fram og delte det fra talerstolen.

Slik lød det
Jeg fikk se verden som en slags globus. Jeg så Europa - land etter land. Jeg så Skandinavia. Jeg så Norge. Jeg så visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen, like før den siste ulykken bryter løs over menneskeslekten, en ulykke som vi aldri før har opplevd maken til.

Damen fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne. Hun nevnte fire bolker:

1. Like før Jesus kom og alvoret brøt løs, var det en avspenning som vi aldri før har hatt. Det var fred, og freden kom til å vare en tid. I denne fredsperioden var det nedrustning i mange land, også Norge, og vi var ikke forberedt denne gangen heller når det kom. Den tredje verdenskrigen kom til å starte på en måte som ingen hadde ventet, - og ifra helt uventet hold.

2. Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden kommer det et surrogat: Lykkekristendom!

Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner - som å ta sitt kors opp og følge Jesus - var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd.

3. Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det - også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.

Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning - de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen.

- Dette var i 1968, og jeg protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags, kommenterer Emmanuel Minos.
- Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.

4. Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.

- Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da, sier MInos.
- Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det.

Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe.

Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter:
Amerika, Japan, Australia, - de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud. Ingenting av dette strider mot bibelens ord. Se Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg.