Samfunn
Anders Helge Myhrens diverse...
Som formann i 10 år, fra1994 til 2005, vil jeg gjerne vise noen bilder fra den tiden....
Her er et bilde av bygningen til Arendal Blå Kors. Dette huset ble kjøpt av avholdslosjen i 1934. Det har siden blitt bygget på, helt bak ser du et glimt av Hybelhuset Gerhard.
Arendal Blå Kors ble stiftet i 1917 av skipsreder Jørgen P. Jensen. I begynnelsen leide foreningen lokaler, og den bygningen står på den andre siden av vestregate.
***
Jonn Reidar Kristensen har brukt mye tid på politikk og frivillig, kristent arbeid. Lørdag fikk han kongens
fortjenestemedalje for innsatsen.
I mange år har han også vært formann i Arendal Blå Kors., fra 1985 til 1995.
Jonn Reidar Kristensen
***
Her ser vi noe av inngangspartiet til Blå Kors bygget og det er en del av kafeen vi ser. Kafeen fikk navnet: "Kafe Tabben," oppkalt etter Odd Tabben Kleivene. Åpningen av kafeen skjedde lørdag, 6. januar 2001.
En del av interiøret i kafeen fikk vi fra den gamle kafeen på rutebilstasjonen. Takk til dem. Vi kjøpte også billig en del stoler og bord av Victoriakjelleren, som var en pub i nærheten. Vi fikk også stoler og bord fra Arilds Motorsenter i Froland. Takk også til dere.
Desuten fikk vi en del farget glass hos Ekra Glassmester i Østregate. Takk.
Her står vi på kanalplassen og synger og vitner, og jeg tror at året er 2003.
Fra venstre Anders Helge Myhren og Sølvi Nilsen.
Her er enda et bilde fra kanalplassen. Dette bildet er tatt i 2004.
Fra venstre Anders Helge Myhren, Sølvi Nilsen, Hans Erik Haldorsen, Yngve Stiansen.
http://www.godtube.com/view_video.php?viewkey=681f...
Takk o Jesus - Anders Helge Myhren
http://www.godtube.com/view_video.php?viewkey=4634...
Evig Fader, veldig Gud - Yngve A. Stiansen
En av de mest trofaste i Blå Kors Arendal, og også i Kafe Tabben, var Anne Lise Johnsen. Hun utstrålte kjærlighet til sine medmennesker, som gjorde at Kafe Tabben ble et yndet samlingssted for mange. Her var hun daglig leder i noen år, og i dag er hun hjemme hos Herren.
Filadelfia
Det var en gledens dag i menigheten Filadelfia, da de kunne åpne et nytt radio-studio. Menighetslokalet var den gang på Hylleveien. Og radioen kalte de for Radio Godt Nytt. Åpningen av nytt studio skjedde i 1988. (Ca.)
Siste nytt er at Radio Godt Nytt ble avviklet 1.1 -2010.
Her er et sjeldent bilde, da menigheten Filadelfia markerte sitt 60 års jubileum. Over 200 mennesker var til stede. Til jubileumsfesten var samtlige tidligere forstandere i menigheten invitert. Fire av dem hadde mulighet til å komme, noe som ble satt stor pris på av den feststemte forsamlingen. Her ser vi fra venstre: Jan Berg, Rolf Håkonsen, Roger Skaug, Henry Bratteli og Trygve Lie. http://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Arendal
***
Sentrum-Menigheten
Den nystartede Sentrum-menigheten i Arendal i sine nye lokaler i City-gården ved torvet i Arendal. Lokalet gav plass til 300 mennesker.
Dette bildet er tatt i november 1990.
Sentrum-menigheten sluttet ca. 1995.
På bildet ser du tidligere pastor i Frikirken i Arendal , Oddvar Moi og pastor Helge Kolflaaath i Sentrum-menigheten.
Noen år senere flyttet Moi, og ble etter hvert prest i Den Katolske Kirke.
Bo og omsorgssenter
Dette er noen av de flere hundre frivillige som jobber på dugnad for de eldre. Dette bildet er tatt på den tiden Plankemyra Bo og Omsorgssenter sto ferdig. Her er de samlet til dugnadsmøte utenfor det gamle rådhuset.
Bildet er vel tatt i år 2000?
Myra
Åse Watne var hele Myras søndagskolelærer. Hun har undervist tusenvis av barn i gjennom et langt liv. Hun fikk også kongens fortjenestemedalje.
Idag er hun hjemme hos Herren.
***
Familien Myhren. En slektoversikt.
Myhren-familien er så heldige at det er utgitt en familie-bok som går tilbake mange slektsledd. Det er Inger Marie Myhren (Knutsen) som har gitt ut denne boken og som de fleste familiene i slekta har hjemme i bokhyllen. Opplaget på over 800 bøker er nesten utsolgt!
Bildet over: Ole Andreas Andersen Myhren
Min oldefar på fars siden.
Bildet er tatt i 1906
Bilder over: Marthe Johnsdatter
Min oldemor på fars siden.
Bildet er tatt i 1906
Mine olderforeldre fikk 11 barn.
Ole Andreas Andersen Myhren og Marthe Johnsdatter med sine barn: Martha foran. 1. rekke fra venstre: Gunerius, Ole Andreas.Peder, Jakob (med sløyfe), Ole Andreas. 2. rekke fra venstre, Inga, John, Anders, Gunhild. Lars, Thora.
Bildet er tatt i 1906.
Øvermyra
Her er et bilde fra Øvermyra. Det er fra den eiendommen flesteparten av den barnerike Myhren-familien kommer fra. Bildet er vel tatt ca. 1910.
En del av slekta kommer også fra Myrene.
Her er mine besteforeldre på fars siden, Anders og Inger Myhren. De fikk 10 barn sammen.
Mine oldeforeldre på mors siden. Karen Helene og Hans Hansen.
De fikk 3 barn sammen, en jente og 2 guttetvillinger, Hans og Jakob.
Mine besteforeldre på mors siden, Helga og Jakob Hansen.
De fikk 5 barn sammen.
Skrevet av Anders Helge Myhren
Her skal det inn historier og bilder, gammelt og nytt. Det er mange som skriver dikt, tar bilder og skriver dagbøker, men det kommer sjeldent videre. Nå har mulighetene kommet gjennom nettet, ta kontakt dersom du vil formidle noe....
Her er gården Amjørnsplass, som Oskar Westlund besøkte hver søndag og hvor min far er fra. Dette bildet er vel tatt ca. 1930.
Bockhus
Hvis det å bli kjent er noe mål i seg selv, så kunne jeg godt ha ønsket å bli kjent for noe annet enn en geitebukk.
Det var nemlig tilfelle, da avisen Agderposten fikk vite at undertegnede hadde en bukk stående hjemme. Da den i tillegg var grei til å gå turer med, var suksessen et faktum. Her ser dere to av bildene som ble tatt og som kom i avisen, og som gjorde Anders Helge Myhren kjent en stund over hele Arendal og omegn.
Mange ganger senere har jeg fått spørsmål angående geitebukken min. Men det var egentlig min bror, Svein, som eide bukken. Men da han flyttet til Stavanger ble jeg den nye eieren.
Spørsmålene var, om bukken levde enda, og om hvordan det var å gå turer med den? Jeg svarte etter beste evne, og hver gang var jeg litt brydd over oppmerksomheten. Men nå er historien tydeligvis glemt,og nå er det jeg selv som gjenoppfrisker historien. Dette bildet er tatt i slutten av -60 tallet, tror jeg.
Bockhus og meg
Mongstad
Tekst og bilder av Anders Helge Myhren
Alle kjenner til Mongstad utenfor Bergen. Men på begynnelsen av -70 tallet var Mongstad bare et navn for de fleste, og det var bare noen få gårdsbruk der på halvøya. De livnærte seg mest av sauedrift. Det som er litt interessant i den forbindelse, var at gårdeierne fikk arbeid på Mongstad som vakter på området. De fleste av dem måtte legge ned gårdsdriften, og en del av gårdene ble også revet. Jeg kan huske de var kledd i uniformer med hvitskjorte og slips, og holdt orden på inn og utkjøringen på Mongstad. Det var en bom der ved vakthuset, hvor de holdt til, og bommen ble heist opp og ned i takt med biltrafikken. Unntaket var om natten, fra kl. 22.00 til kl. 06.00. Da var bommen stengt.
Jeg var så heldig å få jobb på Mongstad-raffeneriet helt fra starten. Vi kjørte ut steinmasse fra enorme underjordiske haller, som det idag er fyllt av råolje, ferdig til å raffeneres til bensin. Jeg kan huske at i 1973 tjente jeg 17,- kroner timen i Arendal, da som kontorassistent på Pusnes Mek. Verksted, Tromøy. Da jeg senere reiste til Mongstad, og fikk arbeid i tunellene, fikk jeg en timelønn på nesten det dobbelte, 32,- kroner!! Men det verdt å merke seg, at de som kjørte hele tiden i friluft, hadde bare litt over halvparten av timelønnen!
Under dette stykket kommer det en del bilder fra den tiden: Et bilde er tatt av undertegnede i 1971. Det er naturlig nok The Rolling Stones og The Beatles perioden som inspirerte meg til å la håret gro. Dette bildet er tatt på Pusnes Mek. Verksted, like før jeg sluttet jobben og tok klasse 2 lappen i Asker utenfor Oslo og 2 år senere reiste jeg til Mongstad.
Dersom noen er interessert , så tok jeg lappen p.g.a. transportselskapet Myrvang på Tromøy. Selskapet hadde noen trailere som de kjørte med daglig, rett forbi kontor-vinduet mitt, og der satt jeg og skrev på skrivemasinen. Se bildet! Det frie livet til sjåførene tiltalte meg, og jeg ble blank i øyene bare jeg så et trailerlys!! Jeg ble senere noe kurert, da jeg ble med en av bilene og overnattet i Larvik. Etter en søvnløs natt, så syntes jeg ikke trailerlivet var like forlokkende lenger. Men det gikk jo an og kjøre andre former for transport, og da tok jeg det nødvendige sertifikatet på den tanken. Og det har jeg aldri angret på. Det ble faktisk over 25 år bak rattet til Nettbuss Sør i Arendal.
Idag i 2009, kjører jeg for Arendal Kommune, som minibussjåfør. Alderen? Ja, den har jamen passert 61 år!
Epilog
Da jeg reiste til Mongstad var det for å tjene penger, for lønnen der var omtrent dobbel så stor som det jeg hadde i lokalmiljøet. På den tiden var jeg veldig interessert i hest! Og det var faktisk hovedgrunnen til at jeg reiste. Min plan var å bygge ut uthuset hjemme og kjøpe meg en ridehest. Så tenkt så gjort.
Etter 1 års tid flyttet jeg tilbake, og med hjelp av min bror, Svein, bygget vi ut uthuset og om jeg må si det selv, det ble veldig bra. Hesten kjøpte jeg i rideklubben på Birketveit, Fevik. Det var et kjøp som jeg raskt angret på! Hesten var vant til å gå rundt i ring i ridehuset, og det viste seg at når jeg ridde hesten ute, og kom til et jorde eller en annen åpen plass, så ble det bom stopp. Da ville den bare en ting, nemlig hjem til stallen igjen. Jeg var en forholdsvis uerfaren rytter, og jeg mestret ikke den store hesten, som var en fullblods vallak fra Holland. Heldigvis så hadde jeg bare betalt halvparten av prisen, for jeg skulle ha hesten en stund på prøve. Og min hestedrøm varte i nøyaktig en uke! Da leverte jeg hesten tilbake, og pengene jeg hadde betalt havnet atter i min lomme.
Siden den gang har jeg hatt diverse kalver, okser og kviger der, og til og med en geitebukk har bodd i uthuset. Etter noen år så ble rommene bygd om til et treningssenter til min sønn, Øystein, men da han flyttet til Oslo, gjorde jeg om bygningen til garasjer til de 2 bilene mine. (Den ene bilen tilhørte forresten min kone!)
Men nå kommer jeg til det jeg egentlig hadde på hjertet. Da jeg startet Evangeliekirken Arendal har jeg hele tiden manglet et kontor, et webradio studio, og et webtv studio. I disse dager har jeg gjort ferdig et av rommene i det nå omtalte uthuset til kontor og radio studio. Dette har jeg gjort for en forholdsvis billig penge, da mesteparten allerede var gjort i mine hestedager! Så jeg tror at den egenlige grunnen til at jeg fikk så lyst til å reiste til Mongstad, var at jeg engang skulle bruke bygningen til det Gud hadde tenkt, nemlig et senter i Herrens tjeneste! Men det skulle gå enda 8 år før jeg fikk den gleden og ta imot Jesus som min Herre og frelser.
Når Evangeliekirken Arendal engang er blitt stor nok til at medlemmene kan kjøpe sitt eget menighetslokale,skal jeg flytte studioene til det nye menighetshuset.
1971
1973
Her har jeg fotografert bedehuset på Mongstad. Det er langt til Mongstad, Bergen fra Arendal. Det er over 50 mil dit, på tildels kronglete veier.
Her har jeg tatt et bilde over fjellet til Bergen.
Her er det et fint oversiktsbilde over industriområdet. Dette bildet er tatt i 1973. På den andre siden ser du Lindåshalvøya.
Norsk Hydros industriområde på Mongstad
Hele området er på 7.000 mål, og ligger i Lindås og Austrheim kommuner. Stortinget godkjente i 1971 Norsk Hydros industriplan for Mongstad. Første del i utbyggingen er et oljeraffeneri, som disponerer 900 mål.
Oljeraffineriet bygges av Rafinor A/S & Co.. som eies av Norsk Hydro (60%) og Norsk Brændselolje(40%). Anleggsarbeidet begynte våren 1972. Raffineriet vil bli satt i drift i 1975. Årskapasiteten blir fire millioner tonn råolje, blant annet fra Nordsjøen. Produktene blir bensin, dieselolje, nafta, jetdrivstoff, fyringsoljer, petrolkoks og svovel.
Fra 1973:
Mongstad ligger på Lindåshalvøya i Nord-Hordland. I slutten av inneværende år regner man med å ha 1500 mennesker sysselsatt på anlegget, muligens 1700.
For å komme inn på anlegget fikk vi et adgangskort. Dette er skrevet ut den 12. juni 1973. Da jeg under en sommerferie, kom tilbake til Mongstad i 2005, kom jeg naturlig nok ikke inn på anlegget. Men jeg fikk snakket med et hyggelig kontor-personale på utsiden, og der mintes jeg et lønnsomt, men strevsomt år på Mongstad. Da hadde jeg ikke vært der på 32 år!!
Vakt på Mongstad.
Her er vi inne i selve "hjertet" av Mongstad. Her er vi tidlig inne i bygge- prosessen vedrørende oljeraffineriet.
Her er min kjære Ford Corsair foreviget sammen med dumperen jeg kjørte. Det var en del vedlikehold på begge bilene, som tok noe av min tid. Jeg kjørte 12 timers skift, fra kl. 06.00 om morgenen til 06.00 om kvelden.
Her ser du inngangen til de enorme hallene langt nede i fjellet. Det sies av vi hadde havet over oss da vi var på bunnen. Ikke så rart at vi tjente godt under slike arbeidsforhold, men jeg trivdes!
Etterhvert ble det sveiset sammen store oljetanker, som noe av råoljen skulle samles i, men under var de ferdig utsprengt hallene, som inneholdt mye mere råolje.
Det var mange forskjellige selskaper som arbeidet der, men alle hadde like biler som kjørte ned i tunellene. De het Kockum dumper.
Slik ser det ut på Mongstad idag. Det er 35 år siden jeg var der.
Vi kan vel ta med dette bildet også. Merk: Ikke noe av dette er mitt verk, jeg jobbet under sjøen i bakgrunnen!!
I 1987:
Vi får en ny pengeverdi, 1 mong, (tilsvarende 3.8 milliarder kroner), etter at Statoils overskridelser på Mongstad blir kjent. ( 25/9)
http://www.80tallet.no/87/
Mange av bildene og sjåførhistoriene er hentet fra boken:
"Fra damp til diesel." ADS - ATS - NETTBUSS SØR
1857 - 2007
150 ÅR I SAMFERDSELENS TJENESTE
Dette er den virkelig gamle rutebilstasjonen fra 1950 tallet. Den sto på Kanalplassen, og jeg kan huske den, såvidt!
På Kanalplassen kan vi se det gamle politihuset på høyre side.
I dag heter selskapet Nettbuss Sør, og hele selskapet er kjøpt opp av staten.
Men selskapet har hatt 4 navn:
ADS (Arendals Dampskibssselskab)
ATS (Arendals Trafikkselskap)
Aust Agder Trafikkselskap
Nettbuss Sør
Her er et sjeldent bilde fra rutebilstasjonområdet. Dette bildet er tatt rett etter at sandenområdet ble fyllt opp av, ja, sand. Før rutebilstasjonbygningen ble reist, så ser vi at noen av rutebilene allerede hadde tatt i bruk området til sin holdeplass.
Dette er den rutebilstasjonen vi alle kjenner. Dette er bygningen vi alle har et spesiellt forhold til, og "alle" tok bussen på 1960, -70, og -80 tallet!!
Dette bildet er tatt omkring 1980.
Men det er utrolig vanskelig å finne bilder av rutebilstasjonen. Prøv selv!
Trafikksjef Daniel Hansen med kongens fortjenestemedalje. Han fikk medaljen for sin innsats for busselskapet og for Norges Fotballforbund.
Gamle "Dampen" på Strømsbu, hvor busselskapet holdt til før, ble solgt.
I dag er det en kolonialbutikk som holder til i verkstedshallene.
Dessuten holder yrkeskolen til i de gamle vaskehallene.
Selve eiendommen er overtatt av O.G. Ottersland.
Her ser du oppstillingsplassen fra gamle "Dampen" på Strømsbu. Som du ser, så er det lite plass, og bussene sto tett. Ingen av disse bussene eksisterer nok idag.
Disse bussene sto på gamle Dampen på Strømsbu, og bildet er tatt i 1977.
***
Dette bildet er fra den beste tiden min på ATS. Gullalderen for meg varte fra 1975 til 1990.
Men jeg kjørte "på Dampen" fra 1975 til 2005, riktignok avbrutt av noen år med skolegang.
Men det ble for meg som mange andre, og som Daniel (trafikksjef Daniel Hansen) pleide å si når noen sluttet i selskapet: "Han kommer nok igjen!!"
***
Dette bildet som er fra 1976, er tatt i Oslo på Ekebergsletta. Jeg kjørte noen Start lag, hvor ett Start-lag kom til finalen, kan jeg huske. Det var juniorlaget. Bussen jeg kjørte var helt ny, og jeg kan enda huske at nummeret på bussen var nr. 20. Bussen gikk forøvrig i mange år på ruten Arendal-Risør.
Jeg vil gjerne ta med busspassasjeren Kjell Normann Lundstrøm. Han var en gledesspreder, og var ofte med i bussen noen timer på ettermiddagene. Arbeidsdagen ble alltid hyggelig når han var med!
***
Per Espen var direktør 1986-88. Han var meget framtidsrettet. Han var ansatt i en kort, men svært hektisk periode med bl.a. bygging av nytt anlegg i Moland Park, oppstart av flybussen og oppstart av Sørlandsbussen. Espen fikk så et tilbud om å komme tilbake til sin tidligere arbeidsplass, Bertel O. Steen, og foretrakk da dette.
Den første dobbeldekkeren i rute i Norge ble satt inn på Sørlandsekspressen i 1988. Her er bussen fotografert utenfor selskapets anlegg i Moland Park.
Sjåførhistorier
Ti kroner per drittsekk.
Seint en kveld var det kommet om bord i Tromøybussen en noe bedugget passasjer, gretten og sur. Han ropte i en sarkastisk tone til sjåføren: "Hvor mye koster det å kjøre med denne møkkabussen din?"
Sjåføren var rask i replikken, og svarte, "Vi pleier å ta ti kroner per drittsekk!"
Da rusla passasjeren slukøret på plass.
Hendt på Porsgrunnbussen
En av våre eldre sjåfører kjørte Porsgrunnbussen, forteller Daniel Hansen. Dette var før den nye E18 kom, og i nærheten av Sørlandsporten kom sjåføren uforvarende opp i en diger hump i veien. Dermed fikk samtlige passasjerer et kraftig hopp opp mot busstaket. Sjåføren følte seg pinlig berørt, stoppa, snudde seg mot passasjerene og sa: "Dersom alle er kommet vel ned igjen, tror jeg at vi kjører videre," - Da måtte alle le, og situasjonen redda.
Løvetann
Løvetann er som en glitrende sol,
den stråler om kapp med alt det som gror.
Den står der så stolt, så verdig og flott,
og ønsker og dele sin skjønnhet med oss.
Men ugress er stygt det skal lukes vekk,
og ikke få plante sitt frø i vår hekk.
Men neste år er den atter tilbake, på samme sted ved hus og i hage.
Den lar seg ikke knekke om ingen vil ha den,
men kommer igjen med sin prakt og sin plage.
Vi skulle ha vært en løvetann lik,
den reiser seg opp tross motstand og svik.
For vi er alle no` helt spesiellt,
selv om vi føler oss liten og glemt.
Evelyn Myhren (1993)
***
Min tante
Kjære tante Marte.
Du er verd en masse roser
derfor sender jeg no`n strofer.
Hjertet ditt det er av gull,
alltid smilende og snill.
Omsorgsfull og god du skinner
og gir meg så fine minner.
Evelyn Myhren
Kraftfullt
Jeg så henne på Kilden i november,
hun sang så kraftfullt og vakkert,
med rødmende hals og med blussende kinn.
Jeg tenkte på henne...
som en fødende kvinne!
Anders Helge Myhren (1986)
Jeg ser
Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser, jeg ser...
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Sigbjørn Obstfelder
Summen av Guds ord = Sannhet
Gjør ikke verden deg for tung, du er kun en gang ung!
H.C. Andersen
Hold hodet kaldt
og bena varme
og putt ikke for mye i dine tarme!
Ordspråk fra Myra/Arendal.
Oppbevaringsboks:
I dag kan vi i langt større grad enn før bruke nye hjelpemidler i forkynnelsen. Det dukker stadig opp nye ting: Projektor, web-radio, web-TV, web sider, video, støtte en TV-kanal, støtte innfødte misjonærer o.l. Alt dette var helt ukjent for bare 40 år siden!
Det er også fint om du kan skrive om åndelig emner i lokalavisen. Jeg tror at de fleste stykkene du skriver kommer inn i lokalavisen. Skriv ikke for langt. Du kan foreksempel også ta opp emner som andre har skrevet om tidligere, og dersom du henviser til den artikkelen, så er det stor sannsynlighet at din artikkel også kommer inn.
For lite Guds ord og fundamentet blir borte
1. Det er dessverre mange som tror at det er lovsang og underholdning som er løsningen for vekst i menigheten. (Tilbedelse er noe annet) Men sang og underholdning kan ikke erstatte Guds ord. Det er bare Guds ord som kan frigjøre og hjelper mennesker til tro og helliggjørelse. Hva skjer når Guds ord blir borte? Da vil vi før eller senere få et kollaps i menighetene.
- Årsaken til at vi kan få en kollaps er at mange evangeliske menigheter slutter å forkynne det som er selve fundamentet for vår tro. Pastorene liker ikke å fokusere på synd. Derfor får heller ikke korset og Jesu forsoning noen sentral plass i forkynnelsen. I stedet for å gi et budskap om tilgivelse, kommer pastorene med et terapeutisk budskap der det fokuseres på det positive i mennesket,
.Det er mange som tror at problemet bare vil bli større framover fordi det er «manglende teologisk tyngde i ungdomsarbeidet». Dette er synspunkter som har blitt hevdet før, og som bør tas på fullt alvor
Men problemet er i dag, som før, og få barn, ungdom og eldre til å komme og høre sann forkynnelse Da er det istedet lett å ty til underholdning og hente inn kjente personer o.l. for å få det til. Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er lett i dagens Norge å få folk interesserte i Guds ord, og tale for tomme stoler er jo heller ikke særlig interessant.
For mye
Et annet eksempel er når pastoren taler til menigheten hver onsdag og søndag formiddag. Dersom resultatet hadde vært at tilhørerene gikk ut etterpå og underviste andre i det de lærte, hadde det ikke vært noe problem. Men....
Jeg husker jeg som nyfrelst var i Sarons Dal og hørte 2 taler hver dag i en uke, pluss lovsang, vitnesbyrd m.m. Til slutt klarte jeg ikke å få med meg hva predikantene sa, jeg hadde fått for mye stoff inn og ikke noe hadde kommet ut! Resultatet var åndelig forstoppelse av Guds ord lenge etterpå. Det er viktig at vi flytter talestolen ut til arbeidsplasser og virksomheter, og redusere møtene i menighetslokalene til maks 1 gang i uken. Jesus er vårt forbilde i alt vi tar oss fore, Han var ute der synderne var.
Det er mange måter å tale på fra en talerstol.
Jeg personlig synes det er best når en taler fra noen skriftsteder, og så holde seg til dette emnet.
3. Det som har vært endel brukt av talere i de 27 årene, som jeg har hørt på, er følgende: Taleren, begynner med et skriftsted, og så fortsetter man med noen "passende" humoristiske bemerkninger, slik at menigheten kommer i "godlune." Så fyker tankene både hit og dit, noe som evangelisten mener er, "at da er han i ånden." Det er han jo selvfølgelig ikke. Det blir bare forvirrende å høre på. Dette er det mye av, ikke minst på de kristne TV-kanalene. Seerne kan da umulig sitte å høre på alt dette i timevis! Man får lyst til å rope," Kom til poenget, mann!!"
4. Det som også er vanlig idag, er de predikantene som øser ut sine opplevelser med Herren gjennom et langt liv. De forteller fra sine mange reiser i Russland, China, Sør-Korea o.s.V. Det er jo ingenting galt i dette, men når disse historene tar mesteparten av talen, blir det liten tid igjen til Guds rene ord.
5. En annen måte som noen har for vane, er at de bruker mesteparten av tiden til å forsøke å overbevise forsamlingen, at de må yte mere i menigheten og ute blant folk. Det er sikkert riktig det vedkommende sier, men det hjelper jo så lite! Det er og blir bare ca. 10 % av forsamlingen som deltar aktivt i kristenlivet.
6. En viktig påminnelse: a. Du må vite hva du skal snakke om!
b. Du må få sagt det!
c. Når du har sagt det du har på hjertet, da må du stoppe!
7. Hva er da riktig av oss å gjøre, når vi skal utlegge bibelen? Jeg er ikke i tvil om at ved å undevise slik som Derek Prince gjør det, ved å holde oss konsentrert til Guds ord og enda mere, bruke hans videoer og bøker, da blir det garantert velykket. Hvorfor ikke gi deg selv en sjanse til å forsøke dette!
Hvordan skal vi legge opp møtene?
Det er selvfølgelig slik at ingen møter er like, men når vi først har muligheten, bør vi legge opp møtene på denne måten:
a. Innledning med sang og noe vers fra skriften, be for samværet.
b. Vise undervisning av Derek Prince eller andre forkynnere på storskjerm, Undervisningen bruker å ta ca. 20 minutter.
c. Sang og vi går igjennom det vi har hørt. Spørsmål? Kollekt.
d. Avslutning, med tunger, tydning, profetier, frelseinnbydelse og bønn for syke. Det er viktig at hele menigheten skal få delta dersom de har noe å bringe til oss andre!
e. Sang og informasjon.
Uken etter vil vi ta tak i det vi hørte forrige uke, og så la Derek Prince fortsette undervisningen fra samme emnet eller et annet emne. På denne måten er vi ikke prisgitt en innleid forkynner, eller en pastor som umulig kan gi menigheten god nok ånderlig mat gjennom hele året.
Det kommer jo også god forkynnelse fra andre bibeltro forkynnere på video, som du kan bruke.
Det er klart at det er pastoren som skal binde det hele sammen, men vi må hele tiden være åpen for de tekniske framskrittene som er, når det gjelder bibelundervisningen. Et godt eksempel er at det er stor forskjell på å se en 5. divisjonskamp i lokalserien i fotball, kontra å se en engelsk eliteseriekamp! Så stor forskjell kan det være mellom norske pastorer og foreksempel bibellærer Derek Prince.
Skal vi ikke være interessert i å lytte til den beste undervisningen?
Jeg kan godt huske Ludvig Karlsen, lederen av Evangeliesenteret. Da han som nyfrelst i menigheten ble sittende i 14 dager å se på menighetens bakhoder, tenkte han følgende: "Dette kan jeg ikke være med på, det må da være noe jeg også kan brukes til?" Det er nok mange som føler det som han.
Nå skal det i rettferdighetens navn også sies, at de fleste som er tilknyttet en menighet i Norge er fornøyd med tingenes tilstand. Det er viktig for dem å ha en plass å gå til under julehøytiden, o.l., for ikke å snakke om barna som skal bli døpt og konfirmert i kirken. Og i tillegg kommer bryllup og begravelser. Summen av alt dette gjør, at de fleste sier som så: "Det er jamen godt vi har noen som kan gå på menighetsmøtene og ta seg av problemene der."
Men det største problemet i de lutherske, katolske, og enkelte frimenigheter er imidlertid, at de ikke har noe form for omvendelse i kirken. De tror tydeligvis at bare de er døpt som barn og konfirmert så er alt i orden. Men det er det jo ikke! Disse ritualene i kirkene har ingenting med frelse, og "bli født på ny" og gjøre. Jesus sier mange ganger: "Omvend dere og tro på evangeliet, så skal du bli frelst." Altså et bevisst standpunkt som kalles omvendelse, og så kommer troen av forkynnelsen. Så følger dåp i vann og dåp i Den Hellige Ånd, med tunger som tegn. Slik er det bare...
Frelsesbønnen er veldig viktig. Dersom en kommer til deg for å bli frelst, hva vil du gjøre da? Jo, gi han frelsesbønnen. Han kan be etter deg: "Kjære Jesus, jeg vil bli kristen og et Guds barn. Kom inn i mitt hjerte, tilgi mine synder. Takk at du døde og sto opp av graven for min skyld. Takk for at Den Hellige Ånd kommer inn i mitt hjerte nå! Dersom vedkommende bad denne bønnen så er han frelst..
Dersom du ikke gjør dette, blir problemet følgende: Dersom prestene ikke taler om omvendelse, så kan ikke menneskene "bli født på nytt." Idag vet de fleste mennesker svært lite om bibelens lære, og derfor er det ekstra viktig at de får høre en klar tale om evangeliet av prestene. Slik at de ikke blir overrasket over hvor de havner etter døden. Dette er svært alvorlig.
En annen sak er den, at folk flest har sluttet å gå i kirken. I de katolske kirkene, foreksempel i England, står de fleste kirkene tomme, og folk flest lever slik de ønsker det. Slik har det også blitt i Norge og i de lutherske menighetene.
Tankekors:
Dersom en menighet er gammel og har 300 medlemmer, så er det ca. 30 voksne som er aktive. I nyetablerte menigheter er naturlig nok andelen noe større.
I de siste årene har det blitt vanlig at menigheten lønner ledere og arbeidere, slik at medlemmene slipper å å bruke fritiden sin til å arbeide i menigheten.
Det er heldivis en stor vekkelse i store deler av verden idag. Jeg kan nevne China, Afrika, Sør-Amerika, tidligere Sovjetunionen, sør-Korea. I det siste har muslimene i de arabiske landene fått høre evangeliet gjennom sattelittkanalene, og en frigjørelse av kvinnene er vel det vi vil se først!