Hvor dro de 12 apostler?
Av Herman L. Hoeh.
Hvor er Israels 12 stammer idag?
Av Å. Karspersen.
| Hvorfor har sannheten om reisene til de tolv apostler blitt holdt tilbake fra offentligheten? Vi kan lese om Paulus' reiser til Kypros, Lilleasia, Grekenland og Italia. Men reisene til de tolv apostler er innhyllet i et mysterium. Hvorfor?
Jesu befaling forteller Legg merke til det overraskende svaret i Matt 10,5-6: "Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer, men gå heller til de tapte får av Israels hus!" Jesus mente akkurat hva han sa! Han "bød dem". De tolv fikk ikke lov å forkynne Evangeliet blant hedningene. Det var Paulus som fikk dette oppdraget. De tolv skulle i stedet gå til "de tapte får av Israels hus" -- de tapte ti stammer! Riktignok sendte Jesus Peter til Kornelius (Ap.gj. 10-11) for å åpne Evangeliet for hedningene, men Peters livsoppgave var å forkynne Evangeliet til "de tapte får av Israels hus". I egenskap av "sjefsapostel" åpnet Peter bare døren for hedningene. Det var Paulus som gikk gjennom døren og brakte Evangeliet til nasjonene. Som "sjefsapostel" dro Peter bare én gang til samaritanerne, som var "hedninger". Men det var ikke for å bringe Evangeliet til dem. Filip hadde gjort det! Peter og Johannes bare ba for samaritanerne, om at de måtte få Den Hellige Ånd (se Ap.gj. 8,5.14-17). Nå vet vi til hvem de tolv apostler ble sendt. De ble ikke sendt til hedningene, men til "de tapte får av Israels hus". Det var Paulus som dro til hedningene. Nå skal vi se nærmere på hvor Peter og andre av de tolv apostlene dro etter at de hadde forlatt Palestina. Dette har vært en av historiens best bevarte hemmeligheter! Hvis verden hadde vært klar over hvilke land de tolv apostlene dro til, ville Israels hus aldri vært tapt av syne! Men Gud hadde en hensikt med at identiteten til Israels hus ikke skulle bli åpenbart før i vårt pulserende århundre. Det er mange som ikke forstår hensikten med dette. "Israels hus" identifisert Fra sønnene til Jakob -- som fikk navnet Israel -- utgikk tolv stammer. Under kong David ble de forent som én nasjon, Israel. Etter at Davids sønn Salomo var død, ble de tolv stammene splittet opp i to nasjoner. Juda stamme skilte seg fra nasjonen Israel for å støtte den konge som Israel hadde forkastet. Benjamin gikk sammen med Juda. Den nye nasjonen ble opprettet, med Jerusalem som hovedstad. Denne nasjonen ble kjent som "Judas hus". Innbyggerne ble senere kalt jøder. De andre ti stammene, som forkastet Salomos sønn, slo seg ned i den nordlige delen, med Samaria som hovedstad. De ble kjent som "Israels hus". Hele bøker i Det gamle testamente skildrer maktkampen mellom Israels hus og Judas hus. Første gang ordet "jøde" blir nevnt i Bibelen, er i forbindelse med Israels konge som allierer seg med Syrias konge for å drive jødene bort fra Eilat, som var havnebyen ved Det røde hav (2 Kong 16,6-7). De nordlige ti stammene, Israels hus, ble beseiret av det mektige Assyria under en tre år lang beleiring (721-718 f.Kr.). Befolkningen ble ført i fangenskap bortenfor elven Tigris og bosatt i Assyria og medernes byer rundt innsjøen Urmia, sydvest for Det kaspiske hav. Assyrerne brakte nå hedninger fra Babylon til de nå forlatte byene i Samarias land. Disse hedningene (2 Kong 17) var på Jesu tid kjent som samaritanere. Israels hus vendte aldri tilbake til Palestina. Nasjonen ble kjent som "de tapte ti stammer". Det var til dem Jesus sendte de tolv apostler! Judas hus, senere kalt jøder, ble fortsatt boende i Palestina helt fram til Babylons beleiring, som begynte i 604 f.Kr. Juda ble da bortført til Mesopotamia. Sytti år senere vendte de tilbake til Palestina. I senere historie ble de til vanlig kalt "Israel" fordi de var de eneste etterkommerne etter Jakob -- Israel -- som nå bodde i Palestina. De ti stammene -- Israels hus -- forsvant av syne i det land de ble bortført til. Jesus "kom til sine egne", Judas hus, og "hans egne tok ikke imot ham" (Joh 1,11). Jesus nedstammet fra kong David, som var av Juda stamme. Da hans eget folk, "jødene", forkastet ham, vendte han seg ikke mot hedningene. Det var Paulus som gjorde det. Jesus sa i stedet til den hedenske kvinnen: "Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus" (Matt 15,24). Hva Det nye testamente viser Historien til den nytestamentlige menighet er bevart i Apostelgjerningene. Men har du noen gang merket deg at Apostelgjerningene slutter midt i fortellingen? Lukas gjør seg ikke engang ferdig med beretningen om Paulus etter at det toårige fangenskapet i Rom var over! Hvorfor? Du vil finne svaret i Jesu befaling til Paulus. Til og med før Paulus ble døpt, hadde Jesus planlagt det framtidige arbeid han skulle utføre. Paulus skulle preke for hedningene, noe han gjorde på Kypros, i Lilleasia og i Grekenland. Senere skulle han stå fram for konger, noe som skjedde under det to år lange fangenskapet i Rom. Mot slutten av denne toårsperioden, der ingen anklagere hadde stått fram, ville Paulus ifølge romersk lov automatisk blitt satt fri. Det er her at Lukas på merkelig vis avbryter beretningen om Paulus' virksomhet. Se Ap.gj. 28,31. Men Paulus' tredje oppgave var ennå ikke utført! Jesus hadde valgt Paulus til en trefoldig misjon: "å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn" (Ap.gj. 9,15). Der ligger svaret. Også han skulle avslutte sin gjerning blant de ti tapte stammer! Lukas fikk ikke lov av Jesus til å nedtegne i Apostelgjerningene de siste reisene i Paulus' liv. Dette ville avslørt hvor Israels barn befant seg! Det var ikke i Guds timeplan å gjøre dette kjent på den tid. Men nå, i denne klimaktiske endens tid, er tiden kommet for å rulle til side historiens tåkeslør og vise hvor de tolv apostler dro. Tre ord som mangler La oss gå til Jakobs brev. Til hvem er det skrevet? Les selv: "Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene" (Jak 1,1). Det er trolig at du aldri har lagt merke til dette før. Denne boken er ikke henvendt til hedningene. Den er heller ikke henvendt spesielt til Juda, eller jødene. Den er adressert til alle de tolv stammene. Både til Judas hus og Israels hus, de tapte ti stammer. Har du noen gang merket deg at Jakobs brev, i likhet med Apostelgjerningene, slutter brått uten de vanlige hilsener? Les selv: Jak 5,20. Sammenlign med brevene til Paulus. I det originale, inspirerte greske nytestamente slutter alle brevene til Paulus med et Amen. Alle de fire evangeliene slutter med et Amen. Åpenbaringsboken slutter med et Amen. Dette lille ordet Amen er avledet av hebraisk og betegner fullendelse. I King James, den autoriserte oversettelse (de fleste moderne oversettelser er uriktige, og i mange tilfeller blir den riktige endelsen skjødesløst utelatt), slutter alle de nytestamentlige bøker med et Amen, bortsett fra tre av dem: Apostelgjerningene, Jakob og 3 Joh. I disse tre brevene, og bare i dem, forekommer ikke ordet Amen i den inspirerte greske grunntekst. Det er utelatt med hensikt. Hvorfor? Hvert manglende Amen er et spesielt tegn. Det indikerer at Gud ønsker vi skal forstå at enkelte manglende opplysninger ikke skulle forkynnes for verden før i vår tid, da Evangeliet blir spredt over hele verden som et endelig vitne før avslutningen. Gud utelot med hensikt fra Apostelgjerningene de avsluttende kapitler av historien til den første sanne menighet. Hvis dette var blitt tatt med, ville identiteten til Israel og hvor de befant seg, blitt åpenbart! Det er en del av Guds plan at Israels hus skulle miste sin identitet og tro de var hedninger. Hvis Jakobs brev hadde sluttet med den vanlige hilsenen, ville Israels nasjoner blitt avslørt. Paulus avslutter ofte brevene sine med navn på steder og personer. Se f.eks. de siste versene i Romerbrevet, Kolosserne og Hebreerbrevet. Dette er hva som mangler med hensikt i Jakobs brev. Og hvorfor mangler det korte 3. Joh et Amen? La Johannes fortelle selv: "Jeg kunne ha mye å skrive til deg, men jeg vil ikke skrive det til deg med penn og blekk" (3 Joh 13). I sitt brev avslører Johannes en hedensk sammensvergelse. Det var et diabolsk forsøk av Simon Magus og hans falske apostler på å vinne kontrollen over Guds sanne menighet og paradere som "kristendom". Gud tillot ikke Johannes å bekjentgjøre i klar tale navnene på lederne av denne sammensvergelsen og den by de virket fra. Dette er grunnen til at Johannes avslutter brevet sitt så brått. Det manglende Amen er et tegn som forteller oss at vi skal lete et annet sted i Bibelen etter svaret. Hvis du har øyne som ser, er svaret beskrevet i Åp. 17, Ap.gj. 8 og mange andre steder i Bibelen. Tiden er nå kommet da denne sammensvergelsen skal avsløres (2 Tess 2), like før Jesus kommer tilbake. Men la oss vende tilbake til Jakobs brev et øyeblikk. Striden avslører hvor Jak 4,1 forteller at at det pågikk stridigheter blant Israels tapte stammer. "Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere?" spør Jakob. Hva slags strid eller krig var dette? Blant jødene var det ingen strid eller krig før opprøret mot romerne flere år senere. Disse stridighetene eller krigene identifiserer det tapte Israels hus -- de land hvor de tolv apostler dro. Jakob skrev brevet sitt ca. år 60 e.Kr. (Ifølge Josefus led han martyrdøden noen år senere.) Verden hadde for øyeblikket fred, kuet av frykten for romersk militær-intervensjon. Like før år 60 e.Kr. var det bare to steder i verden der det pågikk kriger og stridigheter og kamper blant sivilbefolkningen. Når du oppdager hvilke områder det dreier seg om, vil du også ha lokalisert hvor de ti tapte stammene Jakob skrev til, befant seg. Alt man trenger å gjøre, er å lete i de militære opptegnelser for perioden like før og opp til år 60. Resultatene vil overraske deg! De to landene var De britiske øyer (med ufred og kamper som brøt ut i år 60, da Iceni-stammen under Boudicea gjorde opprør), samt Parterriket. Men disse to landene var ikke de eneste stedene Israels hus i eksil dro til. Vi slår opp til 1 Peter. Hvem skrev Peter til? Hvem skrev Peter brevene sine til? Her står det: "Peter, Jesu Kristi apostel -- til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia" (1 Pet 1,1). Disse var ikke hedninger. Peter var ikke hedningenes apostel (Gal 2,8). Paulus var det. Peter var "sjefsapostelen" for de tapte får av Israels hus. Legg merke til ordet "utlendinger". Det betyr ikke hedninger. Det greske ordet er parepidemos, som betyr "en fastboende utlending", bokstavelig talt "en fremmed ved siden av". Det refererer ikke til hedninger, men til ikke-hedninger som bor blant hedninger som fremmede og utlendinger. Abraham var f.eks. en fremmed, en utlending da han bodde blant kanaanitt-hedningene i Palestina. Peter henvendte seg til deler av de ti tapte stammene som bodde blant hedninger som fremmede og utlendinger. Han skrev ikke i første rekke til jødene. Han ville ikke tiltalt dem som "utlendinger" fordi han selv var jøde. Legg merke til de områdene Peter nevnte i sitt brev. Kan hende må du se etter i et bibelatlas for å lokalisere dem. De ligger alle i den nordlige delen av Lilleasia, det som nå er det moderne Tyrkia. Disse områdene lå like vest for Parterriket! Paulus prekte ikke i disse områdene. Han tilbrakte flere år i den sydlige, eller greske del av Lilleasia. "Men jeg har", sa Paulus, "satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt" (Rom 15,20). Paulus forkynte ikke i de områder der Peter og andre av de tolv apostler hadde brakt Evangeliet. Hvor finner du i Det nye testamente at Paulus forkynte i Pontus, Kappadokia eller Bitynia? Disse områdene var forbeholdt Peter og enkelte av de andre tolv. Paulus spredte Evangeliet til Asia-provinsen, men bare til den sydlige del, i distriktene rundt Efesus. Paulus fikk uttrykkelig forbud mot å preke i Mysia, som var den nordlige del av Romerrikets Asia-provins (Ap.gj. 16,6-7). "Da de" -- Paulus og hans ledsagere -- "var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov. De gikk da forbi Mysia og kom ned til Troas" (Ap.gj. 16,7-8). Dette var de områdene der de tapte får av Israels hus bodde som fremmede og utlendinger blant hedninger. Under sin første reise prekte Paulus i byene Ikonium, Lystra og Derbe i den sydlige del av Galatia, (Ap.gj. 14). Men ingen steder i Det nye testamente finner du at Paulus prekte i den nordlige del av Galatia, det området Peter omtalte i sitt brev til Israels stammer. Spor av ti stammer langs Svartehavskysten Når det gjelder Peters brev, bør du merke deg bevisene for at en del av Israels hus bodde langs Svartehavskysten i den nordlige del av Lilleasia tidlig i nytestamentlig tid. På Jesu tid var greske skribenter klar over at områdene i den nordlige del av Lilleasia ikke var greske (bortsett fra noen få greske handelskolonier i havnebyene). Grekerne forteller at nye folkeslag bodde i den nordlige del av Lilleasia i nytestamentlig tid. Her kommer en overraskende beretning skrevet av Diodorus av Sicilia: "Mange folk som var beseiret ble flyttet til nye hjem, og to av disse ble til svært store kolonier. Den ene besto av assyrere og ble fjernet til landet mellom Paflagonia og Pontus, og den andre flyttet fra Media og slo seg ned langs Tanais (elven Don i det gamle Skytia -- det moderne Ukraina, nord for Svartehavet, i Syd-Russland)". Se Diodorus: Bok 3, s. 43. Legg merke til områdene disse koloniene kom fra: Assyria og Media. Dette var de områdene dit Israels hus ble ført i fangenskap. "Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria, og der har de vært til denne dag" (2 Kong 17,23). "I Hoseas niende år inntok den assyriske kongen Samaria og bortførte Israel til Assyria. Han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer" (2 Kong 17,6). Israels hus bodde i fangenskap blant assyrerne som fremmede og utlendinger. Da assyrerne senere ble flyttet fra sitt hjemland til det nordlige Lilleasia, dro deler av Israels hus med dem. Her finner vi beviser fra geografen Strabo. Han kalte kolonistene i det norlige Lilleasia for "hvite syrere" (12,3.9) i stedet for assyrere. Det var derfor to slags folk: assyrere og "hvite syrere". Hvem var disse som ble kalt "hvite syrere"? Ingen andre enn Israels hus som var blitt ført i assyrisk fangenskap. Hva greske historikere forteller Hvorfor har ingen tenkt på dette før? Hvis en mengde grekere i det sydlige Lilleasia ble omvendt til Kristus som følge av Paulus' forkynnelse, og på samme tid en mengde av de ti tapte stammene av Israels hus i det norlige Lilleasia også ble omvendt, burde ikke grekerne ha etterlatt seg beretninger om hvem av de tolv apostler som brakte Evangeliet dit? Merk deg også at grekerne ikke hadde tapt Det nye testamente. De har etterlatt det i arv fra generasjon til generasjon opp gjennom tidene. Er det ikke trolig at de lærde blant grekerne har etterlatt en sann beretning om forkynnelsen til de tolv apostler? Det er nettopp det de har gjort! Og likevel er det nesten ingen som har trodd dem! Det grekerne forteller er ikke det de fleste venter å høre. Enkelte, som ikke skjønner forskjellen mellom Israels hus og Judas hus ("jødene"), tror at apostlene utelukkende dro til jødene. Til og med blant dem som er klar over hvor Israels hus befinner seg i dag, er det ikke alle som forstår at flere av Israels stammer på apostlenes tid ikke var på samme sted den gang som de er i dag. De lærde har ofte stusset over den uvanlige informasjon grekerne har nedtegnet. Disse historiske rapportene om apostlene er noe helt annet enn det man finner i den falske, apokryfiske litteratur fra Romerkirkens tidligste tider. I den tidlige middelalder har greske historikere overlatt oss opplysninger som er hentet fra originalskrifter som tydeligvis ikke lenger eksisterer. De hadde informasjon fra førstehånds kilder som de lærde ikke har tilgang til nå. Hva forteller disse greske historikerne? En verdifull informasjonskilde er den greske og latinskeEcclesiasticae Historiae av Nicephorus Callistus. En annen, på engelsk, er Antiquitates Apostolicae av William Cave. Vanlig gresk tradisjon hevder at apostlene ikke forlot områdene i Syria-Palestina før de hadde virket i tolv år. Tallet tolv symboliserer en organisert begynnelse. Før disse tolv årene var gått, var en av apostlene allerede død: Jakob, Johannes' bror. Han var blitt halshogd av Herodes (Ap.gj. 12). Men hvor dro de gjenværende apostler? Simon Peter i England La oss begynne med Simon Peter. Jesus gjorde Peter til den ledende apostel som skulle koordinere virksomheten. I denne egenskap måtte Peter nødvendigvis reise til langt flere steder enn de han personlig virket i. Spørsmålet er: Hvor tilbrakte han mesteparten av sin tid? Vi vet at Peter en kortere tid var i Babylon i Mesopotamia. Det var herfra han skrev sine brev til menighetene i Lilleasia (1 Pet 5,13). Babylon var den større by apostlene i øst virket fra. På samme måte brukte Paulus og andre evangelister under ham Antiokia i Syria som sitt hovedkvarter (Ap.gj. 14,26). Den rekkefølgen Peter i det første verset i sitt første brev oppregner provinsene i Lilleasia -- fra øst til vest og tilbake -- viser klart at brevet ble sendt fra Babylon i øst, og ikke fra Rom i vest. Rom ble ikke kalt "det moderne Babylon" før Jesus åpenbarte det på et langt senere tidspunkt (Åp. 17), etter Peters død. Hvor tilbrakte Peter mesteparten av sin tid etter de tolv årene i Palestina? Den greske historiker Metaphrastes forteller at "Peter ikke bare var i disse vestlige områdene" -- det vestlige Middelhav -- "men spesielt at han også var der i lang tid." Her finner vi Peters hovedoppgave i sitt arbeid for de ti tapte stammene. ". . .en lang tid i England, der han omvendte mange nasjoner til troen." (Se margnoter på s. 45 i CavesAntiquitates Apostolicae.) Peter forkynte evangeliet i England, ikke i Rom. Det sanne evangelium var ikke blitt forkynt offentlig i Rom før Paulus kom dit i år 59 e.Kr. Paulus nevner aldri Peter i sitt brev til brødrene i Rom -- de fleste av disse var blitt omvendt på pinsefestens dag i år 30 e.Kr. [omstridt årstall, o.a.]. Ikke engang jødene i Rom hadde hørt Evangeliet bli forkynt før Paulus kom dit. Her finner vi Lukas' inspirerte beretning om Paulus' ankomst til Rom: "Etter tre dager kalte han [Paulus] sammen de fremste menn blant jødene der i byen" (Ap.gj. 28,17). Og videre: "De sa da til ham: Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er det kommet brødre hit som har meldt fra eller sagt noe ondt om deg. Men vi vil gjerne få høre hva du mener, for vi kjenner til at denne sekt overalt møter motsigelse. Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld" (Ap.gj. 28,21-23). Her finner man avgjørende beviser for at jødene i Rom aldri hadde hørt apostelen Peter preke. Men det hadde vært en "Peter" i Rom -- helt fra Claudius Cæsars dager. Denne Peter satt i en framtredende stilling. Han var den øverste leder for de babylonske mysterier. Embetet hans gikk ut på å være en "peter" -- en fortolker, eller en som åpner for hemmeligheter. På babylonsk og på hebraisk betyr peter "en som åpner", derfor blir uttrykket brukt på hebraisk om "førstefødt, en som først åpner morslivet". Denne Peter i Rom ble også kalt Simon -- Simon Magus, trollmannen Simon (Ap.gj. 8). Han var lederen for den sammensvergelse som var klekket ut av prestene i de babylonsk-samaritanske mysterier. Disse sammensvorne prøvde å bruke Jesu navn som en kappe for sin diabolske religion. De grunnla det som idag paraderer som en falsk "kristen religion" (se 3 Joh.). Simon Peter, Jesu apostel, befant seg i England, og ikke i Rom. Det var i England han prekte evangeliet om Guds rike. Det faktum at Peter forkynte på De britiske øyer er i seg selv et bevis for at de tapte ti stammer av Israels hus allerede var der. Simon Peter hadde fått i oppdrag å gå til de tapte ti stammer. Og slående nok begynte større indre kriger å ramme England rundt år 60 e.Kr. Det er dette Jakob advarer mot i sitt brev (kap. 4, vers 1) til de tolv Israels stammer. Kan historien være klarere?
Hvor ble Peter og Paulus gravlagt? Gjennom flere hundre år har den kristne verden tatt for gitt at Peter og Paulus ble begravet i Rom. Det virker som ingen har tenkt på å utfordre tradisjonen. Vi vet at Paulus ble brakt til Rom i år 67 e.Kr. Han ble halshogd og begravd ved veien til Ostia. Men ligger levningene hans fremdeles der? Den vanlige tradisjon hevder også at apostelen Peter ble brakt til Rom under keiser Neros tid og led martyrdøden omtrent på samme tid. Det er mange stykker av gammel litteratur -- noe falskt, og noe ekte -- som bekrefter at Simon Magus, den falske apostel som paraderte som Peter, også døde i Rom. Spørsmålet er: Hvilken Simon er det som idag ligger begravd under Vatikanet? Foreligger det beviser for at levningene av apostlene Paulus og Peter ble flyttet fra Rom -- og hvor i så fall befinner de seg i dag? Ja. Det er en bestemt grunn til at Vatikanet har vært så tilbakeholdne med å hevde at graven til apostelen Peter er blitt funnet. De er klar over at det er Simon Magus, den falske Peter, som ligger begravd der, og ikke apostelen Peter. Her er hva som skjedde: I året 656 e.Kr. bestemte pave Vitalian at Den romersk-katolske kirke ikke var interessert i levningene av apostlene Peter og Paulus. Paven beordret derfor levningene sendt til den engelske konge Oswiu. Her er en del av pavens brev til kong Oswiu: "Vi har derfor gitt ordre om at de velsignede gavene til de hellige martyrer, det vil si relikviene etter de velsignede apostler Peter og Paulus, samt etter de hellige martyrer Laurentius, Johannes, Paulus, Gregor og Pancratius, skal overlates til dem som frambærer dette brevet, forat de skal overlevere dem til Deres Eksellense" (Bede'sEcclesiastical History, bok III, kap. 29. Andreas, hans bror Etter år 449 e.Kr. ble England befolket av flere hundre tusen mennesker som ikke var der på Peters tid. Historien kjenner dem som angler og saksere. De kom opprinnelig fra breddene av Svartehavet, der Israels hus hadde holdt til. Rundt år 256 e.Kr. begynte de å vandre fra det nordlige Lilleasia langs breddene av Svartehavet til Den kymbriske halvøy (Danmark) vis a vis England. Det var til forfedrene av disse menneskene Peter skrev sine brev. Men hvem av de tolv apostler prekte til deres forfedre, de såkalte "hvite syrere", på den tid de bodde ved Bosporus og ved Svartehavet? Hør på svarene fra de greske historikere: "I denne inndelingen hadde Andreas Skytia og nabolandene som primært var tildelt ham som hans provins. Først reiste han gjennom Kappadokia, (øvre) Galatia og Bitynia og underviste dem i Jesu tro, og dro hele veien langs Det euksinske hav" -- det gamle navn for Svartehavet -- "og inn i Skytias ensomhet." En av de gamle greske skribenter skisserte disse reisene i detalj, som om Lukas skulle ha skrevet en beretning om de andre apostlene på lik linje med beretningen om Paulus. Andreas ". . .dro deretter til Trapezus, en havneby ved Det euksinske hav, og etter å ha vært mange andre steder kom han til Nicæa, der han oppholdt seg i to år og underviste og utførte mirakler med stort hell. Deretter dro han til Nicomedia og Chalkedon. Etter å ha seilt gjennom Propontis kom han via Det euksinske hav til Heraclea [det moderne Sevastopol] og deretter til Amastris. . . .Etter det kom han til Sinope, en by ved det samme havet. . . .Her møtte han sin bror Peter, som han var sammen med i lengre tid. . . .Etter å ha dratt derfra, kom han igjen til Amynsus og deretter. . .foreslo han å vende tilbake til Jerusalem" -- hovedmenigheten. "Etter en tid reiste han til landet Abasgi (et land i Kaukasus). . . .Deretter dro han til. . . .den asiatiske del av Skytia, eller Samartia, men fordi han fant innbyggerne der svært barbariske og vanskelige å ha med å gjøre, var han ikke så lenge der. Bare i Kerson, eller Chersoneos, en stor og folkerik by i Bosporus (denne Bosporus er den moderne Krimhalvøy), oppholdt han seg en tid og underviste dem og stafestet dem i troen. Deretter gikk han ombord på et skip og seilte over havet til Sinope, som lå i Paflagonia" (Cave:Antiquitates Apostolicae, s. 137-138). Her finner vi Andreas forkynne til de samme områdene i Lilleasia som Paulus ikke dro til. Fra dette området, og fra Skytia nord for Svartehavet vandret forfedrene til skottene og angelsakserne , som vi allerede har sett. De er av Israels hus -- ellers måtte Andreas vært ulydig mot sin oppgave! Og hva med den moderne, skotske tradisjon som går ut på at Andreas prekte til deres forfedre? Betydningsfullt, faktisk. Hva med de andre apostler? Hvor dro Simon Seloten med Evangeliet? Fra de greske skriftene finner vi reiseruten hans: Simon "satte kursen mot Egypt, deretter til Kyrene og Afrika. . . .og gjennom Mauretania og hele Libya, der han prekte Evangeliet. . . .Heller ikke kunne det kjølige klimaet sløve hans nidkjærhet eller hindre ham i å seile med det kristne budskap over til De vestlige øyer, helt fram til England. Her forkynte han og utførte mange mirakler." Nikeforus og Doroteus skrev begge at "han dro til slutt til Brittania (England) og. . .ble korsfestet. . .og begravd der" (Cave:Antiquitates Apostolicae, s. 203). Tenk over dette. Her finner vi en annen av de tolv apostler preke for Israels tapte stammer i England og i vest, Men hva gjorde Simon Seloten i Nordafrika? Befant noen av Israels hus seg der også? Hadde noen flyktet vestover i 721 f.Kr. da Assyria erobret Palestina? Til dette svarer Geoffrey av Monmouth: "Sakserne. . .dro til afrikanernes konge Gormund på Irland, dit han var kommet med en stor flåte og beseiret folket der. Deretter, ved saksernes forræderi, seilte han med 160 000 afrikanere til England. . .og ødela, ble det sagt, hele landet med sine utallige tusener av afrikanere" (bok XI, sect. 8,19). Disse utallige tusener av "afrikanere" var verken negre eller arabere. De var hvite menn -- nordiske -- som kom fra Nordafrika og Mauretania, der Simon prekte. Disse nordiske, forteller The Universal History (1748, bd. xvii, s. 194), "oppga at deres forfedre ble drevet ut av Asia av en mektig fiende, og videre inn i Grekenland. Derfra flyktet de videre" til Nordafrika. "Men dette. . .må forstås dithen at det bare dreier seg om de hvite nasjoner som befolket visse deler av det vestlige Barbaria og Numidia." Også Irland En annen apostel som ble sendt til de tapte får av Israels hus var Jakob, Alfæus' sønn. Enkelte tidlige skribenter har vært litt i villrede fordi det var to av de tolv apostler som het Jakob. Jakob, Alfæus' sønn, var den som forlot Palestina etter de første tolv årene. Virksomheten til denne apostelen blir enkelte ganger tilskrevet Jakob, Johannes' bror. Men sistnevnte var allerede blitt halshogd av Herodes (Ap.gj. 12,2). Hvor forkynte Jakob, Alfæus' sønn? "De spanske skribenter er vanligvis enige i at han etter Stefanus' død kom til denne vestlige del av verden, og spesielt til Spania (enkelte tilføyer England og Irland), der han plantet kristendommen" (Cave, s. 148). Legg merke til det. Enda en apostel som ble sendt til de tapte får av Israels hus endte opp på De britiske øyer -- På Irland så vel som i England. I Evangelical Demonstrations, bok 3, kap. 7, forteller Eusebius at apostlene "dro over til de såkalte Britiske øyer." Kan noe være klarere? Jakob tilbrakte også en tid i Spania. Hvorfor Spania? Fra gammel tid var Spania hovedruten for vandringene fra det østlige Middelhav til De britiske øyer. Irlands gamle kongehus bodde en tid i Spania. Selv i dag tilhører en viktig del av Den iberiske halvøy -- Gibraltar -- den av Israels stammer som hadde førstefødselsretten, Manasse -- England! Var Paulus også i England? Nå skal vi se på flere beviser på apostlenes virksomhet for de tapte får av Israels hus på De britiske øyer. Fra et gammelt verk, utgitt av William Camden i 1674, leser vi: "Den sanne kristendom ble tidligst plantet her av Josef av Arimatea, Simon Seloten, Aristobulus, Peter og Paulus, slik det går fram av Doroteus, Theodoretus og Sephronius" (Remains of Britain, s. 5 Paulus er også innbefattet! Hadde Paulus planer om å dra fra Italia til Spania og deretter til England? Her er svaret: ". . .vil jeg dra veien om dere til Spania" (Rom 15,28). I sitt brev til korinterne bekrefter Clemens av Roma Paulus' reiser til vest. Men innbefattet det England? Den greske kirkehistoriker Theodoret har dette å si: "At St. Paulus brakte frelse til øyene som ligger i havet" (bok 1 over Salmene cxvi, s. 870). De britiske øyer! Men var det bare å preke for hedningene? Aldeles ikke. Glem ikke at den tredje og siste del av misjonsbefalingen som ble gitt til Paulus, etter at han hadde forkynt Jesus for kongene og herskerne i Rom, var å frambære Jesu navn til "Israels barn" (Ap.gj. 9,15) -- de ti tapte stammer. Dette er ikke en profeti om jødene, som Paulus tidligere hadde forkynt for i den greske del av verden i det østlige Middelhav. Dette er en profeti om Paulus' misjon til De britiske øyer. Ved bredden av Det kaspiske hav Jakob omtalte Israel som "spredt omkring i landene." Vi har funnet dem i nordvest-Europa, i Nordafrika, hvorfra de emigrerte til England i det femte århundre e.Kr., og i det nordlige Lilleasia i forbindelse med assyrerne. Rundt år 256 e.Kr. begynte de å vandre fra områdene ved Svartehavet til Danmark, og deretter til De britiske øyer i 449. Men deler av de ti tapte stammer befant seg også i et annet område bakenfor Romerrikets grenser. Dette området var kjent som Parterriket. Hvem parterne var, har lenge vært et mysterium. Rundt år 700 f.Kr. dukket de plutselig opp nær Det kaspiske hav som slaver under assyrerne. "Ifølge Diodorus, som trolig fulgte Ctesias, kom de under medernes herredømme etter først å ha vært underlagt Assyria, og deretter under perserne" (Rawlinson: Monarchies, bd. IV, s. 26, sitert fra Diodorus Siculus, ii 2,2;34, 1 og 6). Rundt 250 f.Kr. kom parterne til makten i områdene langs sydbredden av Det kaspiske hav. Dette var nettopp de områdene Israel var ført i eksil! Det som forbauser historikerne, er at parterne verken var persere, medere, assyrere eller noe annet kjent folkeslag. Selv navnet deres ånder av mystikk -- inntil du forstår Bibelen. Ordet parter betyr "eksil". (Se Rawlinson: The Sixth Monarchy, s. 19.) De eneste som befant seg i eksil i dette området var de ti Israels stammer. Parterne innbefattet ingen andre enn de ti tapte stammer som var ført i eksil, og som bodde der fram til 226 e.Kr. Det var da perserne drev dem inn i Europa. Legg merke til følgende: Jakob adresserte brevet sitt til de tolv Israels stammer som var spredt omkring i landene. Han advarer israelittene om de kriger og stridigheter de førte innenfor egne rekker. Da Jakob skrev dette brevet ca. år 60 e.Kr., var det fred i verden bortsett fra to områder: England og Partia. Det er ingen tvil om at England og Partia besto av israelitter. Hvilke av de tolv apostler førte Evangeliet til israelittene i Partia? De greske historikere forteller at Tomas brakte Evangeliet til "Partia, etter det Sophronius og andre opplyser, at han prekte Evangeliet til mederne, perserne, carmanerne, hyrcani, baktri og deres naboland" (Cave, s. 189). Disse fremmede navnene omfatter de områdene vi i dag kjenner som Iran (eller Persia) og Afganistan. På apostlenes tid var hele dette området underlagt parterne. Hvor dro Matteus? Metaphrastes forteller at Matteus ". . .dro først til Partia, og etter å ha lyktes i å plante kristendommen i disse områdene, dro han til Etiopia, dvs. det asiatiske Etiopia som ligger nær India." Gjennom flere hundre år var dette området av Hindu Kush, som grenset til Skytia og Partia, kjent som "Hvite India". Det ligger like øst for det området der assyrerne bosatte de israelittiske fanger. En naturlig befolkningsvekst førte Israels hus til disse sparsomt befolkede områdene. Derfra vandret de videre til nordvest-Europa i det sjette århundre e.Kr., lenge etter apostlenes tid. Dorotheus forteller at Matteus ble begravet i Hierapolis i Partia. Parterriket var egentlig en løs forening av de ti tapte stammene som bodde i Sentralasia på denne tiden. Perserne drev dem til slutt ut. Der Partia blomstret, blomstret andre nasjoner. Der Partia led nederlag, led andre nasjoner. Glem ikke hva som står i Skriften: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne" (1 Mos 12,3). Etiopiske og greske kilder hevder at Dacia (det moderne Romania) og Makedonia, området nord for Grekenland, var en del av apostelen Matthias' virkeområde. Dacia var den delen av Skytia som lå helt mot vest. Fra Dacia kom normannerne som til slutt slo seg ned i Frankrike og England. Den franske tradisjon som går ut på at Maria, Jesu mor, reiste til Gallia (det moderne Frankrike) kan tyde på at Johannes virket i Gallia i sine tidligere år. Jesus overlot Maria til Johannes' omsorg. Hun kan ha vært med ham der han virket. Paulus visste at Gallia var et område som var befolket av Israels hus. Han gikk derfor Gallia forbi under sin reise fra Italia til Spania (Rom 15,24.28). En av de tolv må ha vært i Gallia. Hvor klart er ikke alt dette. Hvordan kan noen misforstå disse tingene? Her finner vi historiske beviser som så avgjort bekrefter identiteten til "Israels hus" og hvor de befinner seg. Ut fra verdslige kilder er Israels identitet et uavhengig og absolutt bevis for hvor de de tolv apostler utførte Guds verk. Gjengitt etter tillatelse fra: Triumph Prophetic Ministries |
|
Jo, de kommer fra de 10 "bortkomne" israelske stammer! Du finner alle opplysninger på nettsidene her! Hvorfor har EU- flagget tolv stjerner? |
Har du noen gang tenkt på hvor mesteparten av befolknngen i EU`s nesten 30 medlemsland kommer fra?Det blå flagget med de tolv gylne stjernene ble Europas offisielle flagg 26. mai 1986. Siden 1955 hadde flagget vært brukt av det europeiske samarbeidsorganet Europa-rådet, som har 47 europeiske medlemsland og som blant annet står bak Den europeiske menneskerettighetsdomstol. EU kopierte Europa-rådets flagg i 1986.De tolv stjernene symboliserer "helhet" og er valgt fordi tallet har stor historisk og kulturell betydning i Europa - 12 måneder, 12 apostler, Jakobs 12 israelske sønner, og så videre.
Sirkelen symboliserer "enhet".
Fra skyterne kan de germanske stammene ha overtatt Odin-kulten...Vikingene..
..Ikke alle skytere var israelitter. Men vi vet bestemt at Israels ætt -- de nordlige stammene -- bodde i det skytiske området i det 1. århundre. Apostelen Jakob skrev et brev til dem (Jak.1:1): Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, sender sin hilsen til de tolv stammer som er spredt omkring i fremmede land.
Apostelen Peter gjorde det samme. Spesielt nevner han provinsene syd for Svartehavet, hvor de levde som "utlendinger" og fremmede(1.Pet.1:1).
Den jødiske historikeren Josefus skrev sin historie om samme tidsepoke. I de siste 25 år av det 1. århundre, sa han, "er de ti stammer på den andre siden av Eufrat til idag, og de er en overmåte tallrik skare som knapt kan telles" (Den jødiske arkeologi, 11. bok 5, 2).
Selv om mange israelitter allerede hadde utvandret til Nordeuropa, var mange fremdeles i Storskytia da Josefus skrev.
En av de ti områdene er Skandinavia hvor det finnes en stor konsentrasjon av Israels Hus.
Den fysiske samlingen av Judas Hus startet for alvor ved slutten av Andre Verdenskrig og ledet til gjenoppbyggingen av staten Israel. Denne samlingen er en av de tolv områdene som ovenfor er nevnt, og er den sentrale.
"Så sier Yahweh: 'Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de dro bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og èn konge skal være konge for dem alle. De skal ikke mer være to folk og ikke mer dele seg i to riker'"
(Esek. 37:21-22)Kristendommen har for det meste vist liten interesse for samlingen av Israel. De som har, har vanligvis kun vist interesse for samlingen av jødene, som sammen med Benjamin og noen av levittene, utgjør Judas "sørlige Kongerike". Få, hvis noen, har vist interesse for samlingen av det "nordlige Kongeriket". Hvorfor? Fordi at, ulikt jødene, har de nordlige israelittene mistet sitt språk og sin kulturelle identitet. Hvordan skal de da bli samlet?
Du er sannsynligvis en etterkommer av en av Israels Ti Tapte Stammer! Hvis du er skandinavisk er det stor sjanse for at du er det. Nå gjenstår bare spørsmålet: er du villig til å omfavne din tapte kulturelle og åndelige arv?
Da du er en slik etterkommer, så kom snart i kontakt med oss. Vi lengter etter å ønske deg velkommen hjem!
Mange nasjoner og folkeslag
I 1 Mos 28 finner vi en del interessante vers. Isak velsigner sin sønn Jakob og kommer med denne profetien:
"Og må Gud Den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og gi deg en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag" (v. 3).
I v. 14 bekrefter Gud denne velsignelsen:
"Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes." Og her er det snakk om Sems etterkommere, Jakobs (Israels) tolv sønner, ikke etterkommere etter Jafet og Kam.
"Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg" (1 Mos 17,5-6).
"Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.
Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender" (1 Mos 35,10-11).
Dette er klartekst. Legg også merke til at disse løftene ble gittuten betingelse
.
Pilen viser i hvilken retning jordaksen forskjøv seg. Dette brakte Alaska og Sibir til sin nåværende posisjon. Midtøsten flyttet seg bort fra den nye jordaksen, med den følge at dette området ble varmt og tørt
Det er mange historiske beretninger som forteller om et uvanlig himmelfenomen i det 8. århundre f.Kr. Babylonerne, som var glimrende astronomer, sendte bud til kong Esekias for å spørre om det merkelige tegn som hadde skjedd:
"Men da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve og for å kjenne hva som var i hans hjerte" (2 Krøn 32,31).
De kinesiske "Bambus-bøkene" forteller f.eks. at "stjernene falt som regn, og jorden skalv." Også hinduene, mayaene, egypterne og flere andre merket seg et uvanlig himmelfenomen i det 8. århundre f.Kr. Gamle skrifter kan fortelle dette. Det lar seg ikke gjøre å forkaste alle disse gamle beretningene som bare overtro og legender. Det er helt opplagt at et eller annet uvanlig himmelfenomen skjedde på den tiden, og dette ble nedskrevet av datidens vismenn. Det berettes også om et kraftig jordskjelv i Assyria rundt 750 f.Kr.
I sin bemerkelsesverdige bok Worlds in Collision fra 1950, påpeker Dr. Immanuel Velikovsky at banene til enkelte av solsystemets planeter, f.eks. Venus og Mars har endret seg flere ganger i løpet av jordens historie, siste gang i det 8. århundre f.Kr. Dr. Velikovsky mener at jordaksen på grunn av en katastrofisk, ytre påvirkning, kanskje en nær passasje av Mars eller Venus, endret seg brått på denne tiden. Jordaksen beveget seg bort fra Europa/nord-Amerika, med den følge at Polarsirkelen beveget inn i mer tempererte soner.
Klimaendring
Endringen av jordaksen førte til at områder som tidligere hadde ligget i kalde områder fikk varmere klima. Dette gjelder store deler av nord-Europa og nord-Amerika. "Istiden" ble brakt til opphør, og iskappen over nord-Europa/nord-Amerika begynte å smelte, en prosess som skjedde gjennom flere århundrer.
Også vitenskapen er enig i at en klimaendring på jorden brakte "istiden" til opphør, selv om den ut fra sitt evolusjonistiske verdensbilde opererer med ganske andre tidsepoker -- titusener av år -- enn den Bibelens kronologi gir rom for.
Før klimaendringen begynte i det 8. århundre f.Kr. var midt-Østen svært fruktbar. Det var land som "fløt av melk og honning". Det var store sedertreskoger og fruktbar jord. Kjølige vinder fra Det europeiske kontinent i nord brakte med seg fuktig luft og regn til disse områdene. Også nord-Afrika og Sahara, som i dag ligger som fortørkete områder og ørken, hadde fruktbar vegetasjon og store innsjøer en gang i fortiden. "Hulemalerier" på klippevegger midt i Sahara viser bilder av flodhester, vadefugler, mennesker, hester og kveg, dvs. livsformer som krever rikelig med vann.
I sin bok When the Sahara Was Green, hevder forskeren Henri Lhote at fortørkningen av Sahara begynte rundt 750 f.Kr. Innsjøene og elvene begynte å tørke bort, med den følge at vegetasjon og vannkrevende livsformer forsvant. Når vegetasjonen forsvinner, kan forørkningsprosessen begynne. Dette ser vi slående eksempler på i dag. Store innsjøer som tørker ut, har vi også eksempler på i dag, f.eks. Aralsjøen i Kazakhstan/Usbekistan. Denne engang så store innsjøen forsvinner rett og slett, og blir erstattet av ørken.
I 1981 fotograferte romferja Columbia en del av Sahara-området med jordgjennomtrengende radar. Det ble scannet et 50 km bredt belte, og bildene ble deretter analysert ved amerikanske spesiallaboratorier. Bildene viste klare beviser på at det under sanden i Sahara en gang i fortiden hadde ligget store innsjøer og store elver som hadde rent gjennom området. Denne bemerkelsesverdige oppdagelsen ble rapportert i Science Magazine, nov. 1982 og Time Magazine, 6. des. 1982.
Etter klimaendringen begynte det imidlertid å gå nedover med de engang så fruktbare områdene i midt-Østen. Opptørkingen fortsatte, og Nebukadnesars Babylon ligger i dag under ørkensand -- som profetert. De engang så mektige verdensriker i midt-Østen tørket ut, og fordi Det europeiske kontinent nå hadde fått mildere klima, ble grunnlaget lagt for de europeiske nasjoner -- den kommende verdensmakt, som også en større del av USAs befolkning stammer fra. En folkevandring til disse områdene kunne ikke ha skjedd uten en klimaendring som gjorde disse områdene beboelige og mer attraktive. Dette var Guds plan. Han ville holde sin pakt med Abraham og Jakob. Deres etterkommere skulle bli til mange folkeslag og kongeriker -- av semittisk/hebraisk opprinnelse, og fra dem skulle all jordens folk bli velsignet. Er det ikke den hvite, vestlige verden som har ført evangeliet om Jesus til alle folkeslag, til "hedningene"? Det er ikke "hedningene" som har brakt evangeliet til Vesten.
Det er sterke beviser på at etterkommerne av Jakobs tolv sønner, det vil si etterkommerne, hovedsakelig etter de ti stammene som ble bortført til Assyria i det 7. århundre f.Kr, vandret videre vestover og ga opphav til det hvite, kristne Europa. Den hvite, europeiske rasen må jo ha kommet et eller annet sted fra! Det er også mye som tyder på at hebreerne kan ha vært både blonde og blåøyde, stikk i strid med vante forestillinger. Det er mange beretninger og historiske dokumenter som antyder dette. Noen må jo være stamfedre til den blonde, blåøyde rase. Etter hvert som lyset skinner fram, blir vi tvunget av bevisenes tyngde til å revurdere ikke så rent få av de mosegrodde, tilvante forestillinger om mangt og meget. Det gjelder å være åpen for nye tanker og nytt lys, selv om noe av det skulle være i strid med det vi alltid har trodd.
Jakobs tolv sønner dannet hver sin stamme. At Moses ledet israelerne ut av Egypt er også kjent. Og hva som skjedde med jødene - Judah og Benjamins stammer er like kjent. Hva som skjedde med de andre stammene er mindre kjent. De har da også blitt kalt Israels ti tapte stammer.
Israel har vært og er i en spesiell fokus både i verden og blant kristne. Nesten hele Bibelen handler om dette folket som skulle bli til flere store slekter. I dag er Israel i vår bevissthet redusert til jødene som en rest av Juda stamme samt noen fra Benjamin og Levi stamme (prestestammen). Etter kong Salomo ble kongeriket Israel delt i to; ISRAEL (også kalt Efraim og tistammeriket) og JUDA Juda og Benjamin stamme). Disse to rikene eksisterte side om side i flere hundre år inntil Israel ble bortført av Assyrerne i år 719 f.Kr. Tistammeriket besto av Jakobs øvrige sønner, samt Josefs to; Efraim og Manasse. Disse 12 stammene var under loven sammen, de fleste mener at det bare var jødene som har vært under loven! Det er det altså ikke, de andre 10 stammene har også vært der! Hvem er de da kan du spørre, jo alle hvite mennesker!
Esras bok er et apokryfisk skrift, skrevet i store deler på hebraisk og datert til ca.100 år f.Kr.og senere. Sitatet vi finner interessant her, er fra den hebraiske delen som også er blitt funnet blant dødehavsrullene. Her leser vi: "Dette er de 10 stammer som ble ført bort som fanger fra sitt eget land i kong Hoseas dager, disse stammene som Salmanassar, assyrer kongen, førte bort og drev til den andre siden av Eufrat. Derfra ble de ført til et annet land. For de hadde rådslatt med hverandre og blitt enige om, at de ville vekk fra hedningene og fare til et land langt borte, der mennesker ikke hadde vært før, for at de kunne holde de lovene som de ikke hadde holdt i sitt eget land. Og de dro inn i den trange dalen der Eufrat-elva går. For Den Høyeste gjorde under for dem: han holdt tilbake alle elvekilder til de alle var kommet over. (Fulgte de elven nord over?) Og gjennom det landet var det en lang vei å gå, en ferd på halvannet år (!). Og strøket kalte de Arsareth (i den syriske utgaven står det: Arsaph)." Josephus, jødisk historieskriver fra første århundre etter Kristus skrev; "de ti stammene har til nå vært bortenfor Eufrat, og er et enormt menneskehav som ikke kan telles (Bok XI kap.5,2 om Antiquitates Judiea). Altså er det på denne tid de aller fleste begynt å bevege seg, men mange var trolig dratt herfra for lenge siden. Området Josephus her identifiserer, må romme en masse mennesker og være bortenfor elva. De er trolig ikke blitt igjen i det persiske riket (jmf.Esters bok).Landene som da gjenstår er Tyikia og Armeniaområdet. Men ifølge Esras bok gikk de i 1,5 år, så noen må ha nådd lengre enn det.
I USA kalles hvite mennesker ofte for Caucasians, noe som betyr folk fra Kaukasus. Kaukasus er en fjellkjede mellom Svartehavet og det Kaspiske hav. Denne fjellkjeden sammenfaller med grensen mellom Georgia og Russland og Azerbadsjan og Russland. Kaukausus-området grenser mot sør til Tyrkia, Armenia og Iran.
Det er flere steder i Bibelen som beskriver i korte hint at Guds folk var hvite:
1 Samuelsbok 42 Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til
Joel 2, 6: "Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde."
Høysangen 5:
. 9 Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig? 10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen
Det finnes flere beskrivelser i Bibelen som beskriver huden og håret til Guds folk.
Det kommer an på om man er oppmerksom på hva man leser. Bibelen inneholder mange detaljer, korte ord, som man lett overser når man leser. Men de har også sin betydning og tolkning
Det var altså en folkevandring fra Kaukasusfjellene. De menneskene som kom derfra spredte seg etterhvert til nord-europa og dannet de nordiske og anglo-saksiske nasjonene. Det var disse menneskene som senere utvandret til nord amerika og dannet USA og Canada. Derav altså betegnelsen "Caucasians".
Vikingene, våre forfedre, var med andre ord Israelitter. Fra den pre-adamiske, og etter mitt syn riktige tolkningen av skapelsesberetningen vet vi at Adam og Eva var de to første hvite menneskene. De var derfor vikingenes forfedre også.
Vikingene visste også dette, i og med at de hadde historien om Ask og Embla som sitt opphav. Under hele sin vandring opp igjennom Kaukasus og inn i Europa så visste "The Lost Tribes" innerst inne hvem de var.
Dette
er
sannheten: De10 stammer
, somer den hvite befolkningen
i verden, er etterkommere av Abraham, Isak og Jakobssønner.
På den tiden var også vi
Husk, at gjennom Moses og folkets utgang av Egypt, med alle Israels 12 stammer, fikk hele Israel folket loven på Sinai berg i Arabia! Og der var mine og dine forfedre med!
Da skjønner du det hele, og alt faller på sin rette plass!
"Gå ikke ut på hedningers vei og ikke inn i samaritaneres byer! Gå hellere til de fortapte får av Israels hus!" (Matteus 10:5-6) og:"Jeg er ikke utsendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus."(Matteus 15:24) sa Jesus!
Dersom vi skal konkludere, og gjenta det hele, så må dette bety følgende: Juda og Levis stamme er Guds eiendomsfolk, og de 10 andre stammene er også Guds eiendomsfolk!
Apostlene sendes ut Matteus 10:5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6 Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7 Gå og forkynn: 'Himmelriket er kommet nær!'
Apostlene sendes ut Matteus 10:5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6 Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7 Gå og forkynn: 'Himmelriket er kommet nær!'
Apostlene sendes ut
Matteus 10:5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6
Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7 Gå og forkynn: 'Himmelriket er kommet nær!'
Kapittel 7:24 Så brøt han opp derfra og dro til Tyros-området. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der hadde en datter som hadde en uren ånd i seg. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for føttene hans. 26 Denne kvinnen var en hedningekvinne, gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren. 27 Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 28 «Herre», svarte kvinnen, «selv hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.» 29 Han sa til henne: «Fordi du sa dette, sier jeg deg: Gå hjem, den onde ånden har forlatt din datter.» 30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen. Den onde ånden hadde forlatt henne. Da Jesus så byen Jerusalem, gråt Han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» (Luk 19,41) Her så Jesus inn i framtiden, både for seg selv og over israel-folket. Dersom israelittene hadde tatt imot Jesus som den Han var, hadde Han ikke behøvd å gå korsveien og jødene haddde ikke vært tvunget inn i sin lidelseshistorie. Dersom jødene hadde tatt imot Jesus der og da, kunne Jesus ha opprettet tusenårsriket med det samme. Jesus kunne ha blitt konge i Jerusalem og i Stor Israel (Grensene Gud hadde bestemt på Josvas tid) og livets tre kunne blitt plantet! Jesus kunne ha fått de andre 10 stammene tilbake til Israel også, og alt hadde vært herlighet og glede...for Israels 12 stammer!
Men hva med hedningene? Jo, hedningene hadde gått fortapt, de hadde blitt tilintetgjort etter hvert som døden banket på. Så noe godt skjedde for menneskeheten gjennom dette!
Jesus ble tatt opp til himmelen:
Da Jesus reiste tilbake til himmelen etter oppstandelsen kom de siste ordene:
6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. gjelder også, den står i Matt 28:15 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Jødene og vi, som er etterkommerene av Juda, Benjamin/Levi stamme og de 10 andre stammene, er Guds utvalgte folk, vi er av samme opphav, og Gud vil ikke at vi på noensomhelst måte skulle blande oss med hans fiende Satans barn og forurense våre gudeliknende egenskaper med reptilgener. Vi skal ikke se bort fra at den store forekomsten av sosialister og kommunister i vesten idag skyldes at dette forbudet ikke har blitt fulgt til punkt og prikke opp igjennom historien. Politisk tilhørighet kan være genetisk betinget også for alt vi vet.
Men til trøst for alle andre kristne over hele verden som ikke har samme opphavet som de 12 Israels stammer, så kommer her en trøst som er viktig: I Galaterbrevet kapittel 3 vers 26-29:
26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Les videre på nettsidene om Israel `s 10 tapte stammer...
Jakobs tolv sønner dannet hver sin stamme. At Moses ledet israelerne ut av Egypt er også kjent. Og hva som skjedde med jødene - Judah og Benjamins stammer er like kjent. Hva som skjedde med de andre stammene er mindre kjent. De har da også blitt kalt Israels ti tapte stammer.
Israel har vært og er i en spesiell fokus både i verden og blant kristne. Nesten hele Bibelen handler om dette folket som skulle bli til flere store slekter. I dag er Israel i vår bevissthet redusert til jødene som en rest av Juda stamme samt noen fra Benjamin og Levi stamme (prestestammen). Etter kong Salomo ble kongeriket Israel delt i to; ISRAEL (også kalt Efraim og tistammeriket) og JUDA Juda og Benjamin stamme). Disse to rikene eksisterte side om side i flere hundre år inntil Israel ble bortført av Assyrerne i år 719 f.Kr. Tistammeriket besto av Jakobs øvrige sønner, samt Josefs to; Efraim og Manasse. Disse 12 stammene var under loven sammen, de fleste mener at det bare var jødene som har vært under loven! Det er det altså ikke, de andre 10 stammene har også vært der! Hvem er de da kan du spørre, jo alle hvite mennesker!
Esras bok er et apokryfisk skrift, skrevet i store deler på hebraisk og datert til ca.100 år f.Kr.og senere. Sitatet vi finner interessant her, er fra den hebraiske delen som også er blitt funnet blant dødehavsrullene. Her leser vi: "Dette er de 10 stammer som ble ført bort som fanger fra sitt eget land i kong Hoseas dager, disse stammene som Salmanassar, assyrer kongen, førte bort og drev til den andre siden av Eufrat. Derfra ble de ført til et annet land. For de hadde rådslatt med hverandre og blitt enige om, at de ville vekk fra hedningene og fare til et land langt borte, der mennesker ikke hadde vært før, for at de kunne holde de lovene som de ikke hadde holdt i sitt eget land. Og de dro inn i den trange dalen der Eufrat-elva går. For Den Høyeste gjorde under for dem: han holdt tilbake alle elvekilder til de alle var kommet over. (Fulgte de elven nord over?) Og gjennom det landet var det en lang vei å gå, en ferd på halvannet år (!). Og strøket kalte de Arsareth (i den syriske utgaven står det: Arsaph)." Josephus, jødisk historieskriver fra første århundre etter Kristus skrev; "de ti stammene har til nå vært bortenfor Eufrat, og er et enormt menneskehav som ikke kan telles (Bok XI kap.5,2 om Antiquitates Judiea). Altså er det på denne tid de aller fleste begynt å bevege seg, men mange var trolig dratt herfra for lenge siden. Området Josephus her identifiserer, må romme en masse mennesker og være bortenfor elva. De er trolig ikke blitt igjen i det persiske riket (jmf.Esters bok).Landene som da gjenstår er Tyikia og Armeniaområdet. Men ifølge Esras bok gikk de i 1,5 år, så noen må ha nådd lengre enn det.
I USA kalles hvite mennesker ofte for Caucasians, noe som betyr folk fra Kaukasus. Kaukasus er en fjellkjede mellom Svartehavet og det Kaspiske hav. Denne fjellkjeden sammenfaller med grensen mellom Georgia og Russland og Azerbadsjan og Russland. Kaukausus-området grenser mot sør til Tyrkia, Armenia og Iran.
Det er flere steder i Bibelen som beskriver i korte hint at Guds folk var hvite:
1 Samuelsbok 42 Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til
Joel 2, 6: "Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde."
Høysangen 5:
. 9 Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig? 10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen
Det finnes flere beskrivelser i Bibelen som beskriver huden og håret til Guds folk.
Det kommer an på om man er oppmerksom på hva man leser. Bibelen inneholder mange detaljer, korte ord, som man lett overser når man leser. Men de har også sin betydning og tolkning
Det var altså en folkevandring fra Kaukasusfjellene. De menneskene som kom derfra spredte seg etterhvert til nord-europa og dannet de nordiske og anglo-saksiske nasjonene. Det var disse menneskene som senere utvandret til nord amerika og dannet USA og Canada. Derav altså betegnelsen "Caucasians".
Vikingene, våre forfedre, var med andre ord Israelitter. Fra den pre-adamiske, og etter mitt syn riktige tolkningen av skapelsesberetningen vet vi at Adam og Eva var de to første hvite menneskene. De var derfor vikingenes forfedre også.
Vikingene visste også dette, i og med at de hadde historien om Ask og Embla som sitt opphav. Under hele sin vandring opp igjennom Kaukasus og inn i Europa så visste "The Lost Tribes" innerst inne hvem de var.
Dette er sannheten: De 10 stammer, som er den hvite befolkningen i verden, er etterkommere av Abraham, Isak og Jakobs sønner. På den tiden var også vi Husk, at gjennom Moses og folkets utgang av Egypt, med alle Israels 12 stammer, fikk hele Israel folket loven på Sinai berg i Arabia! Og der var mine og dine forfedre med!
Da skjønner du det hele, og alt faller på sin rette plass!
"Gå ikke ut på hedningers vei og ikke inn i samaritaneres byer! Gå hellere til de fortapte får av Israels hus!" (Matteus 10:5-6) og:"Jeg er ikke utsendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus."(Matteus 15:24) sa Jesus!
Dersom vi skal konkludere, og gjenta det hele, så må dette bety følgende: Juda og Levis stamme er Guds eiendomsfolk, og de 10 andre stammene er også Guds eiendomsfolk!
Apostlene sendes ut Matteus 10:5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6 Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7 Gå og forkynn: 'Himmelriket er kommet nær!'
Apostlene sendes ut
Matteus 10:5 Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! 6
Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. 7 Gå og forkynn: 'Himmelriket er kommet nær!'
Kvinnen fra Fønikia
Kapittel 7:24
Så brøt han opp derfra og dro til Tyros-området. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det, men det kunne ikke holdes skjult. 25 En kvinne der hadde en datter som hadde en uren ånd i seg. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for føttene hans. 26 Denne kvinnen var en hedningekvinne, gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren. 27 Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 28 «Herre», svarte kvinnen, «selv hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.» 29 Han sa til henne: «Fordi du sa dette, sier jeg deg: Gå hjem, den onde ånden har forlatt din datter.» 30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen. Den onde ånden hadde forlatt henne. Da Jesus så byen Jerusalem, gråt Han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.» (Luk 19,41) Her så Jesus inn i framtiden, både for seg selv og over israel-folket. Dersom israelittene hadde tatt imot Jesus som den Han var, hadde Han ikke behøvd å gå korsveien og jødene haddde ikke vært tvunget inn i sin lidelseshistorie. Dersom jødene hadde tatt imot Jesus der og da, kunne Jesus ha opprettet tusenårsriket med det samme. Jesus kunne ha blitt konge i Jerusalem og i Stor Israel (Grensene Gud hadde bestemt på Josvas tid) og livets tre kunne blitt plantet! Jesus kunne ha fått de andre 10 stammene tilbake til Israel også, og alt hadde vært herlighet og glede...for Israels 12 stammer!
Men hva med hedningene? Jo, hedningene hadde gått fortapt, de hadde blitt tilintetgjort etter hvert som døden banket på. Så noe godt skjedde for menneskeheten gjennom dette! Jesus ble tatt opp til himmelen:
Da Jesus reiste tilbake til himmelen etter oppstandelsen kom de siste ordene: 6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. gjelder også, den står i Matt 28:15 16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Jødene og vi, som er etterkommerene av Juda, Benjamin/Levi stamme og de 10 andre stammene, er Guds utvalgte folk, vi er av samme opphav, og Gud vil ikke at vi på noensomhelst måte skulle blande oss med hans fiende Satans barn og forurense våre gudeliknende egenskaper med reptilgener. Vi skal ikke se bort fra at den store forekomsten av sosialister og kommunister i vesten idag skyldes at dette forbudet ikke har blitt fulgt til punkt og prikke opp igjennom historien. Politisk tilhørighet kan være genetisk betinget også for alt vi vet.
Men til trøst for alle andre kristne over hele verden som ikke har samme opphavet som de 12 Israels stammer, så kommer her en trøst som er viktig: I Galaterbrevet kapittel 3 vers 26-29:
26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Les videre på nettsidene om Israel `s 10 tapte stammer...
La oss først ta for oss hvor historien viser at Israels barn tok veien:
"Reis deg varder, sett deg merkesteiner langs veien du gikk." (Jer 31,21)
Hva sier historikerne om veien de gikk?
De eldste uttalelsene vi finner, sporer oss til noen av Dans stamme fra tiden før bortførelsen til Assyria. Diodonus Siculus, en romersk historiker, skrev i år 50 fKr. et sitat han hadde hentet fra Hecatæus ab Abdera, som levde på 600 tallet før Kristus, følgende: "De mest fremtredende av de fremmede som ble drevet ut av Egypt, fulgte Danaus og Kadmos til Hellas, men størsteparten ble av Moses ført til Judea."
Aishylos som også levde i det 6. århundre f.Kr. skrev: Danaene var av Guddommelig ætt, kommet som landflyktige fra Egypt. I Dommernes bok 5,17 står en interessant uttalelse om Dans ætt, "Dan,- hvorfor dvelte han ved skipene?"
Homer, som skrev Iliaden m.m. nevner i dette storverk Danai og Dardanai 147 ganger. De var blant folkene som kjempet om Troja. I følge forfatteren Homer bodde de i Argolis.
Dans stamme gjorde seg kanskje gjeldende blant grekere langt tidligere enn bortførelsen av de ti stammer. Vi vet også at deler av Dans stamme holdt til ved kysten av middelhavet i Israel, mens resten av Dan, lå lengst mot nord. Kanskje stakk de derfra til sjøs, også før fangenskapet.
Hvor ble de bortført?
Etter bortførelsen til Assyria, ble de ti stammene først plassert i Halah (ukjent sted),og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer (2.Kong.17,6). Habor elven, heter i dag Khabur, og er en sideelv til Eufrat. Gosan er identisk med Guzanu, en plass i nordre del av Khabur, (på grensen mellom Tyrkia og Syrta). Media er området nordøst for Assyrta (omtrent vest-Iran i dag).
4.Eras bok
4.Esra er et apokryfisk skrift, skrevet i store deler på hebraisk og datert til ca.100 år f.Kr.og senere. Sitatet vi finner interessant her, er fra den hebraiske delen som også er blitt funnet blant dødehavsrullene. Her leser vi: "Dette er de 10 stammer som ble ført bort som fanger fra sitt eget land i kong Hoseas dager, disse stammene som Salmanassar, assyrer kongen, førte bort og drev til den andre siden av Eufrat. Derfra ble de ført til et annet land. For de hadde rådslatt med hverandre og blitt enige om, at de ville vekk fra hedningene og fare til et land langt borte, der mennesker ikke hadde vært før, for at de kunne holde de lovene som de ikke hadde holdt i sitt eget land. Og de dro inn i den trange dalen der Eufrat-elva går. For Den Høyeste gjorde under for dem: han holdt tilbake alle elvekilder til de alle var kommet over. (Fulgte de elven nord over?) Og gjennom det landet var det en lang vei å gå, en ferd på halvannet år (!). Og strøket kalte de Arsareth (i den syriske utgaven står det: Arsaph)."
Josephus, jødisk historieskriver fra første århundre etter Kristus skrev; "de ti stammene har til nå vært bortenfor Eufrat, og er et enormt menneskehav som ikke kan telles (Bok XI kap.5,2 om Antiquitates Judiea). Altså er det på denne tid de aller fleste begynt å bevege seg, men mange var trolig dratt herfra for lenge siden. Området Josephus her identifiserer, må romme en masse mennesker og værebortenfor elva. De er trolig ikke blitt igjen i det persiske riket (jmf.Esters bok).Landene som da gjenstår er Tyikia og Armeniaområdet. Men ifølge Esras bok gikk de i 1,5 år, så noen må ha nådd lengre enn det.
Hva vet vi om folkene som levde her på denne tid?
Flere århundre f.Kr. blir et folke slag nå sitert som Gotoner. Grekeren Poseidonios (1.århundre f.Kr.) kalte dem for keltoskyter. Senere grekere kalte dem for Galater eller Kelter. Skyterne var et folk som bodde nord og øst for Svartehavet og var et kjent folk i grekernes og persernes tid, da de stadig lå i konflikt med disse, men skyterne var et samlebegrep på mange folkeslag. De kalte seg ikke selv skytere. Store grupper blant dem kalte seg for Gotæ.
Gotene eller "Getæ" var monotheister, forteller Herodot. De trodde på en eneste sann Gud, og det var utenkelig for dem å lage noe slags bilde av ham.
Skyterne ble av semittene kalt Iskuza eller Asguza. Var de egentlig fra Guzana? (Gosan) hvor en stor del av Israelittene utvandret fra? Folket Sakazuna er nevnt av Plinius. Det er kjent i dag at Saxernes hjemland lå i disse strøk. Noen har hevdet å trekke navnet Isak ut av Saxons-Sacceerne, hvilket ikke er helt usannsynlig. Perserne kalte skyterne for Sakæere. Plinius nevner det samme, og Ptolemaios nevner et skytisk folk kalt saxoner. Gud sa til Abraham:"I Isak skal det nevnes deg en ætt." Dr W.Holt Yates ved Yale-universitetet er ikke i tvil:"Ordet Saxons er utledet av "sønner av Isak" ved at for bokstaven I er falt bort".
Osserne levde også i dette område, flere historieskrivere har opp gjennom tidene beskrevet dette folket (Osser, Asser, Jossi osv). Noen kjennetegn på disse er at de ofret dyr og smørte blod på alteret. De hadde en tordengud ved navn ELIas. Øynene var blå eller brune. De hadde alle slags hårfarge, også brygget de øl.